• Henry Rice i Atlanta er blant dem som nå må betale uvant mye for bensin, men han går fremdeles med Obama-T-skjorte.

    FOTO: David Goldman

Bensinprisen fyrer opp amerikansk valgkamp

Lavinntektsgrupper vender presidenten ryggen. Grunnen er rekorddyr bensin. Republikanerne øker kritikken.

Newt Gingrich lover at bensin ikke skal koste mer enn 2,50 dollar for en gallon (3,8 liter) om han blir president. Han har gjort bensinprisen til sin hjertesak i et desperat forsøk på å komme på offensiven.

Bensinprisen er blitt en het sak i valgkampen, men den har så langt ikke flyttet velgerne. Med unntak for en gruppe: De som tjener mindre enn 50 000 dollar i året.

I en måling i The New York Times /ABC News gjort frem til 11. mars sa 41 prosent at Obama gjorde en god jobb, mens 47 sa han gjorde en dårlig. I den lave inntektsgruppen, de som tjener mindre enn 50 000 dollar i året (ca. 290 000 kroner), er det åtte prosentpoeng færre som mener presidenten gjør en god jobb. Blant dem med høyere inntekt er det mindre eller knapt noen endring. I de laveste inntektsgruppene sier halvparten av dem som svarer i meningsmålingen, at de høye bensinprisene tærer på økonomien deres.

Fattige henger etter

Økonomiske eksperter frykter at man nå ser at de med lavest inntekter ikke føler at den økonomiske oppgangen når dem.

Mens bensinprisene ser ut til å ha liten eller ingen betydning for folk med høyere inntekter, slår den hardt inn blant de fattige.

En amerikansk president må regne med å få kjeft for de høye bensinprisene. Slik har det vært i mange tiår, men det er lite vedkommende kan gjøre med dem. Dagens høye bensinpriser i USA skyldes blant annet krisen med Iran, det skyldes ikke minst også en økende etterspørsel etter olje fra land som Kina og India, understreker økonomer.

Skylden på Obama

De republikanske presidentkandidatene kappes om å gi presidenten skylden for bensinprisene.

Newt Gingrich går lengst og lover 2,50 dollar pr. gallon, mot dagens 3,83 dollar. Han vil åpne for boring overalt på statlig eid land og beskylder Obama for å være i lommen på miljøbevegelsen.

Gingrich løfte tilsvarer en literpris på 3,70 kroner mot 5,70 kroner med dagens bensinpris og dollarkurs. Hvor mye garantien hans virkelig er verdt, er uvisst.

Gjennomsnittsprisen i USA på 3,83 dollar pr. gallon er betydelig lavere enn i de fleste andre land. Likevel er det nå bare et lite stykke igjen til prisrekorden fra juli 2008.

Hamrer løs

Mitt Romney har ikke kommet med spesifikke prisløfter, men lover lavere bensinpriser fordi han i likhet med sine republikanske konkurrenter vil øke den innenlandske oljeproduksjonen i USA.

– Grunnen til at de høye bensinprisene delvis er Obamas ansvar, er at han ikke har delt ut nok lisenser til å lete etter og produsere olje, sa Romney.

Obama forsvarer seg med at en må mange år tilbake i tid for å finne mindre import av olje til USA enn i dag.

Men dette er ikke gjort i en håndvending. I en tale i helgen understreket presidenten at løsningen blant annet ligger i å produsere biler som bruker mindre bensin og i større grad gå over til biodrivstoff.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Primærvalget

Mitt Romney tok en 
suveren seier i republi-
kanernes nominasjonsvalg søndag i Puerto Rico.

Ettersom man minst måtte ha 15 prosent oppslutning for å få landsmøtedele-
gater, stakk Romney av med alle 20 delegatene.

Øya har i tillegg tre utpekte delegater. To av disse 
støtter Romney, én 
Gingrich.

Illinois holder primærvalg i dag. Mitt Romney leder med mellom 4 og 9 
prosentpoeng på 
Rick 
Santorum i de siste målingene. Delstaten har 69 delegater på partilandsmøtet.

Vippestat-simulatoren

Viktige datoer

Tirsdag 6. november

Amerikanerne går alltid til valg første tirsdag etter første mandag i november.

17. desember

538 representanter fra deltstatene møtes til Electoral College første mandag etter andre onsdag i desember for å utpeke USAs president.

3. januar 2013

De nyvalgte kongressmedlemmene inntar sine kontorer.

20. januar 2013

Presidenten innsettes.

Presidentene

Disse 43 vant valget

USAs 43 presidenter er en variert forsamling av bønder, generaler, jurister, oppkomlinger og rikmanssønner. Her er de alle sammen, både han med minst én kule i kroppen etter diverse dueller og han som døde av sin egen innsettelsestale.

Siste nytt