Presidentvalget er bra for business

Flere ganger i uken sender valgkampstaben til Barack Obama ut e-poster til tilhengerne hans med en bønn om penger. Stort sett er det snakk om småbeløp –  tre dollar her, fem dollar der – men sammen med de store donasjonene fra bedrifter og rike velgjørere blir det snakk om store penger.

Faktisk forventes Obama å samle inn nærmere én milliard dollar – nærmere seks milliarder kroner – til årets valgkamp, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

I tillegg kommer valgkampene til de republikanske utfordrerne, som blir dyrere og dyrere jo lenger nominasjonsprosessen fortsetter. På toppen av dette pågår det kamper for å bli medlem i Representantenes hus og Senatet.

I 2008 kostet de politiske kampanjene for å bli president eller kongressmedlem hele 5,3 millarder dollar, altså over 30 milliarder kroner. Det var ny rekord.

Mange har kritisert den store pengebruken i disse kampanjene. Samtidig brukes jo pengene, og bidrar på den måten til å skape arbeidsplasser i vanskelige økonomiske tider.

16.000 på tatoveringer

Det amerikanske månedsbladet The Atlantic har utarbeidet en imponerende oversikt over hvordan man kan bruke én milliard dollar i en valgkamp. Her er noen av høydepunktene:

• Nesten halvparten av pengene – 435 millioner – går til reklame. Halvparten av dette igjen går til TV-reklame for kandidaten, mens resten brukes på ting som avisannonser (20 millioner), internettreklame (27 millioner) og midlertidige tatoveringer som deles ut på kampanjemøter (16.000)
• En kandidat må ha en stab. Denne koster 65 millioner dollar i en så stor kampanje som denne. Kamanjelederen får betalt rundt 200.000 dollar i året, mens en feltarbeider må ta til takke med 25.000 dollar for halvannet års arbeid.
• Man må bruke for å tjene. Milliardkampanjen bruker 30 millioner dollar på pengeinnsamling, hvorav det aller meste går til selskaper som ringer rundt til potensielle velgere for å be om penger.
• Kampanjen må driftes. I tillegg til lønnen kommer utgifter til kontorer og utstyr. Sluttsummen her er på 54 millioner dollar. Pizzaregningen alene kommer på 35.000 dollar.

Kan overleve på småbeløp

Så valgkampen er bra for pizzabakere og telefonselgere. Men de enorme summene som kreves for å stille som kandidat til offentlige hverv i USA gjør også at det blir stadig vanskeligere å bli med i racet.

I årets kampanje er republikaneren Ron Paul den som kanskje illustrerer best at det likevel er mulig å være kandidat uten de store inntjeningene. I valgkampen i 2008 hentet han kun inn 35 millioner dollar – mesteparten i småbeløp fra individer  – men han lyktes likevel i å holde kampanjen gående til langt ute i nominasjonsprosessen.

I år ser han ut til å følge samme linjen. Hvor mye han bruker på pizza, derimot, sier tallene ingenting om.