Skjebneuke for Barack Obama

Barack Obamas prestisjefylte helsereform ble vedtatt av kongressen i 2010, men Republikanerne vil det annerledes.

Kravet om at alle amerikanere må kjøpe helseforsikring er sentralt i republikanernes argumentasjon om at den er i strid med grunnloven.

Det var ventet at Høyesterett vil komme med en avgjørelse mandag, men det skjedde ikke. Avgjørelsen kommer trolig tirsdag, og vil enten bli en stor seier eller et sviende nederlag for Obama. 

Mangler støtte i befolkningen

Men selv om reformen ikke skulle bli stoppet i retten, viser en fersk meningsmåling at halve den amerikanske befolkningen er imot reformen. 56 prosent av befolkningen er imot, mens 44 prosent er for, viser en meningsmåling gjennomført av Reuters og Ipsos. Men mange støtter flere av elementene i reformen, med unntak av bestemmelsen om at alle må kjøpe helseforsikring.

Det er dette kravet som er sentralt i Republikanernes påstand om at helsereformen er i strid med grunnloven.

- Beslutningen om helsereformen går langt utover helsepolitikk. Det vil avgjøre hvorvidt myndighetene kan pålegge amerikanere å kjøpe et produkt eller en tjeneste. Det har betydning for vår frihet, skriver republikaneren Michelle Bachmann i en e-post til The New York Times. Bachmann var søndag på vei hjem fra hjemdistriktet sitt til Washington, for å få med seg avgjørelsen.

Les også

USA: Imot helsereformen, men for innholdet

Et flertall av amerikanerne sier de er imot president Obamas helsereform, selv om de er enig i mesteparten av reformens innhold.

Reformen vil blant annet pålegge alle amerikanere å kjøpe helseforsikring. Men den vil også gjøre det mulig å kjøpe forskring for personer som allerede er syke, og la foreldrenes forsikring dekke barn til de fyller 26 år.

Lover å stoppe «Obamacare»

Selv om helsereformen skulle bli godkjent i Høyesterett, er ikke kampen om den over. Mitt Romney, republikanernes presidentkandidat, har lovet å stoppe den dersom han skulle bli valgt til president i november.

I et TV-intervju tidligere denne måneden lovet han å sørge for at de som allerede har en forsikring ikke mister den hvis helsetilstanden deres forverres eller de bytter jobb, å gi en skattefordel til de som kjøper forsikring privat og at de ulike statene tar ansvar for fattige, med økonomisk drahjelp fra føderale myndigheter, skriver nyhetsbyrået AP.

Helsereformen er ikke den eneste prestisjesaken Høyesterett skal behandle denne uken.

 Dommerne skal også ha siste ord i spørsmålet om delstaten Arizonas nye, strenge immigrasjonslovgivning, som Obama-administrasjonen mener er i strid med deres rett til å bestemme i innvandringsspørsmålet.

Obama-kritisk Høyesterett

2012 har så langt vært et dårlig år for Obama i Høyesterett. I flere viktige saker har landets øverste domstol vært enstemmige i å forkaste administrasjonens standpunkt.

Les også

«Junius Horribilis»

«Alt» har gått på tverke for Barack Obama de siste ukene.

- Høyesterett har vært uvanlig fiendtlig innstilt mot Obama-administrasjonen, påpeker Adam Winkler, en jusprofessor ved UCLA, til The Washington Post.

I januar bestemte de ni dommerne at staten ikke kunne gripe inn når religiøse grupper velger sine ledere. Utgangspunktet for saken var en lærer som ble sparket fra jobben ved en kristen skole i Michigan etter at hun ble diagnosert med narkolepsi, og som saksøkte skolen fordi hun mente at hun var beskyttet av den føderale antidiskrimmineringslovgivningen.

Høyesteretts avgjørelse ble feiret som en seier av dem som kjempet for klare skiller mellom staten og religiøse grupper.

I en annen sak tapte Obama-administrasjonen da den argumenterte for retten til å feste en GPS-sporingsenhet til bilen til en mistenkt narkotikadistributør. Igjen var Høyesterett enstemmige.

Og da Høyesterett i januar skulle avgjøre om tomteeiere har retten til raskt å anke pålegg fra miljømyndighetene (EPA) oppover i rettssystemet, stemte de nok en gang mot Obama-administrasjonens argument om at EPAs beslutninger skulle være vanskelig å utfordre.