USAs presidenter

1: George Washington, «Father of His Country»

Født: 1732 Valgt: 1789 Avgikk: 1797

Født i Virginia

Født inn i en sørstatsfamilie i Virginia i 1732. Utmerket seg i krigen mot Frankrike 1754-1758. Ble valgt til den andre kontinentale kongressen i 1775, der han ble utnevnt til leder for de amerikanske styrkene i frigjøringskampen. Washington ledet de unge styrkene til seier og var umåtelig populær. Den dristige kryssingen av Delawareelven julenatten 1776 var et viktig steg mot friheten og blir senere opphøyet til nasjonal heltedåd. -- Ved siden av en rekke andre militære seire basert på dristighet og dyktighet gjorde dette Washington til den ubestridte leder da USAs første president skulle velges, sier professor Ole Moen. I 1783 sa general Washington opp sin stilling som øverstkommanderende. Washington ble USAs første president i 1789 og satt motvillig til 1797, da han etter eget ønske trakk seg. I sin avgangstale advarte han sine landsmenn mot å inngå permanente allianser med andre nasjoner for slik å bli trukket inn i deres kriger.

2: John Adams, «Atlas of Independence»

Født: 1735 Valgt: 1797 Avgikk: 1801

Født i Massachusetts

Bondesønn fra Braintree, Massachusetts. Lærer og Harvard-utdannet jurist, intelligent, utålmodig og forfengelig kranglefant som vant stor respekt i frigjøringskampen mot britene, ikke minst for sitt forsvar av britiske soldater som sto tiltalt for drap på fem kolonister i Boston i 1770. Adams hadde stor innflytelse i den kontinentale kongress fra 1774 til 1778. Satt i komiteen som skulle skrive USAs uavhengighetserklæring. Senere representerte han USA i Frankrike og Nederland, og han ble den nye nasjonens første utsending til St. James' i London hos kong George III. Fikk nest flest stemmer ved presidentvalget i 1789 og vansmektet dermed i åtte år som George Washingtons visepresident før han selv ble valgt til president. Arbeidet både før og under presidentperioden for å bygge opp et sjøforsvar, noe som kom godt med i striden med Frankrike. På Adams' tid besto USA kun av statene øst for Mississippi fra Georgia i sør til Maine i nord, altså under 1/3 av dagens USA.

3: Thomas Jefferson, «Man of the People»

Født: 1743 Valgt: 1801 Avgikk: 1809

Født i Virginia

Thomas Jefferson var USAs tredje president og regnes blant de fremste. Egentlig var han ikke så vellykket som president, mener professor Ole O. Moen. Men han utrettet enormt mye utenfor presidentembetet. Jefferson var et universalgeni og den største tenkeren av alle presidentene. Han skrev uavhengighetserklæringen. Og han delte USA inn i et rutenett som bestemte hvor grensene mellom statene skulle gå, skrev naturhistoriske bøker, politisk filosofi og var en sterk talsmann for religiøs toleranse. Og så ble han en litt klossete president. Ikke minst fordi han var en elendig taler. Det var han så til de grader klar over at han sendte manuskriptene om rikets tilstand til Kongressen -- istedenfor å komme og holde orienteringen selv. Gjennom "The Louisiana purchase" doblet han USAs landareal ved å kjøpe 2,14 millioner kvadratkilometer av Frankrike, i praksis hele Midt-Vesten fra Montana og Minnesota i nord til Louisiana i sør.

4: James Madison, «Father of the Constitution»

Født: 1751 Valgt: 1809 Avgikk: 1817

Født i Virginia

Madison var sønn av tobakksplantasjeeiere i Virginia. Han studerte ved Princeton og ble senere en protesje av Thomas Jefferson og senere også hans utenriksminister. Den sykelige og spedbygde Madison regnes som den viktigste forfatteren av USAs grunnlov. Han argumenterte kraftig mot en sentralisert føderalmakt og arbeidet for at lovverket og forvaltningen skulle motvirke maktsentraliseringer. I hans presidentperiode var det strid med både Storbritannia og Frankrike. I 1812 måtte han rømme fra hovedstaden, og britiske soldater satte fyr på Det hvite hus.

5: James Monroe, «The Last Cocked Hat»

Født: 1758 Valgt: 1817 Avgikk: 1825

Født i Virginia

Den siste presidenten som også deltok ved grunnleggingen av nasjonen. Studerte jus under Thomas Jefferson, ble senator i 1790, men trakk seg da han ble ambassadør til Frankrike i 1794. Var utenriks- og forsvarsminister under James Madison under kampene i 1812. Ble valgt til president med over 80 prosent av stemmene i perioden som omtales som "The era of good feelings". Han ble gjenvalgt mot én stemme i 1820. Advarte Europa mot å blande seg inn på den vestlig halvkule, den såkalte Monroe-doktrinen.

6: John Quincy Adams, «Old Man Eloquent»

Født: 1767 Valgt: 1825 Avgikk: 1829

Født i Massachusetts

Sønn av USAs 2. president, John Adams og fulgte sin far til Europa da faren var utsending til Frankrike og Nederland. Snakket flytende fransk og nederlandsk og behersket i tillegg tysk og en rekke andre europeiske språk. Som 14-åring ble han sekretær for den amerikanske forhandlingsdelegasjonen til Russland. Tilbake i USA studerte han ved Harvard og begynte som jurist. Innadvent og plaget av depresjoner var det ingen selvfølge at Adams skulle bli noen politisk figur, men George Washington merket seg hans talenter og overtalte ham til å ta en lang rekke internasjonale verv. Som forhandler er han av USAs fremste. Som president regnes han som noe lenger ned på skalaen. Han var - som sin far - en markant motstander av slaveri. Han tjente i kongressen i fire perioder, for representant for tre forskjellige distrikter og senator for Massachusetts. Han var ambassadør til Storbritannia, Russland, Preussen og Nederland. En av hans tjenestereiser til St. Petersburg bragte ham forøvrig såvidt innom Kristiansand. Adams var bl.a. utenriksminister for president James Monroe, og det var Adams som i realiteten sto bak doktrinen som fikk president Monroes navn; at USA ikke ville se med blide øyne på det, om europeiske kolonimakter forsøkte å gjøre seg gjeldende på de amerikanske kontinenter. Ved valget i 1824 fikk Andrew Jackson flest stemmer, men ikke nok til å vinne direkte. Datidens regler tilsa at Representantenes hus dermed skulle utpeke presidenten, og de valgte Adams, som fikk nest flest stemmer. Adams utpekte så speakeren i Representantens hus som sin utenriksminister, et grep som fikk tilnavnet "a corrupt deal". Denne politiske manøveren heftet ved Adams i hele hans presidentperiode og medvirket til at han ikke ble gjenvalgt. Adams førte dagbok det meste av sitt liv, og disse er blitt en gullgruve for historikere. De er også blitt til en Twitter-feed

7: Andrew Jackson, «Old Hickory»

Født: 1767 Valgt: 1829 Avgikk: 1837

Født i South Carolina

Om John Q. Adams var en dannet og innadvendt herre, var Andrew Jackson hans rake motstykke. Innsettelsesfesten i Det hvite hus skal fortsatt være det råeste fylleslaget i hovedstadens minne, en rotbløyte uten sidestykke. Jackson var militær, en aggressiv duellant, slaveeier og indianer-fiende. Han meldte seg som kurer for en lokal militsgruppe 13 år gammel og ble krigsfange hos britene. Året etter var resten av familien utryddet av krig og kolera. Den foreldreløse 14-åringen vokste tross en begrenset utdannelse opp til å bli jurist og tjente nok til å bli en betydelig plantasjeeier og handelsmann i Tennessee. I 1801 ble han offiser i Tennessee-militsen og avanserte til generalmajor. Han ledet flere slag mot Creek-indianerne og fikk beslaglagt store landområder fra dem. I 1812 la Jackson grunnlaget for sin senere politiske suksess ved å nedkjempe britene i slaget om New Orleans. Han fikk flest stemmer ved valget i 1821, men ble ikke president etter politiske manøvrer av John Q. Adams. Ved neste valg, i 1828, var veien klar til Det hvite hus. Vel plassert der sparket han nær 20% av de statsansatte og erstattet dem med sine politiske støttespillere. Jackson var ihuga motstander av en nasjonalbank, og han fikk - som den hittil eneste - nedbetalt USAs statsgjeld. Det tok imidlertid kun to år før statsgjelden var tidoblet. Den største skampletten på hans presidentperiode bærer navnet "Trail of tears", et prosjekt for etnisk rensing, der indianerstammer ble fordrevet fra Georgia til Arkansas for å rydde plass til hvite farmere og gruveselskaper. Dette skjedde på tross av kjennelse i Høyesterett om at det ikke var juridisk grunnlag for fordrivelsen. Over 45000 ble tvangsflyttet og over 4000 døde under marsjen. Jackson overlevde forøvrig USAs første president-attentat. En gal man forsøkte å skyte ham, men pistolene klikket - to ganger. Andre hadde siktet på - og truffet - Jackson i dueller. Det ble sagt at Jackson "skranglet som en pose klinkekuler". Bl.a. fikk han aldri fjernet en kule fra en lunge. Den lå der og irriterte ham til blods i årevis.

8: Martin Van Buren, «The Red Fox of Kinderhook»

Født: 1782 Valgt: 1837 Avgikk: 1841

Født i New York

Van Buren var på mange måter enestående: Han var den første presidenten født i USA, den eneste president som har stilt til valg uten en erklært visepresidentkandidat, den første født etter uavhengighetserklæringen i 1776, den første uten engelsk bakgrunn og den eneste som ikke hadde engelsk som morsmål. Newyorkeren snakket nederlandsk hjemme. Han var en dreven partiorganisator og ble senator for New York i 1821 og senere guvernør. Under Andrew Jackson var Van Buren utenriksminister, og senere vise-president. Hans presidentperiode ble dominert av en femårig depresjon, så gjenvalg for "Martin van Ruin" var utelukket.

9: William H. Harrison, «Old Tippecanoe»

Født: 1773 Valgt: 1841 Avgikk: 1841

Født i Virginia

Om en tale kan kalles drepende kjedelig, så var hans innsettelsestale nettopp det: drepende. 4. mars 1841 var kald og regnfull, og William Henry Harrisons innsettelsestale varte i over to timer. 68-åringen brukte hverken hatt eller frakk og pådro seg lungebetennelse. Etter 32 dager som president døde William Henry Harrison. Kun Ronald Reagan har vært eldre da han begynte presidentgjerningen. Harrison ble den første presidenten som døde på sin post. Ingen har sittet kortere. Før han nådde Det hvite hus hadde han vært bonde og militær, tjent som kongressmedlem for Nordvestterritoriet, guvernør i Indiana, guvernør i Louisiana, kongressmedlem for Ohio, senator for Ohio og ambassadør til Colombia, der han bl.a. møtte Simon Bolívar. Hans militærkarrière, som kulminerte med slaget ved Tippecanoe, la grunnlaget for hans valgkamp og slagordet "Tippecanoe and Tyler Too". John Tyler var hans visepresidentkandidat. Hans politiske motstandere gjorde narr av gamlingen og mente han passet bedre til å sitte ved tømmerhytta og drikke sterk sider, et uttrykk Harrison og Tyler brukte for alt det var verdt som branding/merkevarebygging. Valgkampanjen ble dekorert med "log cabins" og siderflasker for å virkelig fremheve hvor folkelige de var, i motsetning til newyorkeren Van Buren.

10: John Tyler, «Accidental President»

Født: 1790 Valgt: 1841 Avgikk: 1845

Født i Virginia

Straks president Harrison døde etter 32 dager i embedet, inntok president Tyler Det hvite hus. Han begynte deretter å motarbeide det partiet som fikk ham valgt og nedla veto mot flere av partiets forslag. Han ble faktisk kastet ut av partiet som fikk ham inn. Tyler var veldig klar over at han aldri ble gjenvalgt, og han stiftet et nytt parti for å kunne få gjennom sitt store prosjekt: Annekteringen av republikken Texas. Før han ble visepresident hadde han vært kongressmedlem for Virginia, guvernør i Virginia og senator for samme stat. Etter presidentperioden trakk han seg fra politikk fram til borgerkrigen i 1861. Da stilte han seg på sørstatenes side.

11: James K. Polk, «Young Hickory»

Født: 1795 Valgt: 1845 Avgikk: 1849

Født i North Carolina

James Knox Polk omtales gjerne som den minst kjente av USAs vesentlige presidenter. Han var den siste minneverdige presidenten før borgerkrigen. Han satt i flere perioder i Representantenes hus for Tennessee, staten han også ble guvernør for. Polk lovet å bare sitte i en enkelt presidentperiode, og det løftet holdt han. Han utvidet USA til å omfatte Texas og Oregon. Da Mexico motsatte seg Texas-annekteringen gikk han til krig og utvidet USA ytterligere mot sørvest. Tre måneder etter at han gikk av, døde han av kolera.

12: Zachary Taylor, «Old Rough & Ready»

Født: 1784 Valgt: 1849 Avgikk: 1850

Født i Virginia

Den siste som holdt slaver mens han var president. Taylor hadde 40 år i militærtjeneste bak seg før han ble president, men overlevde kun 16 måneder i embedet. Et magevirus tok knekken på ham. Han ble generalmajor før han fikk president-ambisjoner. I sin korte presidentperiode var han mer moderat i holdningene til slaveri enn hans sørstatsvenner, og han rådet California og New Mexico, som ikke var slave-områder, til å søke om å bli opptatt blant De forente stater.

13: Millard Fillmore, «The American Louis Philippe»

Født: 1800 Valgt: 1850 Avgikk: 1853

Født i New York

Juristen Millard Fillmore ble brått president da et magevirus tok livet av hans forgjenger etter 16 måneder i Det hvite hus. Hans forgjenger var imot at slaveri skulle tillates i de nye statene, bl.a. Texas, men da han døde, endret Fillmore politisk kurs og ga sin avgjørende tilslutning til 1850-kompromisset, som tillot slaveri i Texas og at slaver som hadde rømt fra sør, kunne forfølges og pågripes i slaveri-fri stater i Nord.

14: Franklin Pierce, «Young Hickory of the Granite Hills»

Født: 1804 Valgt: 1853 Avgikk: 1857

Født i New Hampshire

Pierce var i utgangspunktet en godt likt og trivelig kar, men ifølge historikere ute av stand til å innse at han kom til kort som leder for et stadig mer splittet USA. Han var regnet som en "doughface", dvs en nordstatsmann med sørstat-sympatier. Pierce deltok i grensekrigen mot Mexico og var jurist. Presidentvalget vant han med god margin blant velgerne (50% mot 44%) og med overveldende margin i valgmannkollegiet (254 mot 42). Håndteringen av spørsmålet om territorieutvidelser og slaveri i Cuba, Kansas og Nebraska gjorde at han mistet mye støtte i nord, og han ble ikke engang nominert til gjenvalg av sitt eget parti, Demokratene. Han reiste senere utenlands, men kom hjem innen borgerkrigen. Da gjorde han seg mest bemerket for sin protest da president Lincoln opphevet habeas corpus, regelen om at enhver arrestant raskt skal fremstilles for retten.

15: James Buchanan, «Old Buck»

Født: 1791 Valgt: 1857 Avgikk: 1861

Født i Pennsylvania

Borgerkrigens far, er James Buchanan blitt kalt. Han drev landet inn i krigen. Professor Ole O. Moen betegner ham som den nest dårligste gjennom tidene, og det er vanlig å plassere ham i det sjiktet. Buchanan la skylden for den hatske stemningen før krigen på dem som sloss for opphevelse av slaveriet. Han mente slavespørsmålet var mindre viktig og noe Høyesterett fikk ta stilling til. Hans noe ulogiske standpunkt var at selv om det var ulovlig for sørstatene å bryte ut av unionen, var det ingen konstitusjonelle midler for å hindre det. -- Buchanan gjorde så godt som ingenting for å forhindre borgerkrigen og tok faktisk en del grep som gjorde den nærmest uunngåelig, sier Moen og påpeker at Buchanan også i utenrikspolitikken foretok seg en del valg som ettertiden har funnet høyst klanderverdig. Buchanan er den eneste av USAs presidenter som har vært ugift. Han var i sin tid forlovet, men hun brøt forlovelsen og døde kort tid etter.

16: Abraham Lincoln, «Honest Abe»

Født: 1809 Valgt: 1861 Avgikk: 1865

Født i Kentucky

Abraham Lincoln er et nasjonalikon. Da han ble best om å utpeke den beste amerikanske presidenten, gjorde professor Ole O. Moen et ukontroversielt valg: -- Han var den amerikanske drømmen, født i en tømmerkoie og uten utdannelse -- og han reddet nasjonen, påpekte Moen. Sørstatene ville rive seg løs og inngå i en løsere konføderasjon med hverandre. Og fremfor alt, de ville bevare slaveriet, som hele den landbruksbaserte økonomien, for en stor del bomullseksport, var basert på. For Lincoln var det aldri en kamp for å frigi slavene, selv om han mente at en union der noen stater tillot slaveri mens andre forbød det, ville være umulig. For ham var det en kamp for unionen. Lincoln sa at dersom han kunne redde unionen uten å frigi en slave, ville han gjøre det. Og hvis han kunne redde den ved å sette alle slavene fri, ville han gjøre det. Resultatet ble altså det siste. Hvilken stor statsmann han var, kom klart frem gjennom den forsoningsviljen han viste i sin andre tiltredelsestale etter valgskredet i 1864. Også denne er blant landets USAs mest kjente taler. Der sier han at arbeidet med å forbinde nasjonens sår må gjøres "Uten ond vilje mot noen, med barmhjertighet mot alle". 14. april 1865 er unionen i ferd med å seire. General Lee har overgitt seg fem dager tidligere. Det er mindre enn én måned før konføderasjonens president Jefferson Davis tas til fange. Abraham Lincoln sitter i Ford’s Theater i Washington. Klokken er 22.15. Inn i losjen stormer skuespilleren og sørstatssympatisøren John Wilkes Booth. Men nå er det ikke skuespill. Han skyter presidenten, hopper ned på scenen og skriker: "Sic semper tyrannis! The South is avenged!" ("Slik alltid til tyranner! Sørstatene er hevnet!") Amerikas fremste president gjennom alle tider dør dagen etter. Selv hans bitreste fiende, sørstatspresidenten Jefferson Davis, sørger over tapet: "Nest etter ødeleggelsen av konføderasjonen, var Abraham Lincolns død den mørkeste dag sørstatene noen gang har kjent."

17: Andrew Johnson

Født: 1808 Valgt: 1865 Avgikk: 1869

Født i North Carolina

Visepresident Andrew Johnson trådte inn i presidentembetet da Abraham Lincoln ble drept. Han og Lincoln plasseres nokså diametralt motsatt på skalaen når amerikanske presidenter skal vurderes. Johnson lot Ku Klux Klan vokse frem. Han slapp også sørstatene inn i unionen uten å pålegge dem å reformere seg. Han kom klart i strid med flertallet i Kongressen, og etter å ha avsatt krigsministeren ble han stilt for riksrett, men slapp unna med én stemmes overvekt. Johnson var den eneste senatoren fra Sørstatene som ble sittende i senatet da Sørstatene trakk seg ut av Unionen i 1861.

18: Ulysses S. Grant, «Hero of Appomattox»

Født: 1822 Valgt: 1869 Avgikk: 1877

Født i Ohio

Ulysses Simpson Grant var oberst for et regiment frivillige da borgerkrigen brøt ut i 1861. Ved krigens slutt i 1865 var han øverstkommanderende for alle nordstatsstyrkene. Det var Grants styrker som omringet sørstatsgeneral Lee ved Richmond og avsluttet kampene. Grant støttet Kongressen i dens strid med hans forgjenger, Andrew Johnson, og gikk inn for en gjenreising av sørstatene de første årene etter borgerkrigen. Han tvang Sørstatene til å avskaffe slaveri og innføre alminnelig stemmerett. Til tross for korrupsjonsskandaler i regjeringen fikk han sitte i to hele presidentperioder.

19: Rutherford B. Hayes, «Dark-Horse President»

Født: 1822 Valgt: 1877 Avgikk: 1881

Født i Ohio

Rutherford Birchard Hayes fra Ohio var, som sin forgjenger, general i nordstatshæren under borgerkrigen. Han kom til makten etter et særdeles tvilsomt valg, der motstanderen Samuel Tilden hadde flertall både blant velgerne og i valgmannskollegiet. Republikanerne fikk imidlertid nedsatt en kommisjon som underkjente resultatet fra tre sørstater og tilkjente ham 20 ekstra valgmannsstemmer. I et kompromiss fant Demokratene seg i valgresultatet mot at militærokkupasjonen av Sørstatene tok slutt. Hayes forsøkte uten stort hell å bedre forholdet mellom de stridende i nord og sør, bl.a. ved å få bukt med en omfattende korrupsjon i statsapparatet.

20: James A. Garfield

Født: 1831 Valgt: 1881 Avgikk: 1881

Født i Ohio

Som sin forgjenger var James Abraham Garfield fra Ohio. Var jurist og ble generalmajor under borgerkrigen. Ble valgt til Representantenes hus under borgerkrigen og søkte avskjed fra hæren. Ble valgt med knapp margin og innsatt i embedet i mars. I juli ble han offer for et attentat. Han ble skutt og døde 80 dager senere etter komplikasjoner etter skuddskadene. Attentatmannen var en mann som led av vrangforestillinger, bl.a. at han burde ha blitt utnevnt til amerikansk konsul i Paris. Det ble spekulert på om tilhengere av visepresidenten hadde forledet drapsmannen til å skyte.

21: Chester A. Arthur, «Elegant Arthur»

Født: 1829 Valgt: 1881 Avgikk: 1885

Født i Vermont

Fikk jobben som tolldirektør i New York som takk for sin innsats for republikanerne av president Ulysses Grant. Avskjediget fra samme stilling av president Rutherford B. Hayes. Rykket opp fra visepresident-stillingen da president James Garfield ble skutt, men maktet ikke å bli gjenvalgt på sitt eget program ved neste valg. Arbeidet - til korrupsjonsmotstandernes overraskelse - aktivt mot den omfattende korrupsjonen i statsadministrasjonen. Ifølge historikere forlot han Det hvite hus som en langt mer respektert mann enn da han ankom. Regnes som den amerikanske marines far.

22: Grover Cleveland

Født: 1839 Valgt: 1885 Avgikk: 1889

Født i New Jersey

Eneste president som er blitt gjenvalgt etter å ha vært ute av embedet. Prestesønnen fra New Jersey var også eneste president fra Demokratene mellom 1861 og 1913. Cleveland var jurist og ble sheriff i Erie County i New York, der han bl.a. egenhendig henrettet to drapsmenn i embets medfør. Han ble valgt til borgermester i den tvers gjennom parti-korrupte byen Buffalo og bygde opp et rykte som en hederlig politiker. Vegen derfra gikk via guvernør-posten i New York og videre til Det hvite hus. Cleveland møtte motstand også i eget parti mot korrupsjons-kampen sin. Korrupsjonen var like utbredt i begge partier, nærmest institusjonalisert helt siden president Jackson, ved at det til enhver tid regjerende partiet favoriserte egne sympatisører i alle offentlige stillinger, arbeider, kontrakter og bevilgninger, på tvers av kvalifikasjoner og pristilbud. Reduserte tollsatser var en annen av Clevelands fanesaker.

23: Benjamin Harrison, «Little Ben»

Født: 1833 Valgt: 1889 Avgikk: 1893

Født i Ohio

Eneste president som har hatt en bestefar som var president. Benjamin Harrison ble født i Ohio, flyttet til Indiana og ble advokat og senere general under borgerkrigen. Senere ble han guvernør og senator. Ved valget i 1888 fikk Grover Cleveland flere stemmer, men Harrison kapret flere valgmenn (233 mot 168). I hans valgperiode økte tollsatsene til nesten 50% i et forsøk på å beskytte hjemlig industri mot konkurranse fra utlandet. Anti-trust-lovgivningen, som skal sikre markedet mot styrende monopolkrefter, ble vedtatt under Harrison, men fikk ingen vesentlig effekt før lenge senere. USA innlemmet i 1889-1890 seks nye stater i unionen: Nord- og Sør-Dakota, Montana, Washington, Wyoming og Idaho.

24: Grover Cleveland

Født: 1839 Valgt: 1893 Avgikk: 1897

Født i New Jersey

Eneste president som er blitt gjenvalgt etter å ha vært ute av embedet. Prestesønnen fra New Jersey var også eneste president fra Demokratene mellom 1861 og 1913. Cleveland var jurist og ble sheriff i Erie County i New York, der han bl.a. egenhendig henrettet to drapsmenn i embets medfør. I motsetning til mange av sine forgjengere var han aldri militær; han betalte en polsk immigrant for å gå i krigen for seg, forøvrig en helt lovlig praksis. Han ble valgt til borgermester i den tvers gjennom parti-korrupte byen Buffalo og bygde opp et rykte som en hederlig politiker. Vegen derfra gikk via guvernør-posten i New York og videre til Det hvite hus. Cleveland møtte motstand også i eget parti mot korrupsjons-kampen sin. Korrupsjonen var like utbredt i begge partier, nærmest institusjonalisert helt siden president Jackson, ved at det til enhver tid regjerende partiet favoriserte egne sympatisører i alle offentlige stillinger, arbeider, kontrakter og bevilgninger, på tvers av kvalifikasjoner og pristilbud. Reduserte tollsatser var en annen av Clevelands fanesaker.

25: William McKinley, «Idol of Ohio»

Født: 1843 Valgt: 1897 Avgikk: 1901

Født i Ohio

Enda en president fra Ohio! Juristen McKinley var en konservativ republikaner og proteksjonist. Han var den første presidenten uten krigserfaring ved innsettelsen. Etter 100 dagers kamper mot de sørgelige restene av den spanske armada overtok USA Puerto Rico, Guam og Filippinene, noe som ikke falt helt i smak his kolonimakt-skeptikere på hjemmebane. Cuba ble okkupert, og omtrent samtidig annekterte McKinley Hawaii, der amerikanere hadde store økonomiske interesser. Han ble gjenvalgt i 1900 med solid margin, men ble skutt og drept av en polsk-ættet anarkist. .

26: Theodore Roosevelt, «Teddy»

Født: 1858 Valgt: 1901 Avgikk: 1909

Født i New York

Utadvendt "cowboygutt" som i en alder av 42 år ble tidenes yngste president da William McKinley ble skutt. Når historikerne rangerer amerikanske presidenter, plasserer Teddy ofte nær toppen. Teddy var leder for Republikanerne, født inn i en velstående familie. Han var asmatisk og sykelig som gutt, men bestemte seg for å overvinne det hinderet ved å føre et friskus-liv. Han markerte seg i lokalpolitikken i New York, men i 1884 døde hans kone og hans mor på samme dag. Teddy forlot New York og begynte som kvegfarmer i Dakota. Noen år senere var han tilbake i New York og marineministeriet. Da krigen mot Spania brøt ut, forlot han kontorpulten og ledet et lite regiment ("Rough Riders") på Cuba. Da McKinley stilte til gjenvalg i 1900, var det med den unge krigshelten som visepresident. Huskes for mottoet "Speak softly and carry a big stick." Under Roosevelt ble Panamakanalen ferdigstilt. Roosevelt vant lett valget i 1904, men stilte ikke i 1908 da han overlot plassen til William H. Taft og la ut på en Europa-turné. Taft og Roosevelt ble uvenner og Roosevelt stilte til valg igjen i 1912 og fikk flere stemmer enn Taft, men færre enn demokraten Woodrow Wilson. Etter nederlaget dro han på en ekspedisjon til Sør-Amerika, der han pådro seg malaria. Han døde få år senere, 60 år gammel. Tildelt Nobels fredspris i 1906 for rollen som mekler i konflikten mellom Japan og Russland. Det var forøvrig den første Nobel-prisen USA hadde fått, uansett kategori. Han var onkel til senere presidentfrue Eleanor Roosevelt og en fjernere slektning av hennes mann, Franklin Delano Roosevelt. Teddybjørnen har sitt navn etter Roosevelt.

27: William H. Taft

Født: 1857 Valgt: 1909 Avgikk: 1913

Født i Ohio

Eneste president som også har vært leder for Høyesterett. William Howard Taft var en populær guvernør på Filippinene før han ble forsvarsminister under Teddy Roosevelt. Han hadde en langt mer stillfarende og mindre brautende stil enn sin forgjenger, men han fikk utrettet mye likevel. Roosevelt utpekte ham til sin etterfølger da han gikk av, og Taft videreførte forgjengerens utenrikspolitikk. De ble imidlertid uenige om innenrikspolitikken, så Roosevelt stilte som motkandidat ved neste valg og banet slik vegen for Demokratenes Woodrow Wilson. Etter at han gikk av ble Taft professor i jus og høyesterettsdommer. Han advarte på det sterkeste mot alkoholforbudet som ble innført.

28: Woodrow Wilson, «Schoolmaster in Politics»

Født: 1856 Valgt: 1913 Avgikk: 1921

Født i Virginia

Woodrow Wilson var statsviter, jurist og professor og rektor ved det prestisjefylte Princeton-universitetet, en intellektuell - noe som hadde vært en sjeldenhet i Det hvite hus siden John Quincy Adams. Han ble guvernør i New Jersey i 1910 og Demokratenes presidentkandidat i 1912. Pga intern splittelse blant republikanerne suste Wilson inn i Det hvite hus. Da første verdenskrig brøt ut, var Wilson en markant tilhenger av amerikans nøytralitet. Han gikk til valg - og vant - på den saken. Da tyske ubåter også rammet amerikanske skip (og økonomiske interesser) så han seg tvunget til å sette amerikanske tropper inn i kampene i Europa. Han var en av pådriverne for opprettelsen av Folkeforbundet (en forløper til FN), men måtte se at Senatet hjemme i USA sa nei til medlemskapet. Wilson fikk gjennom direkte valg til senatet og sørget for at det ble lovlig med fagforeninger. I 1919 fikk han Nobels fredspris.

29: Warren G. Harding

Født: 1865 Valgt: 1921 Avgikk: 1923

Født i Ohio

En pen mann av store ord, men med lite innhold, er det blitt sagt om Harding, som ble valgt fordi han sa han ikke hadde noen skjeletter i skapet, forteller professor Ole O. Moen. Det var ikke helt sant. Harding hadde både et par elskerinner og et barn utenfor ekteskap. Harding førte en isolasjonistisk politikk og beskyttet amerikanske produkter med høye tollbarrierer i en periode da Tyskland skulle bringes tilbake i folden. Dette bidro til å destabilisere verdensøkonomien, og mange kritikere har hevdet at dette bidro til depresjonen på 30-tallet og dermed tyskernes lyst på militær revansj. Han ledet dessuten det mest korrupte presidentregimet amerikanerne har hatt. I ettertid har mange spurt seg om han bevisst lukket øynene, eller om han bare var en dust. Sannsynligvis var det litt av begge deler. Selv skal han ha sagt: "Jeg er ikke skikket for denne stillingen og skulle aldri ha vært her." Handlingen i TV-serien "Boardwalk Empire" utspiller seg under Hardings presidentperiode.

30: Calvin Coolidge, «Silent Cal»

Født: 1872 Valgt: 1923 Avgikk: 1929

Født i Vermont

Visepresidenten til Harding, Calvin Coolidge, var ikke stort bedre enn sin forgjenger. Han ryddet riktig nok opp i en del av korrupsjonen, men arvet en regjering med mye rart. Coolidge var reservert, ja nærmest sky og så fåmælt av natur at han fikk tilnavnet "Silent Cal". Slagordet hans var da også "Keep Cool with Coolidge". Han mente at den regjering som styrer minst, er best. Coolidge fortsatte isolasjonspolitikken og kuttet skattene for de rike fire ganger. Hans "sildre-ned" teori gikk ut på at dersom de rike fikk skattelette, ville de investere og skape vekst og velstand for de mange. Dette gjorde ham til et forbilde for den senere president Ronald Reagan. Men ikke for så mange andre. Han skal ha sovet 12 timer hver natt og hvilte i tillegg noen timer middag. Humoristen og satirikeren Dorothy Parker sa da hun fikk nyheten om hans død: "Hvordan merket de det?"

31: Herbert Hoover

Født: 1874 Valgt: 1929 Avgikk: 1933

Født i Iowa

Herbert Clark Hoover tjente seg en formue på gruvedrift før han gikk inn i politikken. Han markerte seg bl.a. ved organisering av nødhjelp i Europa etter 1. verdenskrig. Han tapte alle politiske valg han stilte i, bortsett fra presidentvalget, men tjente som handelsminister under både Warren Harding og Calvin Coolidge. Hoover overtok roret i USA rett før "the roaring twenties" ble avløst av børskrakk i 1929 og "de harde 30-åra". Hoover forsøkte å møte den økonomiske depresjonen med frivillig arbeid og offentlige prosjekter, som bl.a. byggingen av Hoover-demningen, men han var prinsipielt imot utstrakt offentlig inngripen, og de tiltakene han satte inn, monnet ikke. Han ble avløst av en mer handlekraftig Franklin D. Roosevelt etter fire år.

32: Franklin D. Roosevelt, «FDR»

Født: 1882 Valgt: 1933 Avgikk: 1945

Født i New York

Ingen president har sittet så lenge med makten som Franklin D. Roosevelt. Han er den eneste som er blitt valgt mer enn to ganger -- og døde etter å ha blitt valgt for fjerde gang. I over 12 år regjerte han fra Det hvite hus. Det var en sammenhengende krisetid. Hans presidentperiode favnet både landet verste økonomiske krise, som han brakte nasjonen ut av -- og den mest omfattende krigen USA har deltatt i, som han ledet frem til seier. Da Roosevelt rykket inn i Det hvite hus i 1933, lå økonomien med brukket rygg etter krakket i 1929. Hver fjerde amerikaner var arbeidsledig. I USA hadde det vært en skam å være fattig. Roosevelt snudde dette og la grunnlaget for den amerikanske velferdsstaten. I 1935 kom den første føderale alderstrygden samtidig som delstatene ble pålagt å innføre arbeidsledighetstrygd. Han kickstartet økonomien ved å bruke mer penger enn myndighetene hadde, og nøden var så stor at han fikk Kongressen med på å begrense de store næringslivstrustenes makt ved å gi fagforeningene rett til kollektive avtaler. Roosevelt satt så lenge at han fikk utnevnt mange liberale høyesterettsdommere. Dermed la han grunnlaget for borgerrettigheten, som de svarte kjempet frem lenge etter hans død. Roosevelt baserte sin politikk på det han betegnet som de fire friheter: Talefrihet, religionsfrihet, frihet fra nød og frihet fra frykt. Men han var også en beinhard realpolitiker. Ingen vil beskylde Roosevelt for å ha gledet seg over det japanske angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941. Men dermed var hans langvarige kamp mot isolasjonistene som ville holde USA unna krigen, vunnet. Han døde før den endelige seieren og slapp å ta ansvaret for bruken av atomvåpen mot japanerne. Men han levde lenge nok til å forhandle med Stalin om hvordan verden skulle se ut etter at Hitler var slått. Roosevelt skal ha vært én av få som greide å få til en dialog med den maktsyke diktatoren.

33: Harry Truman, «Give 'Em Hell Harry»

Født: 1884 Valgt: 1945 Avgikk: 1953

Født i Missouri

Harry Truman var en iherdig, men mislykket bonde og forretningsmann fra Missouri som fikk en politisk karrière pga sin innsats som artillerioffiser i Frankrike i 1. verdenskrig. Krigsinnsatsen gjorde ham anvendelig for det gjennomkorrupte politiske maskineriet til Tom Pendergast i Kansas City. Truman overrasket mange ved å bli en hardtarbeidende og helstøpt politiker da han plutselig satt som senator i 1934 og ti år senere som president. Under 2. verdenskrig tok han initiativet til å bekjempe sløseri, korrupsjon og ineffektivitet i militærproduksjonen i USA. Gjennom dette arbeidet tok han brått steget fra ukjent junior-senator til å bli en sentral politiker og dermed attraktiv nok til å bli Roosevelts visepresident. Han ble imidlertid - som de fleste visepresidenter før ham - holdt fullstendig utenfor ledelsen av nasjonen og krigsmakten inntil Roosevelt døde. På plass i presidentstolen fikk han for første gang høre om atombomben, som nærmet seg ferdigstillelse, og Truman uttrykte aldri noen betenkeligheter med å bruke den for å få avsluttet de harde kampene i Japan. Etter krigen trosset Truman alle odds ved å bli gjenvalgt. Da streiker lammet landets jernbanenett ba han Kongressen tvangsinnkalle de streikende til militærtjeneste, noe som umiddelbart fikk slutt på streiken. Marshall-hjelpen, som ga europeiske nasjoner økonomisk bistand (som kunne brukes til å handle varer fra USA) etter krigen, ble lansert av Truman. I 1947 lanserte han Truman-doktrinen, som sa at USA ville gå inn med økonomisk og militær støtte i områder der kommunismen truet, i første omgang Tyrkia og Hellas. Senere la dette grunnlaget for massiv militærinnsats i Asia. Da Nord-Korea i 1950 invaderte Sør-Korea sendte Truman amerikanske styrker dit uten å konsultere med Kongressen, slik loven foreskriver. Han fikk også med seg FN. Da øverstkommanderende for Korea-styrkene, krigshelten general Douglas MacArthur åpenlyst ikke respekterte sin øverstkommanderendes autoritet, ble generalen brått sparket, selv om det var en høyst upopulær avgjørelse. Det var under Truman at den kalde krigen og mccarthyismen, den politiske forfølgelsen av venstresiden i USA, begynte. Da han gikk av, hadde han en oppslutning på 22%. Kun 2008-utgaven av George W. Bush har vært mindre populær på disse målingene. Truman var en uvanlig folkelig og frittalende president, som bl.a. skriftlig truet en musikkanmelder med juling etter at han slaktet Trumans datters debutkonsert.

34: Dwight D. Eisenhower, «Ike»

Født: 1890 Valgt: 1953 Avgikk: 1961

Født i Texas

Øverstkommanderende for de allierte styrkene i 2. verdenskrig. Gikk til valg bl.a. på at han ville avslutte Korea-krigen. Han forsøkte å normalisere forholdet til Sovjetunionen, men samtidig unnlot han å gripe aktivt inn mot sin partifelle, senator McCarthy og hans heksejakt på kommunistsympatisører hjemme. Eisenhower representerte den moderate fløyen blant republikanerne og kapret velgere også blant Demokratene. Hans mål var at staten skulle blande seg inn minst mulig. Var forsiktig i innenrikspolitikken og ganske passiv overfor borgerrettighetsbevegelsen. Han valgte likevel å sendte føderale tropper til Little Rock, Arkansas, for å sette makt bak Høyesterettsavgjørelsen om fjerning av raseskille i skolene. Den økonomiske velstanden økte markant i USA under Eisenhower.

35: John F. Kennedy, «JFK»

Født: 1917 Valgt: 1961 Avgikk: 1963

Født i Massachusetts

USAs første katolske president og den yngste som noensinne er valgt til jobben. Den irsk-ættede John Fitzgerald Kennedy ble krigshelt da han ledet sitt mannskap på en liten patruljebåt i sikkerhet. Mens han hvilte ut i 1955 etter en ryggperasjon pga skadene han pådro seg under krigen, skrev han sammen med sin mangeårige taleskriver Ted Sorensen boken "Profiles in Courage", som innbragte ham Pulitzer-prisen. I 1960 beseiret den unge, elegante og mediebevisste Kennedy den mer gammelmodige Richard Nixon med knapp margin. Med sin lillebror Robert som justisminister ga han mer støtte til borgerrettsbevegelsen enn sine forgjengere, og han la grunnlaget for Fredskorpset og forpliktet USA til å satse grandiost i romkappløpet. Kennedy viste internt i regjeringen vilje til å trekke amerikanske styrker ut av Vietnam, men han evnet ikke å gjøre det. Den mest opprivende hendelsen i hans korte presidenttid var Cuba-krisen, da det ble oppdaget at Cuba utplasserte russiske atomraketter som kunne treffe mål i USA. Kennedy motsto press fra sine generaler om å angripe Cuba og valgte i første omgang en blokade av russiske fartøy på veg til Cuba. Verden holdt pusten i flere dager da man var nærmere atomkrig mellom supermaktene enn noen gang før eller siden. Til slutt valgte russerne å gi etter i bytte mot en stilltiende avtale om at USA trakk noen av sine raketter ut av Tyrkia. Han er i ettertiden mer berømmet for den holdning og optimisme han tilførte USA enn hva han faktisk utrettet. 22. november 1963 kjørte presidentparet i åpen bil gjennom Dallas i Texas. Da ble presidenten drept av to geværskudd, det ene gjennom hodet. Lee Harvey Oswald ble pågrepet og siktet for drapet, men han ble straks drept av en dødssyk nattklubbeier, så spekulasjoner og konspirasjonsteorier omkring hvem som faktisk drepte Kennedy, har rast uavbrutt opp til idag.

36: Lyndon B. Johnson, «LBJ»

Født: 1908 Valgt: 1963 Avgikk: 1969

Født i Texas

Den store, grovbygde og grovttalende texaneren Lyndon Baines Johnson arvet Vietnamkrigen og stor uro på hjemmefronten fra sin forgjenger. Mens John F.Kennedy har fått mye av æren for anerkjennelsen av borgerrettighetsbevegelsen, var det "LBJ" som faktisk fikk lovfestet og gjennomført sakene. Han hadde en visjon om "The Great Society" og fikk gjennomført en rekke viktige reformer. Ikke minst de nye immigrasjonslovene fra 1965 har bidratt sterkt til å forme dagens USA. Han vant valget i 1964 med historiens største margin, over 15 millioner stemmer. I 1964 trappet han kraftig opp militærinnsatsen i Vietnam og møtte kraftig motstand og uro hjemme på grunn av det. I 1968 kunngjorde han at han ikke søkte gjenvalg. Fem år senere døde han av et hjerteattakk hjemme på ranchen i Texas.

37: Richard M. Nixon

Født: 1913 Valgt: 1969 Avgikk: 1974

Født i California

Den eneste presidenten som har trukket seg "frivillig", noe han ble mer eller mindre tvunget til å gjøre da det ble klart at Kongressen ville stille ham for riksrett etter Watergate-avsløringene. Nixon var en fremragende jurist og ble valgt til Representantenes hus i 1946. Han markerte seg der som en aggressiv anti-kommunist og ble visepresident for Ike Eisenhower 1953-1961. Han arvet Vietnamkrigen fra sine forgjengere og valgte opptrapping av krigen som et middel til å kunne forhandle frem en bedre sluttløsning, noe som utløste enorme mengder bomber over Vietnam og en opprivende politisk strid på hjemmebane. Han ettermæle er under en viss oppgradering etter hans skamfulle sorti. Nixon mildnet forholdet til både Kina og Sovjet, noe han kunne gjøre fordi han var kjent som en beinhard antikommunist. Han sto for mye progressiv innenrikspolitikk ved å sikre borgerrettighetene og bygge ut trygdesystemet. Han ville til og med innføre minstelønn.

38: Gerald R. Ford, «Jerry»

Født: 1913 Valgt: 1974 Avgikk: 1977

Født i Nebraska

Gerald Rudolph Ford er eneste som har vært både visepresident og president uten å ha vært valgt til noen av embetene. Speideren, fotballspilleren og juristen Ford ble leder for det republikanske mindretallet i Representantenes hus og sto lagelig til da Nixons visepresident Spiro Agnew måtte trekke seg etter omfattende korrupsjon. Etter grunnlovstillegg nr 5 er det da et flertall i både Senatet og Representantenes hus som må godkjenne den nye visepresidenten. Kongresslederne ga ikke Nixon andre alternativer enn Ford. Et snaut år etter gikk Nixon av og overlot Det hvite hus til visepresident Ford, som etter kort tid benådet Nixon for alle eventuelle forbrytelser i president-tiden, en avgjørelse han fikk mye tyn for, men som han forsvarte som nødvendig for at landet skulle komme seg videre. Ford slo Ronald Reagan i kampen om Republikanernes presidentkandidatur, men han tapte valget mot Jimmy Carter.

39: James E. Carter, «Jimmy»

Født: 1924 Valgt: 1977 Avgikk: 1981

Født i Georgia

Peanøtt-farmeren James Earl Carter var guvernør i Georgia og senator for hjemstaten før han stilte som presidentkandidat. Han regnes ikke som noen suksess som president, spesielt innenriks. Han hadde liten nasjonal politisk erfaring, og Kongressen var ikke på hans side. To nye departementer på etablert under Carter: Energi-departementet og Undervisningsdepartementet. Han fikk imidlertid Israel og Egypt til forhandlingsbordet, og avtalene om Panama og atomnedrustning (SALT 2) ble sluttforhandlet under Carter. Han fikk flere kriser i fanget: Atomulykken på Three Mile Island, oljekrisen i 1979, Sovjetunionens invasjon i Afghanistan og den påfølgende OL-boikotten. På toppen av det kom det enorme vulkanutbruddet på Mount St. Helens. Spesielt hans tafatte håndtering av gissel-krisen i Iran gjorde gjenvalg umulig, og Ronald Reagan suste inn i Det hvite hus. Gislene, som satt fanget i 444 dager, ble satt fri under Reagans innsettelsestale. Carter har hatt større suksess som eks-president og menneskerettsforkjemper. Han er blitt brukt som fredsmegler i flere internasjonale konflikter. Spesielt president Clinton benyttet seg av hans tjenester. For dette arbeidet fikk han Nobels fredspris i 2002.

40: Ronald Reagan, «The Gipper»

Født: 1911 Valgt: 1981 Avgikk: 1989

Født i Illinois

Ronald Reagan begynte som sportsreporter, ble filmstjerne og fagforeningsleder for det amerikanske skuespillerforbundet. Screen Actors' Guild. Han innrømte siden at han under den kalde krigens kommunistjakt ga FBI navn på skuespillere han mistenkte for å være kommunistsympatisørere. Han beveget seg fra å være liberal til konsevativ. Han gikk inn i politikken, ble republikaner og guvernør i California i 1966. I 1976 forsøkte han å bli republikanernes presidentkandidat, men Gerald Ford, som var sittende president, fikk det kandidaturet. I 1980 overtok han etter Jimmy Carter, og fire år senere knuste han Demokratenes kandidat, den norskættede Walter Mondale. Han ble opphav til betegnelsen "Reaganomics", en liberalistisk politikk med store skattelettelser og økte militærutgifter og kraftige kutt i de fleste andre offentlige utgifter. Økonomien vokste, men budsjettunderskuddet økte samtidig. Hans holdning var klar allerede ved innsettelsestalen: "I dagens krise er ikke offentlig styring ("government") løsningen på våre problemer; offentlig styring er problemet." Inflasjonen var 12,5% i året da han ble innsatt, 4,4% da han gikk av. Mens han holdt innsettelsestalen ble 52 amerikanske gisler, som var holdt som fanger i Iran i 444 døgn, satt fri. Anti-kommunisten Reagan hadde et svært kjølig forhold til Sovjetunionen, men det forandret seg da Mikhail Gorbatsjov ble leder i Kreml. De kom til enighet om omfattende reduksjon i antall mellomdistanseraketter i Europa. Reagan ovelevde et attentat i 1981. Han ble truffet, men ble den første amerikanske president som er blitt skutt og overlevd. Samme år streiket flyvelederne, og da 11 345 av dem nektet å gå tilbake til jobb, sparket dem og satte inn militære flyveledere i en overgangsperiode. I 1983 omkom 241 amerikanske tjenestemenn da en selvmordsbomber kjørte en lastebil inn i et brakkeområde i Beirut i Libanon. To dager senere invaderte USA Grenada etter et marxist-leninistisk kupp på øya. Årsaken til invasjonen var en henvendelse fra OECS, Organisasjonen for øst-karibiske stater, samt at flere hundre amerikanske studenter på øya var i fare. I 1986 ble Reagan-administrasjonen rystet av Iran-Contras-affæren. Høytstående funksjonærer og militære hadde solgt våpen til Iran, og inntektene ble sendt til Nicaragua, til den høyreorienterte Contras-geriljaen, tross uttrykkelig vedtak i Kongressen om at slik støtte var ulovlig. Reagan tok ansvar for aksjonen, men fastholdt at han ikke visste hva som hadde skjedd. En granskningskommisjon fant ingen bevis for at Reagan selv kjente til detaljene i saken, men påpekte at han burde ha oppdaget hva som skjedde. 11 medarbeidere ble dømt, noen vant senere ankesaker, og resten ble benådet av den neste presidenten, George HW Bush, som hadde vært visepresident under Iran-Contras-affæren. Ronald Reagan var 69 da han ble valgt - USAs eldste president noensinne - og han trakk seg stille tilbake og ble rammet av Alzheimers sykdom da han gikk av.

41: George Herbert Walker Bush, «Poppy»

Født: 1924 Valgt: 1989 Avgikk: 1993

Født i Massachusetts

Da japanerne angrep Pearl Harbor droppet George Herbert Walker Bush planene om college. 18-åringen vervet seg til marinen og ble marinens yngste pilot og tjenestegjorde resten av krigen. Etter krigen vendte han tilbake til østkysten og studerte ved Yale. Tre år senere flyttet familien fra Massachusetts til Texas, hvor han ble oljemillionær - i dollar - før han fylte 40. Han gikk inn i politikken og ble valgt til Representantenes hus i 1967. En av de mer subtile nedrakkinger i amerikansk politikk rammet Bush i den perioden. Da han stilte til valg i Texas var det Pat Buchanan som karakteriserte østkyst-karen slik: "He can tie and rope a lobster with the best of 'em." Senere ble han FN-ambassadør, diplomat i Kina og leder for CIA før han uten hell forsøkte å bli Republikanernes presidentkandidat. Han var Ronald Reagans visepresident i åtte år før han ble president i 1989. Han satt kun en periode før Bill Clinton overtok Det ovale kontor.

42: William Jefferson Clinton, «Bill»

Født: 1946 Valgt: 1993 Avgikk: 2000

Født i Arkansas

Født i enkle kår i sørstatene ble William Jefferson Clinton utdannet jurist ved Oxford og Yale. Han ble valgt til guvernør i hjemstaten to ganger før han i 1992 ble Demokratenes presidentkandidat. Økonomiske nedgangstider gjorde den sittende president Bush sårbar, og Clinton ble valgt. Han måtte lenge kjempe mot et republikansk flertall i både Senatet og Representantenes hus, men fant stadig forhandlingsløsninger. Sammen med sin kone forsøkte han å reformere helsevesenet, men fant liten støtte i Kongressen. Han innførte "Don't ask - Don't tell" som praksis i Forsvaret, som betød at homofile kunne tjenestegjøre lovlig så lenge de ikke tilkjennegjorde sin legning. I 1995 satte han inn amerikanske luftstyrker for å stoppe serbiske overgrep i Bosnia, noe som tvang serberne til forhandlingsbordet. Hans største unnlatelsessynd, ifølge Clinton selv, var at han - og andre - ikke engasjerte seg mot folkemordet i Rwanda i 1994. Clintons presidentperiode er USAs lengste periode med økonomisk vekst i fredstid. Hans andre presidentperiode ble skjemmet av flere skandaler, ikke minst Lewinsky-saken, som dreide seg om hvorvidt han hadde hatt sex med en praktikant i Det hvite hus, og hvorvidt han hadde løyet om dette i en annen sammenheng. Han ble stilt for riksrett for falsk vitnemål, men slapp unna med en beklagelse. Hans kone, Hilary Rodham Clinton - som han møtte under jus-studiene på Yale, ble i 2001 senator for New York og i 2008 utenriksminister under Barack Obama. Bill Clinton ble i 1999 den første sittende amerikanske president som besøkte Norge.

43: George Walker Bush, «W»

Født: 1946 Valgt: 2000 Avgikk: 2008

Født i Texas

Første president siden 1888 som vant uten å ha flertall blant velgerne og den andre som har hatt en president som far. Etter et særdeles jevnt valg med en særdeles kontroversiell opptelling slo Texas-guvernør George Bush Bill Clintons visepresident Al Gore på oppløpssiden og ble i 2001 USAs 43. president. Han høyredreide politikken raskt, men mistet sitt knappe flertall i Senatet da en republikaner fikk nok og byttet side. Terrorangrepet på World Trade Center og Pentagon gjorde imidlertid slutt på mye av den interne striden og ga Bush ryggdekning for mange tiltak i sikkerhetens navn som ellers hadde vært ugjennomførbare. Mellomvalgene etter 11. september 2001 ga republikansk flertall i begge kammer i Kongressen. Neste presidentvalg vant han med klar margin over John Kerry. Som en reaksjon på 11.-septemberangrepene fikk han med seg Nato på et angrep på og en langvarig aksjon i Afghanistan, der terroristene hadde hatt sin base. Senere invaderte USA og enkelte allierte Irak for å styrte landets brutale diktator, Saddam Hussein, som ifølge amerikansk etterretning var i ferd med å utvikle masseødeleggelsesvåpen. Disse våpnene er imidlertid ikke funnet ennå. På hjemmebane sto han bl.a. bak initiativet "No child left behind", som var en skolereform som økte de føderale bevilgningene til utdannelse under forutsetning av at delstatene innførte standardiserte prøver og målbare kriterier for skolepensum. Senere bevilgninger skulle avhenge av resultatene på disse målbare prøvene. Denne reformen fikk bred støtte på tvers av partiskillelinjene. Den langvarige Irak-krigen, flere naturkatastrofer og økonomiske nedgangstider gjorde at Bush ifølge meningsmålinger hadde tidenes laveste målte tilslutning da han gikk av.

44: Barack Obama

Født: 1961 Valgt: 2008 Avgikk: -

Født i Hawaii

Den ferske senatoren Barack Hussein Obama fra Illinois ble i 2009 USAs første afroamerikanske president. Barack ble født på Hawaii. Hans mor var fra Kansas og hans far fra Kenya, og da faren forsvant, giftet moren seg med en indonesisk medstudent og flyttet til Jakarta, der Barack bodde fra han var seks til han ble ti år. Deretter flyttet han til Hawaii og bodde hos sine besteforeldre til han var ferdig på high school. Han studerte jus på Harvard, der han ble første svarte redaktør for det prestisjetunge tidsskriftet Harvard Law Review, et verv mange senere høyesterettsdommere har hatt. Han gikk inn i lokalpolitikken i Illinois og ble valgt inn i delstatssenatet i 1996. Han stilte til valg som senator i 2004 og fikk brått nasjonal oppmerksomhet for sin tale på Demokratenes landsmøte i juli. I november samme år fikk han 70% av stemmene i senatsvalget og ble den eneste svarte senator i Kongressen. I 2007 meldte han seg på i kampen om å bli Demokratenes presidentkandidat, en posisjon som de fleste regnet med ville tilfalle Hillary Rodham Clinton. Etter valgseieren i 2008 ble hun hans utenriksminister. I 2009 fikk Barack Obama Nobels fredspris.

Kilder: Store Norske Leksikon, Ole O. Moen: "USAs presidenter", Wikipedia m.fl.