• Daværende amerikansk ambassadør i Danmark, James P. Cain, fryktet i 2006 en gjenopptrykning av Muhammed-tegningene i Jyllands-Posten. FOTO: THOMAS BORBERG/POLITIKEN

    FOTO: THOMAS BORBERG/POLITIKEN

Ambassadør ville stanse Muhammed-tegninger

USAs ambassadør i København kontaktet daværende sjefredaktør Carsten Juste i Jyllands-Posten for å forsikre seg om at avisen ikke ville trykke Muhammed-karikaturer på nytt.

Opplysninger en ikke navngitt journalist i Jyllands-Posten i 2006 ga til USAs ambassade i København, førte til hektisk aktivitet fra ambassadør James P. Cain.

Like før ettårsmarkeringen for trykkingen av karikaturene i Jyllands-Posten, ringte ambassadøren til daværende sjefredaktør Carsten Juste for å få klarhet i om avisen ville trykke dem på nytt eller publisere andre tegninger over samme tema, fremgår det av Wikileaks-dokumenter Aftenposten har fått tilgang til.

Amerikanske myndigheter fryktet konsekvensene av nye voldsomme protester mot en eventuell publisering av tegninger, som i den muslimske verden blir sett på som blasfemi mot profeten.

Les også: - Opplevde ikke press

Informant



Ifølge informanten i Jyllands-Posten planla avisen å publisere karikaturene på nytt 30. september 2006.

I meldingen som ambassadøren sendte hjem til i Washington 27. september, heter det at avisens «uredde kulturredaktør Flemming Rose, nylig hadde gjenopptatt sin jobb etter flere måneder i USA», og at han angivelig hadde presset hardt på for å trykke tegningene igjen.

Etter å ha fått opplysningene, ringte ambassadør Cain til daværende statsminister Anders Fogh Rasmussens nasjonale sikkerhetsrådgiver Bo Lidegaard.

I samtalen ønsket Cain å få verifisert avisplanene, og han spurte hva den danske regjering ville gjøre.

«Lidegaard var åpenbart overrasket over spørsmålet, lamslått over at avisen ville vurdere en slik provokasjon», skriver Cain i meldingen som fikk klassifiseringen «hemmelig».





Sensitiv.



Den danske sikkerhetsrådgiveren kunne i en samtale med ambassadøren bekrefte at Jyllands-Posten virkelig vurderte en ny runde Muhammed-karikaturer, men han understreket at den danske regjering ikke ville involvere seg i saken.

«Så sensitiv var denne saken, fortalte Lidegaard til ambassadøren, at Statsministerens kontor hadde gjort en bevisst beslutning om å ikke varsle utenriksministerens kontor eller de hemmelige tjenester», heter det i meldingen fra Cain.

Advarte mot press. I samtalen advarte Lidegaard den amerikanske ambassadøren mot ethvert forsøk på å påvirke den danske avisens publiseringsavgjørelser.

Hvis et slikt amerikansk press ble offentlig kjent, ville den danske statsminister være nødt til å fordømme det, påpekte sikkerhetsrådgiveren.

«Lidegaard var likevel enig i at det ikke ville være til skade om det kom et direkte spørsmål fra oss til Jyllands-Posten om deres planer», skriver den amerikanske ambassadøren.

Cain ringte så til Jyllands-Postens daværende sjefredaktør Carsten Juste og spurte åpent om avisens planer i forbindelse med ettårsmarkeringen.

«Juste fortalte ambassadøren at han og hans team hadde vurdert gjenopptrykking, men konkludert med at et slikt steg ville være uklokt, spesielt så kort tid etter kontroversene som ble skapt av pavens tale i Regensburg», heter det i meldingen.

Synlig lettet.



Samme måned hadde pave Benedict den 16. fått den islamske verden i harnisk. I en tale i tyske Regensburg brukte han et sitat fra en kristen keiser fra middelalderen. Der blir det sagt at Muhammed bare brakte med seg «ondskapsfulle og inhumane ting». Paven kom også med kritikk av jihad og dem som konverterer til islam.

Ambassadør Cain skriver videre at han uttrykte tilfredshet over nyheten om at den danske avisen likevel ikke ville trykke Muhammed-karikaturene på nytt.

«Lidegaard var synlig lettet da ambassadøren rapporterte denne meningsutvekslingen kort tid etter», heter det i meldingen.

Les også:

Les også

Siste fra Wikileaks

Siste nytt