Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • HiROS-satellittene fremstilles som et fredelig, kommersielt foretak, men styres i hemmelighet av det militære. Satelliten på bildet er den sivile Hubble-satelliten som brukes til å studere verdensrommet.

    FOTO: SKJERMDUMP

De skjuler spionsatellitter som miljøtiltak

Nye tyske spionsatellitter kan overvåke ethvert sted på kloden flere ganger daglig, også under jorden. Utad er det omstridte og hemmelige prosjektet skjult som et kommersielt foretak.

Nye spionsatellitter som nå er under utvikling, vil revolusjonere mulighetene til total bildeovervåking av ethvert sted på jorden. Aftenposten kan i dag fortelle den ukjente historien om det hemmelige HiROS-prosjektet, som tysk etterretningstjeneste ønsker å utvikle i samarbeid med USA.

Rapporter fra den amerikanske ambassaden i Berlin lekket til Wikileaks og som Aftenposten har fått tilgang til, avslører hvordan tyske myndigheter i tett samarbeid med USA har startet et «aggressivt» løp for å bygge en ny generasjon spionsatellitter.

Overvåkingsbildene vil gi president Barack Obama og forbundskansler Angela Merkel langt mer detaljert informasjon når de skal fatte viktige beslutninger. (FOTO: AFP)

FOTO: JEWEL SAMAD / AFP

Obama og Merkel



Spionbildene kan påvirke politiske avgjørelser som rett og slett berører verdensfreden, enten det dreier seg om atomanlegg i Iran, en mulig krig mellom Sør- og Nord-Korea eller tradisjonell etterretning mot russiske bombefly:

Skalkeskjul

Prosjektet er så omstridt at de nye spionsatellittene blir fremstilt som et fredelig og delvis privat tysk-amerikansk kommersielt prosjekt. I virkeligheten er det under full kontroll av den tyske etterretningstjenesten Bundesnachrichtendienst (BND) og det tyske romfartsbyrået Deutsches Zentrum fur Luft- und Raumfahrt (DLR).

«For å minimere mulige politiske tilbakeslag ved å utvikle HiROS som en etterretningssatellitt, skal programmet styres av et sivilt organ, muligens Departementet for økonomi og teknologi (BMWi)», heter det i notatene.

«For politiske briller, vil selve satellittene bli operert av en «kommersiell enhet» skapt spesielt for denne hensikt, men som styres/kontrolleres/koordineres av tysk etterretningstjeneste», skriver ambassaden i Berlin. 70 prosent av kapasiteten til satellittene skal selges til kommersielle aktører. Tyskland håper dermed å utfordre Frankrikes dominans på det lukrative og voksende verdensmarkedet for satellittdata.

Dyp EU-splittelse

Wikileaks-notatene Aftenposten omtaler i dag, viser en dyp og intens konflikt i EU om etterretning. En rekke land - først og fremst Frankrike - har forsøkt å stoppe prosjektet med alle midler. De nye spionsatellittene kan dessuten svekke ett av EUs store sikkerhetspolitiske prosjekter, nemlig EUs militære satellittsamarbeid. Dette førte til at det tyske forsvarsdepartementet var bekymret for planene.

I notatene sier tyskerne at man er lei av å bli «utmanøvrert av Frankrike», og det som betegnes som tvilsomme franske forretningsmetoder og skjult subsidiering.

Samtidig innebærer prosjektet et langt tettere samarbeid mellom Tyskland og USA, på bekostning av EU.

«Absolutt ikke noe som helst samarbeid er planlagt med Frankrike eller noe annet EU-land for HiROS-prosjektet», sier en av sjefene i DLR Andreas Eckardt ifølge referatet.

Langsiktig spionsatsing

Notatene som Aftenposten har fått innsyn i, dekker perioden fra februar 2009 og frem til februar 2010. Da lå saken på Merkels bord med tanke på videre finansiering av prosjektet.

På det tidspunktet var planen at OHB-System skulle bygge HiROS-satellittene og Astrium-Friedrichshafen skulle sørge for nyttelasten. Kayser-Threde GmbH skulle levere de optiske kameraene mens det tyske romfartsbyrået DLR utvikler instrumenter. Fra amerikansk side var det skrevet en intensjonsavtale med Lockheed Martin. Prosjektets prislapp er på 1,6 milliarder kroner. Målet er at de nye satellittene skal være i drift fra 2012-2013.

Miljøtiltak?

Rett før jul kunngjorde Tyskland og USA at de skal styrke sitt satellittsamarbeid, uten at etterretningsplanene ble nevnt med et ord. Tvert imot ble de nye spionsatellittene fremstilt som et redskap for å bedre miljøet og bekjempelse av klimaendringer. Samtidig har Merkel vedtatt å øke det tyske romfartsbudsjettet til 9,6 milliarder kroner, og varslet et tettere «sivilt» samarbeid mellom Tyskland og USA.

Les også

Internettstedet Wikileaks har fått tak i mer enn 250.000 dokumenter fra amerikanske ambassader og konsulater verden over. Aftenposten har fått tilgang til alle dokumentene uten noen form for klausuler. Dokumentene blir fortløpende vurdert som grunnlag for artikler etter de samme redaksjonelle kriterier og etiske regler som ellers i Aftenpostens journalistikk.

Relaterte bilder

Raskere, oftere og i natt eller tåke, vil de nye spionsatellittene kunne følge aktiviteten over hele jorden. Som her ved den militære flybasen i Engels i Russland. Ved å studere om flyene får drivstoff, kan man oppdage russiske flyvninger før flyene er i luften. FOTO: skjermdump

Bildet viser hvordan spionsatellittene også kan gi informasjon om aktivtet under jorden. Her ved et atomanlegg i Isfahan i Iran. FOTO: skjermdump

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer