Hemmelig svensk-iransk atomsamarbeid
Et svensk selskap hjalp Iran med å bygge atomreaktor. USAs etterretning avslørte at svenskenes samarbeid med iranerne kunne være i strid med FNs atomsanksjoner – og fikk stoppet prosjektet.
Fra 2007 til juli 2009 samarbeidet det svenskeide selskapet ÅF Colenco med Iran om å designe og gi teknisk støtte til bygging av en 360 MW lettvann atomreaktor i Darkhovin i Iran.
Sverige og Sveits mente prosjektet var et helt lovlig, sivilt atomkraftprosjekt basert på åpen teknologi.
Hemmeligstemplede rapporter fra det amerikanske utenriksdepartementet lekket til Wikileaks som Aftenposten har fått tilgang til, viser imidlertid at USA mente svenskene brøt FN-sanksjoner mot Iran.
Ble stoppet.
Aftenposten kan i dag avsløre historien om det svenske atomprosjektet, som ble stoppet i all hemmelighet etter to og et halvt år i juli 2009 av Sveits. Dette skjedde etter at amerikansk etterretning la frem informasjon om hvordan ÅF Colenco overførte «svært konfidensiell» teknologi til Darkhovin–reaktoren, som kunne overføres til den iranske tungtvannsreaktoren i Arak:
- Design og analyseassistanse for bygging av atomreaktorer.
- Utstyr for å balansere reaktoren.
- Applikasjoner for datakoder og andre dataverktøy.
- Flere av svenskenes iranske samarbeidspartnere var omfattet av FNs sanksjoner mot Iran.
USA mente at det var «umulig» for svenskene å forhindre at teknologien ikke ble overført til det omstridte iranske atomprosjektet i Arak. Reaktoren ble bygget i all hemmelighet rett foran nesen på de internasjonale atominspektørene, og økte mistanken om at Iran snart kunne produsere plutonium til atomvåpen.
«Colenco kan også ha blitt ført bak lyset av Iran slik at de hjalp til å designe undersystemer spesielt beregnet på Arak-reaktoren», heter det i et notat fra det amerikanske utenriksdepartementet datert 30. september 2009.
Irans skjulte jakt på atombomben
FOTO: HAMID FOROUTAN
Sveits og Sverige
I august 2007 ble Colenco kjøpt opp av det svenske milliardkonsernet ÅF, noe som gjorde selskapet til verdens ledende kjernekraftkonsulent. Selskapet hadde hovedkontor i Baden i Sveits. Helt frem til juni 2009 fastholdt Sveits, Sverige og Colenco at Iran utelukkende fikk åpen atomteknologi, og viste til at FNs sanksjoner ikke omfattet ikke informasjon som «har vært gjort tilgjengelig uten restriksjoner på videre spredning».
– Det stemmer at Colenco har jobbet med en lettvannsreaktor i Iran med den sveitsiske regjeringens godkjennelse. Vårt arbeid omfattet designkontroll og sikkerhetsaspekter, sier informasjonssjef i ÅF Viktor Svensson.
Svært konfidensielt
USA var dypt uenig og mente dette var et «veldig alvorlig» brudd på FNs sanksjoner.
På et hemmelig møte i Budapest i juni 2009 la USA frem frem ytterligere dokumentasjon.
«Vi har informasjon om at Colenco ga Iran informasjon som ikke ville vært tillatt under denne definisjonen», heter det i et dokument fra det amerikanske utenriksdepartementet datert 15. september 2009.
- De svenske reaktor-analysene «ble overført til Iran som et kommersielt og konfidensielt produkt».
- Colenco ga «designstøtte på et veldig detaljert nivå» for bygging av en reaktor.
- Colenco trente opp iransk atompersonell i Sveits i risikoanalyse.
- Enkelte av dokumentene iranerne fikk, var stemplet som «svært konfidensielle data».
«Diskusjon om spesielle designspørsmål ved Darkhovin-reaktoren, en design som ikke er offentlig, går langt utover hva som er en troverdig definisjon av åpen teknologi», konkluderte USA.
FOTO: ARKIVREUTERS/SCANPIX
Iransk atomtopp
Ved hjelp av en omfattende overvåking hadde amerikanerne dessuten oppdaget at en av de iranske kontaktpersonene til det svenske selskapet var Seyed Hossein Hosseini.
Hosseini var en av lederne for den omstridte Arak-reaktoren, og sto på sanksjonslisten til FNs sikkerhetsråd fra 2008 på grunn av hans sentrale posisjon i det iranske atomprogrammet.
I juli 2009 ble prosjektet omsider stoppet av Det føderale Atomsikkerhetstilsynet i Sveits, ENSI. Sveits viste til de såkalte «catch all»-reglene, som medførte strengere kontroll av en enhver vare som kunne bli brukt i programmer for masseødeleggelsesvåpen i Iran.
3. september 2009 kunne statssekretæren i det sveitsiske økonomi- og handelsdepartementet Jean-Daniel Gerber informere den amerikanske ambassadøren i Bern om at det svenske selskapet aksepterte avgjørelsen.
Gerber beskrev Colenco som «et godt selskap», men viste til at svenskene «trengte dekning» i form av et eksportforbud fra Sveits. Dermed unngikk selskapet at iranerne skulle kunne saksøke Colenco for kontraktsbrudd.
De hemmelige ambassadedokumentene anslo at det svenske selskapet tapte 40 millioner dollar på at prosjektet ble stoppet.
– Selvfølgelig var det et økonomisk tap, men det er av kritisk betydning for ÅF å følge denne typen anbefalinger, sier ÅFs Viktor Svensson til Svenska Dagbladet.
