Les også:
Click here for an English version of this story
En gjennomgang Aftenposten har gjort av flere hundre hemmeligstemplede dokumenter fra det amerikanske utenriksdepartementet og ambassader over hele verden i perioden 2006 til 2010, viser hvordan Iran jobber systematisk for å skaffe deler, utstyr og teknologi i strid med FNs sanksjoner mot landets atom- og rakettprogram.
Over 350 iranske selskaper og organisasjoner er involvert i jakten på atom- og rakettutstyr.
Dersom Iran skulle lykkes, vil verden etter alt å dømme stå overfor en ny storkrig i Midtøsten. Israel har signalisert klart at landet vil bruke militære midler for å stoppe Iran før landet får en atombombe.
Les flere Wikileaks-saker her.
Iranere på handletur
Et meget stort antall selskaper rundt om i verden har vært kontaktet og utsatt for iranske forsøk på å skaffe teknologi, deler og råstoff som er helt nødvendig for at Iran skal klare å lage en atombombe. Den iranske handlelisten over varer som er omfattet av FNs sanksjoner er lang, men svært spesifikk:
- Datamaskiner og styringssystemer som er nødvendige for å drive atomreaktorer.
- Uran som kan brukes til å anrike plutonium til atombomber.
- Bedre sentrifuger til reaktorene for å øke både kapasitet og kvalitet på anrikingen.
- Fresemaskiner av høyeste kvalitet, som er nødvendig i rakettproduksjon.
- Spesialstål, gyroskoper og grafitt, som kan øke rekkevidden på Irans missiler.
Stoppes i det skjulte
Flere av de iranske forsøkene har ikke vært offentlig kjent. Amerikanerne tilbyr seg nemlig ofte å tie om saken, dersom de enkelte landene selv tar affære og stopper de iranske fremstøtene ved å nekte eksportlisens eller overtale de aktuelle selskapene til å holde seg unna Iran.
Fra iransk side er det hele tiden blitt hevdet at atomprosjektet utelukkende har fredelige hensikter for å løse landets store fremtidige energibehov. De fleste av varene kan også brukes til sivile og lovlige prosjekter, noe som gjør det ekstra krevende å overvåke Irans atomvåpenjakt.
Iranere fotfølges
Det store antallet iranske fremstøt er oppdaget ved hjelp av en omfattende amerikansk etterretning. De siste årene har USA trappet kraftig opp overvåkingen av iranerne, og fotfølger landets forretningsfolk og tjenestemenn over hele verden. Målet er å oppdage iranske fremstøt så tidlig som mulig.
Finansieringen av kjøpene skjer via flere iranske og nordkoreanske banker, som har fått lov til å operere med kontoer i en rekke store og respektable vestlige banker til tross for amerikanske protester.
Desperat jakt
Et kappløp mellom bomben og økonomisk kollaps Franske atomeksperter
Flere av USAs hemmelige kilder mener president Mahmoud Ahmadinejad og regimet i Teheran kjemper en desperat kamp for å utvikle en atombombe før økonomien i landet bryter sammen som følge av de internasjonale sanksjonene.
«Et kappløp mellom bomben og økonomisk kollaps», sa franske atomeksperter til USA.
Trenger mer uran
Iran er i praksis nesten tom for uran. Noe av det viktigste og vanskeligste nå er, ifølge de hemmelige amerikanske rapportene, å skaffe nye forsyninger. I tillegg mangler Iran fortsatt kompetanse og teknologi for å kunne anrike nok plutonium av høy nok kvalitet til bruk i en kjernefysisk sprengladning.
Anleggene i Iran benytter en «ultrasentrifugering»-prosess fra Kina, hvor anriket uran skilles ut. Slike anlegg krever imidlertid svært teknologisk avanserte materialer og konstruksjoner.
«Nesten umulig»
Det er en svært kostbar og vanskelig prosess å anrike uran for atomvåpen. Høyt på handlelisten til Iran står derfor utstyr og teknologi til å lage nye og mer avanserte sentrifuger. Atomanlegget i Natanz har om lag 9000 sentrifuger som anriker uran. Ifølge Wisconsin-prosjektet på atomvåpenkontroll, har Iran ved nyttår nok lavanriket uran til å fremstille tre atomvåpen. Utfordringen for Iran er at de først må klare å anrike uran til en mye høyere grad.
«Irans begrensede tilgang innenlands av uran gjør det nesten umulig å forsyne landets nåværende og fremtidige atomreaktorkapasitet. Som en konsekvens, vil Iran trolig bli presset ut til utenlandske leverandører av uran til sin atomindustri», slo det amerikanske utenriksdepartementet fast i februar 2009.
Notatene kan tolkes som om Iran har trappet opp innsatsen. Men forklaringen kan også være at USA har intensivert jakten på iranerne betydelig, særlig etter at man oppdaget hvor langt Iran var kommet med å utvikle det hemmelige atomanlegget i Qum – rett foran nesen på intetanende inspektører fra det internasjonale atombyrået IAEA.
Uenighet om tidshorisonten
Det er meget delte meninger om hvor langt Iran har kommet i å utvikle en atombombe. Tidligere har det kommet frem at Israels forsvarsminister Ehud Barak sommeren 2009 hevdet at «man har et vindu på mellom seks og 18 måneder» for å kunne hindre Iran i å utvikle atomvåpen». Etter dette ville «enhver militær løsning resultere i en uakseptabel mengde sivile tap», sa Barak.
Den nylig avgåtte Mossad-sjefen i Israel, Meir Dagan, sa sist helg at Iran ikke ville ha en atombombe klar før i 2015, noe som står i skarp kontrast til israelske påstander fra 2003 om at Iran ville klare det innen 2007. Ifølge de hemmelige ambassadedokumentene mener russiske eksperter at «Iran vil ha en bombe om 10–15 år». Det eneste de fleste er enige om, er at Iran før eller siden vil lykkes.
«Iran har krysset linjen ... Nå er det bare et spørsmål om tid», konkluderte EU-kilder til USA etter at Iran erklærte at man tok sikre på å anrike uran opp til 20 prosent.
Om en uke skal Iran møte atommaktene Kina, Frankrike, Tyskland, Russland, Storbritannia og USA for å diskutere landets atomprogram.
–Vi har tid, men ikke mye tid, sa USAs utenriksminister Hillary Clinton denne uken.
