USA: Vi har felles historie og felles verdier

- Urovekkende for Norge

- Med hånden på hjertet, dette har jeg ikke hørt i Washington

Ikke så gode som vi tror

Samtidig som USAs ambassade i Norge er sterkt kritisk til det de oppfatter som en aktivistisk og venstrevridd utenrikspolitikk i regjeringen, får Frp de beste skussmål fra tidligere ambassadør Benson K. Whitney.

I januar 2006 kaller han Frp for amerikanernes «beste venn i Norge»:

«Våre forsøk, gjennom flere år, på å dyrke nær kontakt, har gitt valuta for pengene», skriver Whitney hjem, ifølge lekkede dokumenter fra Wikileaks.

Han mener Frp har satt pris på at amerikanske diplomater har tatt partiet på alvor «når ingen andre gjorde det.»

«At de norske sentrum-høyre-partiene kommer sammen, bør sees på som en god ting, i det lange løp, for utviklingen av amerikanske interesser i Norge,» skriver han videre.

– Vennligere mot Israel

I en analyse rett før stortingsvalget i 2009 peker ambassadøren likevel på at det ikke vil bli store forskjeller i norsk utenrikspolitikk, selv om de rødgrønne skulle bli skiftet ut med et blått alternativ.

Unntaket er Midtøsten-politikken, som ambassaden tror vil bli preget av større Israel-vennlighet, og forsvarsbudsjettet som kan bli øket.

Opposisjonen får likevel ikke bare godord. Whitney hevder at opposisjonspolitikerne fremstår «lite kompetente på utenrikspolitikk».

Frp-formann Siv Jensen sier at hun synes karakteristikken er «helt grei».

– Jeg er for ytringsfrihet. Men snart vil de finne ut at opposisjonen ikke er kunnskapsløs, men i mindretall, sier Frp-leder Siv Jensen til Aftenposten.no.

Heller ikke Høyre-leder Erna Solberg hisser seg opp over den generelle karakteristikken.

– Det tar jeg ikke til meg, sier hun.

– Jeg føler meg ikke truffet. Det er mulig andre gjør det, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten.

Symbolpolitikk

Tirsdag skrev Aftenposten at Regjeringen, ifølge dokumenter fra den amerikanske ambassaden de siste år, fører en politikk som kan skade båndene mellom Norge og USA.

Solberg mener de rødgrønne har provosert amerikanerne med symbolpolitikk.

– Uttrekningen fra Irak skulle være et symbol på en ny norsk utenrikspolitikk. Nå var SV i regjering. Det var ingen grunn til at Norge skulle trekke seg ut av operasjonen, som hadde FN-mandat. Det var en ren politisk handling. Det var et symbol, og ambassaden leste det som et symbol, sier hun.

Solberg understreker at også Høyre, mens Jan Petersen var utenriksminister og Kristin Krohn Devold forsvarsminister, var mot deler av amerikansk utenrikspolitikk, som fangeleiren Guantánamo på Cuba og Irak-krigen. Høyre har derimot ikke støttet dialog med Hamas, som Solberg oppfatter som den største konflikten mellom Norge og USA. USA har kritisert Norge for alenegang.

– Vi ville holde linjen, sier Solberg, som mener Regjeringen også har bedrevet mye retorikk som har provosert.

– Vi har en annen tone, sier hun.

Solberg mener likevel de store linjene i utenrikspolitikken ligger fast, også med en rødgrønn regjering.

- USA-antipati i SV

Frp-leder Siv Jensen mener måten den amerikanske ambassaden fremstiller forholdet mellom USA og Norge på, ikke er ny. Det nye er at den kommer fra amerikanske diplomater i stedet fra Frp, mener hun.

– Regjeringen følte nok at deres politikk hadde legitimitet under Bush. Men så kommer Obama, og de rødgrønne oppdager at det ikke har skjedd store skifter i amerikansk utenrikspolitikk, sier hun.

Jensen mener at Regjeringen har endret norsk utenrikspolitikk på noen viktige punkter, selv om de store linjene ligger fast.

– Mye av dette bunner i SVs USA-antipati. Regjeringen har svekket vår troverdighet i Nato, slår hun fast.

Også Jensen er spesielt kritisk til den norske viljen til dialog med den palestinske samlingsregjeringen og Hamas.

– Hamas er og blir en terrororganisasjon, finansiert av Iran. Det er feil å føre dialog med dem, uansett hvilket nivå den føres på, sier hun.

- SV ingen opposisjon

Dagfinn Høybråten, avtroppende leder i KrF, sier han ikke hører med til dem som får hakeslepp av lekkasjene.

– Det at amerikanerne har vært spørrende til deler av Regjeringens utenrikspolitikk, er gammelt nytt. Det hadde særlig rot tidlig i forrige periode, da en ikke visste hvilket utslag SV i regjering ville gi. SV er nå inne i folden, og utgjør ikke en utenrikspolitisk opposisjon, hverken i Stortinget eller i Regjeringen.

Høybråten understreker at også Bondevik-regjeringen opplevde sterkt press fra amerikanerne i sin periode. Det største spørsmålet var om Norge skulle støtte invasjonen i Irak.

– Det presset kunne alle se. Det kom til uttrykk offentlig fra den amerikanske ambassadøren. Det ødela aldeles ikke forholdet til USA at vi tok et annet veivalg da. Grunnen til at dette ikke ble et problem, er at vi har en langsiktig god relasjon. Det er selvfølgelig pikant å lese hvordan diplomater uttrykker seg utenfor det offentlige rom, men det er ingen dramatikk i det.

– Du er ikke redd for dokumenter om tiden i Bondevik-regjeringen?

– Nei, overhodet ikke.