«Norges ambassadør understreket behovet for å unngå en offentlig debatt om rapportering av antallet sivile drepte», skrev USAs NATO-delegasjon i et møtereferat fra NATOs øverste organ, Rådet, i september 2008.

Hemmelige møtereferater kaster et overraskende og nytt lys over Norges rolle i den politiske ledelsen av NATO under krigen i Afghanistan.

Utad har Stoltenberg-regjeringen gjentatte ganger uttrykt bekymring for høye afghanske tap. Men bak lukkede dører i NATO har Regjeringens representant vært med på å så tvil om FNs tall.

Tvilte på FNs metode

Ved en anledning langet Norges NATO-ambassadør – nåværende London-ambassadør Kim Traavik – ut mot FNs rapporter om sivile drepte. NATOs råd mente gjentatte ganger at FN overdrev antall sivile drepte. NATOS egen tall var langt lavere enn det FN opererte med.

«Selv mange FN-ansatte i Kabul tviler på metoden som er brukt», sa Norges ambassadør ifølge referatet.

Presset FN og Eide

Resultatet ble at NATO la kraftig press på FN for å samordne undersøkelser om og offentliggjøring av antall sivile ofre. FNs tidligere spesialutsending til Afghanistan, Kai Eide, advarte NATOs råd på det sterkeste mot at NATO skulle forlange å være med på gransking av angrep de selv hadde deltatt i.

I det amerikanske møtereferatet heter det at Eide «med stor innlevelse avviste ideen om felles etterforskning, fordi han føler det vil kompromittere FNs uavhengighet og føre til opprør i menneskerettighetsmiljøet».

Mange av NATO-ambassadørene mente imidlertid Eide var i overkant uavhengig, ikke minst i reaksjonene på sivile drepte.

Ambassadør Kim Traavik sier nå Norge har vært en pådriver for at NATO, så raskt som mulig, skal komme med offentlige uttalelser etter episoder med sivile tap. FOTO: BJØRN SIGURDSØN, SCANPIX

FOTO: Sigurdsøn, Bjørn

Ville stoppe FN-tall

Eide fortalte i sin nylig utkomne bok om hvordan han kjempet en hard kamp med USA om de sivile tapene. Eide forlangte mer åpenhet, og at de allierte skulle gjøre mer for å forhindre at afghanske sivile ble drept i kamphandlingene. Det vakte sterke reaksjoner da FN gikk ut med tall som viste at de internasjonale styrkene var ansvarlig for å ha drept 200 sivile de første fire månedene i 2008.

De hemmelige referatene viser hvordan NATOs råd satte i gang tiltak for å underminere og tilbakevise FNs dokumentasjon – og Norge var med. I NATO-rådet 4. august 2008 uttrykte Norge bekymring over at tapstallene til NATO og FN var så forskjellige.

NATOs operasjonssjef Martin Howard svarte at han hadde diskutert problemet med staben til FNs nødhjelpskoordinator John Holmes. Holmes klaget over at ISAF «ikke var åpne om sine sivile tapstall».

«Vi er blitt enige om å være uenige om de sivile tapstallene», sa Howard.

- En fornektelsekultur

Kai Eide møtte ved flere anledninger i NATOs råd for å gi sine synspunkter på krigføringen og situasjonen i Afghanistan.

- Jeg opplevde at diskusjonene i NATO var virkelighetsfjern i forhold til det som skjedde på bakken i Afghanistan, sier Kai Eide, med henvisning til NATOs uvilje mot offentlig debatt om de sivile ofrene.

- Shindand-episoden avdekket en fornektelseskultur i ISAF. Det er ikke mulig å skjule det som skjer i samfunn som Afghanistan, sier Eide.

- En misforståelse

- Dette kjenner jeg meg ikke igjen i og må bero på en misforståelse. Norge var et av de landene som sterkest argumenterte for at NATO og ISAF måtte iverksette tiltak for å redusere de sivile tapene. Det gjorde vi av humanitære grunner, men også av hensyn til opinionen i medlemslandene og i Afghanistan, sier ambassadør Kim Traavik.

- Du var også kritisk til FNs metoder?

- Vi ville unngå en situasjon hvor viktige aktører som NATO, ISAF og FN var uenige og opererte med et helt ulikt faktagrunnlag. En slik debatt var ikke ønskelig. Samtidig har Norge vært en pådriver for at NATO, så raskt som mulig, skal komme med offentlige uttalelser etter episoder med sivile tap, sier Kim Traavik.

- Det er helt uakseptabelt at Norge har vært med å dekke over tapstallene. Det er utrolig viktig at Aftenposten og Wikileaks klarer å dokumentere noe vi har hatt mistanke om lenge. Dette er stikk strid med det vi forventer av norske myndigheter, og det inntrykket Regjeringen ønsker å gi av seg selv, sier generalsekretær i Amnesty Norge John Peder Egenæs.