Norge kan kutte i FN-støtte

Jobben for å fremme kvinners rettigheter i Afghanistan har vært blant de fremste prioriteringene for Norge i gjennoppbyggingen av det afghanske samfunnet.

Og mesteparten av pengene til dette arbeidet – 20 millioner kroner i året – går til FNs kvinneorganisasjon, UN Women. Men listen over resultater var kort da utenriksminister Jonas Gahr Støre skulle oppsummere i sin redegjørelse til Stortinget på tirsdag:

- Gjennom denne støtten har vi bidratt til opprettelse av et eget ressurssenter for kvinner i politikk, samt støttet opp under den afghanske nasjonale handlingsplanen for kvinner, fortalte han.

Negativt inntrykk

Nå begynner mange å lure på hva de norske pengene egentlig brukes til. Tidligere i år reiste en gruppe fra Norad til Afghanistan for å se på likestillingen i landet. De undersøkte også hvordan UN Women fungerer i landet.

- Vi snakket med et stort antall relevante kilder i organisasjoner og andre steder, og hørte en del kritikk som var gjennomgående hos flere av dem. Vi har ikke hatt anledning til å gjøre en egen verifisering av opplysningene. Tilbakemeldingene var mye mer negative enn i 2009, da vi gjorde en egen vurdering av UN Women. De var såpass negative nå at vi følte behov for å fortelle UD om det, sier Bjørg Skotnes, avdelingsdirektør i Norad.

Mye av kritikken tar for seg kapasitetsproblemer i UN Women – at organisasjonen ikke klarer å bruke pengene skikkelig. Men også hvordan organisasjonen utfører arbeidet sitt blir kritisert, får Aftenposten opplyst.

Holder tilbake pengene

Rapporten fra besøket er ennå ikke publisert, men kritikken er kjent ved ambassaden i Kabul.

- Og jeg deler den konklusjonen de har kommet frem til. Ting er ikke like positive ved denne korsveien som den forrige. Noe av det skyldes at mange FN-ansatte nå er flyttet til Dubai på grunn av sikkerhetssituasjonen. Da blir det vanskeligere å drive bistandsarbeid i Afghanistan, sier ministerråd Siv Kaspersen ved ambassaden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En gruppe afghanske kvinner gikk i demonstrasjonstog i hovedstaden Kabul på kvinnedagen 8. mars i år. FOTO: AP

FOTO: Musadeq Sadeq

Hun sier at årets pott på 20 millioner ennå ikke er utbetalt til UN Women, og at hun ikke er sikker på om den heller kommer til å bli det.

- Hvis pengene ikke trengs, kommer vi heller ikke til å utbetale dem. Vi vurderer nå om vi skal bruke deler av midlene på andre tiltak, sier hun.

Hvor går pengene?

Hun legger til at noe av problemet er at UN Women ikke gir gode nok tilbakemeldinger på hva de norske pengene – en sum som utgjør det største enkeltbidraget til FN-organisasjonen – faktisk brukes til.

- For Norge som giver trenger vi å vite hva vi faktisk bruker pengene til. Dette gjelder også de andre giverlandene.

- Vet dere ikke hva de 20 millioner årlige kronene brukes til?

- Vel, vi vet omtrent hva de brukes til, men vi er ikke fornøyde med hvilke tilbakemeldinger vi får fra UN Women. De bør spille en mye sterkere rolle enn de har gjort hittil, sier Kaspersen.

Fornøyd Søreide

Lederen for Stortingets forsvars- og utenrikskomité, Ine Marie Eriksen Søreide (H), er fornøyd med at UD nå vurderer å kutte i støtten til FN-organet.

- Det er veldig bra at de nå gjør en vurdering som får konsekvenser. Det er jo noe vi etterlyser for hele potten på 750 millioner kroner som vi gir i bistand til Afghanistan hvert år, sier hun.

Hun er enig i kritikken mot UN Women.

- Det er ikke slik at vi skal se en effekt av hver krone, men det ser ut til at det er en skjevhet i hvordan pengene brukes. Det går mer på det institusjonelle og mindre som går direkte på kvinner. De har startet et senter for å lære opp kvinnelige politikere, men det er vanskelig å se at de har klart å endre kvinners levekår i løpet av disse ti årene, sier Søreide, som også etterlyser strengere krav fra UD for å sikre at pengene brukes på riktig måte.

Dårlig strategi

Afghanistans president, Hamid Karzai (t.h.). FOTO: REUTERS

FOTO: Musadeq Sadeq

Problemet med FNs kvinneorganisasjon i Afghanistan er ikke, på noen måte nytt, til tross for hva Norad og UD sier.

I februar 2009 klaget diplomater ved den amerikanske ambassaden i Kabul over koordineringen av FNs kvinneprogram i landet, som den gang gikk under navnet UNIFEM.

- Den UNIFEM-ledede gruppen har ennå ikke definert en klar strategi eller et klart formål, og sliter med ujevnt oppmøte fra medlemmene. Enda viktigere er det at ambassader, bistandsorganisasjoner og internasjonale organisasjoner ikke klarer å bli enige om en felles gruppestrategi, heter det i et internt notat fra USAs ambassade i Kabul.

Notatet, som er lekket til Wikileaks og som Aftenposten har fått tak i, er ett av mange som beskriver vanskelighetene i arbeidet for å fremme kvinners rettigheter i Afghanistan. Flere av disse dokumentene offentliggjøres her for første gang.

Les dokumentene i høyre felt i denne artikkelen.

Kritisk Care-sjef

Også bistandsorganisasjoner har irritert seg over FNs arbeid for kvinner i Afghanistan. Organisasjonen Care, som jobber mye for å fremme kvinners situasjon i utviklingsland, ber nå Norge om å bruke pengene mer fornuftig.

- Vi etterlyser en klarere sammenheng mellom det Norge sier vi skal gjøre i Afghanistan og hvordan pengene faktisk blir brukt. Vi kan ikke bare gi titalls millioner kroner til FNs kvinnefond i Kabul, uten å kreve resultater, når vi samtidig se hvor stort behov det fremvoksende afghanske sivilsamfunnet har for vår støtte. Det holder ikke å gi penger til de rette formålene, vi må også forsikre oss om at det gir resultater, sier generalsekretær Torild Skogsholm.

Hun legger til at det finnes mange gode alternativer til å gi pengene direkte til FN.

- Vi ser at det faktisk er mulig å oppnå mye lokalt. Vi må ikke miste troen på at afghanske kvinner kan få det bedre, selv om det ser vanskelig ut, sier hun.

«Langt lerret å bleke»

Også Siv Kaspersen ved den norske ambassaden i Kabul tror at det er mulig å oppnå resultater, selv om det er vanskelig.

- Det er et langt lerret å bleke. Vi må jobbe med små skritt og ikke forvente å oppnå noe som ligner på vårt eget system med det første. Kanskje aldri. Dette er et samfunn der ting går sakte fremover. Det har vært noen fremskritt, men de har vært få, sier hun, og trekker frem utdanning som et område der ting faktisk har blitt bedre for Afghanistans kvinner de siste ti årene.