- Velferdsstaten taper milliarder på å behandle og gi trygdeytelser til pasienter som ikke har reelle plager, sier lege Håkon Lie som jobber ved Rygg- og nakkepoliklinikken i Oslo.

Han har jobbet med fysikalsk behandling og nevrologi siden 1980-tallet.

- Burde vært i jobb

Lie mener man ved hjelp av enkle undersøkelser kan avdekke om pasienter med muskel- og skjelettplager har de problemene de hevder. Selv har han flere ganger avdekket at pasienter som blir henvist til ham ikke har reelle plager.

- Flere av disse pasientene er uføretrygdet og har gått til behandling i årevis uten at det har blitt oppdaget at plagene ikke er reelle. Dette tyder på at det er for lett å bli uføretrygdet, sier han:

Lie anslår at det er rundt fem prosent av hans pasienter som ikke har reelle lidelser.

- Det er for mange. Disse menneskene burde vært i jobb. Dette koster samfunnet en formue og det forlenger køene for de som faktisk trenger behandling.

Selv har han gitt ærlige tilbakemeldinger til både forsikringsselskap og til NAV for å hindre utbetaling av trygd og forsikringspremier til folk som ikke trenger det.

Lie tror det er flere grunner til at folk påberoper seg smerter de ikke har.

- Ofte vil det være psykiske grunner til det som mistrivsel på jobb eller problemer hjemme. I tillegg er det noen få som gjør det for å bevisst utnytte systemet, men disse tror jeg er i mindretall, sier han.

Mange kjenner svindlere

En NAV-undersøkelse viser at 70 prosent av nordmenn kjenner trygdesvindlere. I 2011 avslørte NAV svindel for 189 millioner kroner. Det er det høyeste tallet noen gang, og en økning på 40 prosent fra året før. 1358 personer ble anmeldt.

Det finnes ikke noe anslag over hvor mye trygdemisbruket koster det norske samfunnet hvert år. Men en undersøkelse som ble gjort i 2011 avdekket at mellom fem og seks prosent av de samlede ytelsene til sykefravær er svindel.

I 2010 kostet det totale sykefraværet staten 35 milliarder. Dersom fem prosent av dette var svindel, så utgjorde det 1,75 milliarder kroner.

- Prislappen blir på flere milliarder dersom man regner med uføretrygd og behandling av personer som ikke er reelt syke, sier Lie, og legger til:

- Det er to grunner til å gå til behandling. Enten går man fordi man ønsker å bli frisk, eller så går man fordi man ønsker å bevise at man er syk. I det siste tilfellet vil det aldri være noe som hjelper, sier han.

Etterlyser grundigere undersøkelser

Lie mener det er viktig at fastlegene gjør grundigere undersøkelser av disse personene første gang de kommer til kontroll slik at det med en gang blir avdekket om det faktisk dreier seg om reelle plager.

- Annenhver sykemelding og hver tredje uføretrygd skyldes muskel- og skjelettplager. Her er det avgjørende at legene setter bedre diagnoser tidlig.

- I tillegg burde det innføres pasientplikter. Pasienten bør ha plikt til å være sannferdig og samarbeidsvillig. Jeg tror at en slik bevisstgjøring alene kan være med på å få ned trygdesvindelsandelen.

- Bør si nok er nok

Leder i Oslo Legeforening Svein Aarseth.

FOTO: Dons Signe

- I blant står vi overfor tilfeller der pasientene sier de har smerter uten objektive funn. Av og til sitter man med en følelse av at pasienten har vondt i viljen. I disse tilfellene bør vi bli flinkere til å lage en plan for behandling som vi siden evaluerer for å se om den har vært til nytte. Har den ikke det bør vi si at nok er nok, sier han.

Aarseth tror imidlertid at de færreste simulerer smerter.

- De fleste opplever nok at de har vondt, men det er nok noen som overdriver og beskriver symptomene som verre enn de er, sier Aarseth.

Skeptisk til tester

Aarseth er imidlertid skeptisk til at fastlegene skal benytte seg av testene som Lie bruker.

- Det er svært viktig at pasientene har tillit til fastlegene. Ved å utføre tester som sjekker om pasienten smerter er reelle, så kan det føre til at pasienten blir skeptisk til å bli undersøkt. Det er lettere for Lie å gjennomføre disse testene, ettersom han ikke skal ha et forhold til pasientene over tid, påpeker han og legger til:

- Men noen ganger burde vi være tydeligere på å anbefale folk til å gå tilbake i jobb.

Aarseth er også positiv til at pasienten får plikter.

- Dette kan blant annet være å følge anbefalinger om trening, sier han.