Han representerer Acta-kunden Paal Lien, som nå opplever hvor tungt der er å fremme erstatningskrav. Han begynte sin investorkarriere i Acta med 1,5 millioner kroner på bok. Nå skylder han minst 1,2 millioner, etter en rundtur i Actas produktportefølje med en av selskapets best betalte rådgivere som guide. Nå venter en tøff kamp for å få erstattet noe av det tapte.

Kunder som vil klage på dårlig rådgivning kan nemlig regne med lang saksbehandlingstid, strenge krav til forståelsen av risiko og dyre rettssaker.

Falk-Pedersen sier det er fryktelig tøft for vanlige kunder å vinne frem med klager på finansselskapenes salg av kompliserte og ofte belånte spareprodukter.

Tung belåning

På cirka tre år fra 2005 solgte Acta Lien finansprodukter for til sammen 17 millioner kroner. For dette tok selskapet direkte honorarer på 715 000 kroner, i tillegg kommer gebyrer som er innbakt i produktene. Tapene ser ut til å bli rundt tre millioner kroner. En betydelig del av dette er gebyrer og lånerenter etter at rådgiveren ordnet et rammelån som i dag utgjør 3,45 millioner kroner i Sandnes Sparebank. Det er også realisert tap på 1,56 millioner kroner i strukturerte spareprodukter.

Les også

Hun ble nedsyltet i gjeld

Kristin Østmo betaler 7000 kroner i måneden på lånegjelden etter Acta-investeringer.

Ventetid

Aftenposten har tidligere omtalt en klagesak med samme rådgiver som Paal Lien hadde. Også da var det snakk om lån, høyt antall transaksjoner og skyhøye gebyrkostnader. Da inngikk Acta forlik, mot at kunden signerte en taushetsklausul.

Men Lien har ikke fått noe tilbud. Etter å ha ventet mer enn seks måneder på svar på sin klage, et avslag som kom i mars i år, hyret han Falk-Pedersen. Om Acta ikke inngår forlik, går turen til Finansklagenemnda.

Acta ønsket ikke å kommentere denne saken i Aftenposten.

Strenge krav

Men der skal det mye til før vanlige småsparere vinner frem. Av 29 rådgivningsklager nemnda har gitt uttalelser om i år, er bare seks endt i forbrukerens favør. 15 av sakene har vært rettet mot Acta. Blant disse endte fem med støtte til kunden.

Særlig tungt er det å vinne frem hvis kunden har fått utlevert prospekter som gjerne er 70 sider lange med komplisert finanstekst. Da regnes fort kunden som godt opplyst om finansproduktets farer.

- De er helt ekstremt strenge med kunden når det gjelder forståelsen av prospekter. Jeg synes kravene til kundens forståelse er beinharde. Det er helt urealistisk, sier Falk-Pedersen.

Han mener selv rådgiverne slet med å skjønne produktene.

- Vi har mange klienter som er sendt hit av sine rådgivere som fortviler i ettertid at de har plassert folk inn i uheldige produkter. Det sier litt.

Muntlig skryt utelates

At finansselgere muntlig kan ha nedtonet risiko og snakket varmt om produktet, spiller ingen rolle i nemnda.

- Problemet er at det er ren skriftlig saksbehandling, dermed får de ikke med hva som er skjedd muntlig og gjennom powerpoint-presentasjoner. Det er så mye annet som ikke er skriftlig, sier advokaten.

Strammet inn

Falk-Pedersen mener Finansklagenemnda har strammet inn praksis overfor kundene det siste halvannet året.

- Det var et litt mer realistisk regime tidligere, det er blitt fryktelig tøft. Helt hva som er årsaken vet jeg ikke. En del av det er trolig den store mengden av saker og behovet for å få ned restansen. Jeg tror kanskje det har gått litt utover klagerne i disse sakene, sier han.