-Det er ikke et ukjent fenomen at de som sitter i maktposisjoner skjermer seg mot offentlig innsyn. Det ligger ikke nødvendigvis uhederlige motiver bak, men det avspeiler en fullstendig mangel på forståelse på hvor viktig åpenhet er i vårt samfunn, sier professoren i offentlig rett.

Aftenposten skrev i går om kommunestyrerepresentant Ståle Støen (Sv) i Folldal og hans kamp for å få innsyn i driften av et kommunalt eiendomsselskap, Folldal Eiendom AS. Bygging av to industrihaller som sprakk budsjettene og at det kapitaltunge selskapet hadde problemer med lånefinansiering, fikk Støen til å stille spørsmål om hva som skjedde.

Et skriftlig spørsmål fra Støen ble avvist av ordfører Eva Tørhaug med henvisning til at slik informasjon hører hjemme i selskapet.

Tørhaug er selv både styreleder i selskapet og leder av generalforsamlingen, som utgjøres av formannskapet.

Må svare

-Når det kommer påstander om uregelmessigheter i et kommunalt eid selskap, må den enkelte representant kunne be om en redegjørelse for saken. Ordfører må da, som leder av generalforsamling og kommunens fremste folkevalgte, gi ham et skikkelig svar, fastslår Bernt, og fortsetter:

–Selvfølgelig har kommunestyret noe med hvordan formannskapet utøver sin oppgave som selskapets øverste ansvarlige organ. Kommunestyret er overordnet formannskapet, og formannskapet må stå til ansvar for kommunestyret og velgerne for hvordan selskapet drives.

Ståle Støens forslag om selskapskontroll i Folldal Eiendom ble nedstemt, og Støen ble senere beskyldt for å bryte taushetsplikten da han gjenga argumentasjon fra lukkede møter i kontrollutvalget i Folldal.

Per Magne Ståland, leder av kontrollutvalget, viser også til taushetsplikten når Aftenposten ber ham gjenta sin begrunnelse for hvorfor han stemte mot selskapskontroll.

-Folkevalgte har ingen taushetsplikt om det som er sagt, selv om møtene er lukket. Taushetsplikten gjelder bare opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt. Å vise til taushetsplikten for ikke å begrunne hvorfor man har stemt som man gjorde i en bestemt sak, er fullstendig misforstått, kommenterer Bernt.

Meroffentlighet

Da Støen søkte innsyn etter offentlighetsloven, ble han nektet innsyn i dokumenter eldre enn 1.1.2009. Dermed har han ikke fått se dokumentene som kunne belyst hva som skjedde i 2006 i forbindelse med bygging av hallene, anbudsutsetting og lånefinansiering.

–Det er riktig at dokumenter fra før den nye loven kom, kan unntas for selskaper som ikke kom inn under den gamle offentlighetsloven. Men kravet om at man skal vurdere meroffentlighet, må gjelde også her, understreker Bernt. Det innebærer en plikt til å vurdere i hvert enkelt tilfelle om det foreligger tilstrekkelig tungtveiende saklige grunn til å nekte innsyn i dokumenter som går inn under lovens generelle unntaksregler, men som ikke er underlagt taushetsplikt.

Viktig innsyn

Bernt mener det er vektige argumenter for å utvise meroffentlighet i denne saken.

-Åpenhet er ikke bare viktig for å motvirke korrupsjon, men også for den demokratiske kontroll. Kritikk er nødvendig for å sikre god forvaltning av fellesskapets verdier, påpeker Bernt.

Han er lite imponert over Folldal Eiendoms argumenter om at man ikke har hatt skikkelige arkiver og journaler.

-Det høres ikke overbevisende ut. Selskaper må ha et noenlunde ryddig arkiv. Hvis selskapet ikke kan finne frem, er det jo all mulig grunn til å foreta ettersyn!