• Hvert år konkurrerer norske barn om å bli årets Lano-unge.

    FOTO: Fra nettsiden lano.no

- Ikke til barnas beste

UNICEF reagerer på «skjønnhetskonkurranser» for barn.

Generalsekretær i UNICEF Norge, Bernt G. Apeland, reagerer på at flere merkevarer bruker det kan kaller «skjønnhetskonkurranser» for barn som en del av sin markedsføring.

- Kritisk

Han trekker frem «lanoungen» og  «leverposteibarna» som eksempler på slike konkurranser.


- Ikke bare setter det barn opp mot hverandre i en prosess som er laget for å fremme et produkt, men konkurransen foregår på sosiale medier noe som kan føre til kommentarer om det enkelte barn. De må stille seg spørsmålet om dette er til barnas beste. Jeg er veldig kritisk til dette, sier han.

Generalsekretæren fremmer kritikken i forbindelse med at UNICEF akkurat har utarbeidet 10 prinsipper for hvordan bedrifter bedre kan ivareta barns interesser.

Apeland mener disse konkurransene strider mot punktet som lyder: Næringslivet bør «velge markedsføring og annonsering som ivaretar barns rettigheter og interesser».

- Bakgrunnen for prinsippene er at barn trenger ekstra beskyttelse når det gjelder hvordan næringslivet driver sin virksomhet. Det er et verktøy for å sette barnas beste i fokus, sier Apeland.

Ønsker mer bevisst markedsføring

Han mener det største forbedringspotensialet for næringslivet internasjonalt er barnearbeid.

- Alle bedrifter må sørge for at de bekjemper barnearbeid. Norske bedrifter som opererer i utlandet har et stort ansvar for å kontrollere sine underleverandører. I Norge ligger nok det største forbedringspotensialet i hvordan barn brukes og hvordan utsettes for markedsføring.

UNICEF-generalsekretæren reagerer også på at utfordrende klær markedsføres til unge jenter.

- Har bedriftene tenkt gjennom hva det gjør for den naturlige barndomsutviklingen til unge jenter? undrer han.

- Ikke skjønnhetskonkurranse

Lilleborg, som produserer Lano, sier at Lanounge-konkurransen aldri har vært ment å være en skjønnhetskonkurranse.

- Lanounge-konkurransen går helt tilbake til 50-tallet. Vi har alltid vært tydelige på at det handler om gøyale bilder av barn med sjarm og glimt i øyet, informasjonssjef i Lilleborg Anne Gjemdal.

Hun sier at interessen rundt konkurransen har vært stor i mange år og er blitt enda større med de sosiale mediene. 

- Vi har gjort det vi kan for å minimere negative konsekvenser. Det er for eksempel ikke mulig å kommentere bildene på våre sider. Vi følger med så godt vi kan på de sosiale mediene og har dessverre registrert at enkelte, særlig noen mødre, er overraskende krasse i sine kommentarer. Dette liker vi dårlig, sier hun og legger til:

- Vi vurderer forløpende, og vil gjøre nødvendige justeringer på konkurransen om vi finner det nødvendig.  Hensynet til barnet må alltid veie tyngst. Vi ønsker ikke at folk skal ha negative opplevelse knyttet til deltagelsen i konkurransen.  Heldigvis er erfaringene hittil at det positive engasjementet klart dominerer.

Støtter prinsipper

Stabburets kommunikasjonssjef Inger Marie F. Ingdahl sier de brukte mye tid på å diskutere regler og fremgangsmåte i forkant av Leverposteibarn-konkurransen.

- Vi ønsket ikke å oppgi antall stemmer på nettet slik at barna kunne måle seg opp mot hverandre. Bare fornavn og fylke ble oppgitt på hvert barn og alle som deltok måtte ha godkjennelse av foresatte. Den endelige utvelgelsen skjedde med hjelp av en jury som var i tett dialog med foreldrene på de kandidatene som nådde høyest opp, sier hun.

- Konkurransen foregikk på en egen kampanjeside hvor vi hadde personer som manuelt fulgte opp alt som ble lagt inn, og hvor det ikke ble gitt mulighet til å kommentere på hver deltager. Derimot ga vi mulighet til å spre bilder av deltagerne på sosiale medier.

Ingdahl presiserer at nettsiden med alle bilder og opplysninger er lagt ned nå etter at konkurransen er avsluttet.

- For oss handler det å få et nytt ansikt på boksen om å videreføre en hyggelig tradisjon vi har hatt siden 1950-tallet. Vi fikk inn over 40.000 bidrag, noe som vitner om et stort engasjement og entusiasme fra både store og små, sier hun.

Stabburet mener det fortsatt bør være rom for slike konkurranser med bilde av barn så lenge bedriftene opptrer ansvarlig og er bevisst på mulige fallgruver.

Stabburet sier de støtter UNICEF-prinsippene.


- Vi følger bransjens retningslinjer for markedsføring som angår barn, men har også våre egne strenge rutiner. Vi gjør grundige vurderinger av enhver reklamekampanje og på hva slags produkt vi gjør en slik type kampanje på, sier Ingdahl.
 

Les også:

Les også

Siste fra Økonomi

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

UNICEFs prinsipper for barn og næringslivets samfunnsansvar

1. Ivareta ansvaret for å respektere barns rettigheter og forankre hensynet til barn

2. Bidra til å eliminere alle former for barnearbeid i alle forretningsaktiviteter og samarbeid

3. Tilrettelegge for gode arbeidsvilkår for unge arbeidere, foreldre og andre omsorgspersoner

4. Sørge for barns beskyttelse og trygghet i alle forretningsaktiviteter

5. Sikre at alle produkter og tjenester som tilbys er trygge og forsvarlige

6. Velge markedsføring og annonsering som ivaretar barns rettigheter og interesser

7. Fremme barns beste i tilknytning til miljø og miljømessige konsekvenser av næringsvirksomhet

8. Respektere barns rettigheter i alle sikkerhetsanliggender

9. Hjelpe barn som er rammet av kriser og katastrofer

10. Støtte og styrke lokale og nasjonale myndighetstiltak som ivaretar og fremmer barns rettigheter

Flere bilder

Stabburet lanserte en kampanje for å finne de neste leverposteibarna. FOTO: Fra nettsiden Stabburet.no