Mens Hanne Refsholt studerte ledelse, raknet Tines forhold til forbrukerne. - Det var tøft å sitte på utsiden mens selskapet kjempet for å få kontroll med smørproblemene. Det er helt opplagt at vi burde sett situasjonen rundt smør før jeg begynte studiene i fjor. Jeg har ansvaret for Tines virksomhet, og det ansvaret har jeg kjent sterkt på, sier Tines øverste sjef, Hanne Refsholt.

I dag er første dag på jobben etter å ha gjennomført et mastergradsprogram i strategi og ledelse ved universiteter i Frankrike og England. Etter syv år i jobben mente hun det var på tide med påfyll, noe hun fikk anledning til - med full lønn og betalte studier.

Vil bli blant de beste

Torsdag kunne hun lese at forbrukerne i løpet av et år har dømt Tine ti plasser ned på Ipsos MMIs omdømmemåling. Dette er en alvorlig omdømmeknekk, mener ansvarlig for målingen, Erik Dalen.

- Målet vårt nå er å vinne tilbake forbrukernes tillit, sier Refsholt.

- Jeg vil gjerne se at vi kommer oss opp blant de fem beste igjen. Jeg tror ikke det blir neste år, men det er et mål.

For å klare dette, mener hun at Tine må levere de varene forbrukerne vil ha, de må komme med nye produkter og de må gjøre en god jobb som markedsregulator.

- I vinter innfridde vi ikke de forventningene forbrukerne har til oss. Det må vi ta på alvor, sier Refsholt.

Hun trekker frem åpenhet som ett av stikkordene Tine skal jobbe med fremover. Det betyr ikke at hun vil fortelle hvordan gigantmeieriet skal nå målene sine.

- Dette er noe vi kommer til å definere i strategiplanene fremover. Styret må ha et ord med i laget før vi kommuniserer på konkrete mål, sier hun.

Langsiktig underskudd av fett

De siste årene har de jobbet med omstruktureringer av hele meieristrukturen i Tine. Anlegg er lagt ned og nye, større enheter er bygget. Nå blir første prioritet at innkjøring og oppstart av nye meierier skal falle på plass.

Totalt regner Tine med årlige besparelser på 250 millioner kroner på de nye anleggene fra 2014, og rundt 200 ansatte blir overtallige.

Underveis i intervjuet innrømmer hun at det siste årets situasjon har vist at noen av ordningene vi har i landbruket kanskje ikke er tilpasset dagens situasjon godt nok.

- Det har skjedd ganske raske endringer i forbruksmønsteret som utfordrer de ordningene vi har i dag, sier hun og peker på at vi sannsynligvis står overfor et langsiktig fettunderskudd i Norge.

En av ordningene hun tenker på, er prisutjevningsordningen, som er en del av myndighetenes virkemidler for norsk landbruk. For forbrukerne betyr det eksempelvis at melkedrikkere betaler en avgift som blant annet brukes til å subsidiere produksjon av smør. Denne ordningen vurderes årlig av myndighetene, og Tine er ett av selskapene som kommer med innspill.