Siden priskrigen startet på nøkkelhullvarer tidligere i vår, har myndighetene lagt ned betydelige ressurser for å gjøre ordningen kjent. Samtidig har matkjedene brukt mye penger på å krige om hvem som har de billigste nøkkelhullvarene.

Det var derfor en skuffet og opprørt forbrukerminister Audun Lysbakken som leste i Aftenposten i går. Der gikk det frem at flere leverandører fjerner nøkkelhullmerket fordi enkelte matkjeder ikke ønsker disse varene i butikkhyllene.

- Jeg opplever at kjedene her bruker makten sin til å unngå at varene blir merket med nøkkelhull og at forbrukerne dermed ikke får den informasjonen de har krav på, sier Lysbakken.

Undergraver merket

Han peker på det han mener er lureri fra kjedenes side.

- Kjedene har brukt mye krefter og penger på å fortelle forbrukerne at nøkkelhullsmerket er bra. I utgangspunktet har vi trodd at kjedene er opptatt av å tilby sunn mat til sine kunder, men nå undergraver de merket for å tjene mer penger. Da mener jeg de lurer kundene sine. Det opprører meg, sier Lysbakken.

Han trekker frem at han sammen med to andre statsråder sitter midt i en høringsperiode etter at Matkjedeutvalget leverte sin rapport om makten i dagligvarebransjen. Høringsfristen går ut 1. desember.

Nødvendig regulering

De viktigste forslagene er en egen lov om god handelsskikk, i tillegg til en ombudsmann for å følge opp loven.

- Dagligvarekjedene er veldig hissige på å forklare at dette ikke er nødvendig. Men nå ser vi at de bruker makten på en slik måte at det går ut over forbrukerne, så demonstrerer det hvorfor det er nødvendig for myndighetene å gå inn med tiltak for å svekke kjedemakten, sier Lysbakken.

Han kommer nå med en tydelig oppfordring til kjedene:

- Jeg forventer at dagligvarekjedene nå lover å slutte med denne praksisen.

Inn på teppet

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er sterkt kritiske til at nøkkelhull fjernes fra enkelte matvarer.

- Det er trist hvis nøkkelhullvarer blir borte fra hyllene. Denne ordningen har vært en suksess, og vi vet i dag at det er viktig med slike merker, sier statssekretær Ragnhild Mathisen i HOD.

Hun påpeker blant annet at forbrukere har funnet god veiledning i at merket eksisterer, særlig når det finnes så mye informasjon og råd om kosthold som det gjør i dag.

- Vi kommer til å invitere kjedene til et møte for å høre mer om denne situasjonen, og å få nærmere svar på hvorfor dette skjer, sier Mathisen.

Hun sier at det i sin tid var dagligvarebransjen selv som var pådrivere for å få til en nordisk merkeordning for sunnere mat.

- Mindre attraktive varer

Ica Norge kjenner seg godt igjen i beskrivelsen om hvordan kjedene stopper nøkkelhullprodukter fra å komme ut i butikkhyllene. Selv om de har 262 nøkkelhullsmerkede varer, innrømmer Ica Norge at tallet kunne vært høyere. Til sammenligning har Kiwi 340 nøkkelhullsvarer.

- Denne priskrigen gjør det mindre attraktivt å selge nøkkelhullsvarer i butikk, det er det ingen tvil om. Man ønsker ikke å selge varer man taper penger på, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Ica Norge.

Han mener NorgesGruppens kampanje (Kiwi), hvor de påstår de skal få folk til å spise sunnere, i verste fall kan bidra til å utradere hele merkeordningen.

Uenig

Rema er imidlertid ikke helt enig. De kjenner de seg ikke igjen i en situasjon der de skal ha vært med på å hindre leverandører å sette nøkkelhullmerket på varen. Til tross for at de ikke tjener like mye på nøkkelhullvarene som andre varer, har de valgt å ta inn flere nøkkelhullsvarer enn før.

- Fra priskrigen startet har vi økt antall nøkkelhullsprodukter med 20 prosent. Rema 1000 har nå over 260 nøkkelhullsmerkede produkter, sier markedsdirektør Lars Kristian Lindberg i Rema 1000 til Aftenposten.