Oljefond-direktør Yngve Slyngstad presenterte i dag det nest dårligste kvartalsresultatet i fondets historie – mye grunnet den økonomiske krisen i Europa og den globale nedgangen i aksjemarkedene.

Men natt til torsdag kunne bekymrede investorer og økonomer ane et snev av lys i enden av tunnelen – da eurosonens ledere ble enige om flere tiltak for å redde eurosamarbeidet. Et av dem innebærer at Hellas’ private gjeld kuttes med 50 prosent.  Norge har - gjennom Oljefondet - investert 2,6 milliarder kroner i gresk statsgjeld, og kan derfor risikere å gå på et brått milliardtap.

- Hva blir konsekvensen for Oljefondets del av investeringene i gresk statsgjeld, Yngve Slyngstad?

 - Det vet vi fremdeles ikke. Det har blitt signalisert at det vil komme detaljer før årsskiftet. Det er ikke nok detaljer i forslaget om hvordan det vil virke i praksis og om hvem som blir omfattet.

- Er  dere innstilt på at gjelden Norge har investert i vil halveres?

- Det er allerede priset inn et tap i markedsverdien på disse investeringene. Men foreløpig vet vi ikke nok om utfallet til å besvare dette på en god måte, sier Slyngstad.

Har ikke snakket med EU-toppene

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt har tidligere sagt at det norske Oljefondet har vært et tema når EU-topplederne har sett seg om etter frisk kapital som kan styrke eurosonens økonomi.

Kina har også blitt lansert som en mulig investor, og kort tid etter denne ukens toppmøte ringte Frankrikes president Nicolas Sarkozy til sin kinesiske kollega Hu Jintao.

Slyngstad understreker allikevel at det ikke har vært noen som helst kontakt mellom dem og EUs representanter.

- Nei, vi har ikke vært en del av prosessen. Vi har ikke blitt spurt og vi har ikke vært i kontakt med aktørene i Brussel, sier Slyngstad.

- Hvordan fulgte du toppmøtet på onsdag?

- Ikke så veldig annerledes enn det du gjorde.

- Du sa på pressekonferansen at det er veldig viktig for Oljefondet at eurosamarbeidet lykkes, men samtidig understreker du at det aldri ville vært aktuelt å gå inn i EUs krisefond med midler med mindre det gir avkastning. Er ikke det en selvmotsigelse?

- Nei, vi er så små i denne sammenheng at det vi gjør ikke vil spille noen rolle. Vi eier én prosent av obligasjonsmarkedet i Europa, noe som er lite. I EFSF (det europeiske krisefondet) har vi en enda mindre andel. I den store sammenheng er det ikke vi som vil påvirke hvilken vei det går - dette er opp til EUs politikere og institusjoner å løse. Vi vil bare vurdere investeringene på rent forretningsmessige vilkår, sier Slyngstad.

Les også

Vurderer å kjøpe EUs krisegjeld

Oljefondet: - Kan bli aktuelt

Risikoen har snudd

- Har du noen gang fryktet at eurosamarbeidet kunne kollapse?

- For to år siden ville vi og andre aktører sagt at sjansen var svært liten. Men så har vi sett at den sannsynligheten har økt noe. Men fremdeles er det overveiende sannsynlig at eurosamarbeidet overlever, selv om det er en mulighet for at noen land faller ut. Men dette blir til syvende og sist gjetning. Vi er er gode på å regne, men ikke så gode på å gjette hvordan EUs politikere vil håndtere dette.

- Du har sagt at europeiske statsobligasjoner har gått fra å være risikofrie til det motsatte. Betyr det at man nå vil være mer tilbakeholdne med å kjøpe europeiske statsobligasjoner i fremtiden?

- I all finansteori har man alltid begynt med et risikofritt alternativ – som statsobligasjoner. Deretter har man konstruert fondene slik at man setter inn mer risikable aktiva for å få en samlet, god investering. Men det som så ut som en risikofri avkastning har nå blitt avkastningsfri risiko. At man ikke har et sikkert alternativ er en risiko for et hvilket som helst fond,  sier Slyngstad.