Les også:

–Kommunene bør holde seg langt unna det å finansiere norsk toppfotball. Det er ikke en del av en kommunes kjernevirksomhet, sier professor og fotballøkonom Arild Hervik ved Høgskolen i Molde.

Han har stor forståelse for at mange mener toppfotball er viktig for lokalsamfunnets identitet.

–En engangsinvestering i tomt og infrastruktur kan være OK så lenge det bærer preg av en kollektiv tankegang. Men det må stoppe der. Kommunene må ikke stiller seg i en slik situasjon at de risikerer å måtte punge ut store summer i årene fremover, sier Hervik.

Han mener det største problemet nå er at kommunen flere steder spiller en slags rolle som salderingspost for toppklubbene.

Dekker underskudd

–Flere kommuner opplever at klubber som går med store underskudd, henvender seg til kommunen for å redde den lokale klubben, sier Hervik og påpeker at kommunen ikke bør bære risikoen for driften.

–Har man først sluppet klubben til i kommunekassen, har det en tendens til å skje igjen. Da vet klubben at hvis man ikke greier budsjettene, så er det hjelp å få, sier han og påpeker at dette i sin tur kan gå ut over andre langt viktigere kommunale oppgaver, som skole og helse.

Bank og kommune

Hervik peker på at tre aktører går igjen når det gjelder å dekke underskuddene i toppfotballklubbene.

–Det er den lokale banken, kommunen og de lokale kraftselskapene. Men man må huske at kraftselskapene også som oftest er eid av kommuner, og at kommunen dermed indirekte blir bidragsyter.