• Denne kobbermynten vil være den siste versjonen av 50-åringen. Den har vært i bruk siden 1996.
    BLA VIDERE FOR Å SE BILDE AV DE ELDRE VERSJONENE AV 50-ØRINGENE.

    FOTO: Norges bank

  • Denne kobbernikkel-mynten var i bruk fra Kong Harald V ble Norges statsoverhode i 1991 til 1996.
  • Fra 1974 til 1991 ble denne 50-øringen laget. Den er nesten lik som den som ble brukt fra 91 til 96.
  • Også denne 50-øresmynten som ble brukt fra 1958 til 1973 er av kobbernikkel.
  • Denne kobbernikkelmynten ble laget mellom 1953 og 1957.
  • Under den tyske okkupasjonen fra 1940 til 1945 var det denne sink-mynten som hadde 50 øre som verdi.
  • Denne femtiøringen ble brukt fra 1926 fram til krigen, pluss at den også ble produsert noen år etter 2.verdenskrig. Den er laget av kobbernikkel.
  • Denne kobbernikkelmynten ble bare produsert fra 1920 til 1923.
  • Den siste sølvmynten med 50-øre som verdi ble laget fra 1909 til 1919.
  • Før Norge ble selvstendig var det denne Kong Oscar II-mynten som ble laget fra 1877 til 1905. 50-øresmynten var av sølv.

50-øringen tas ut av drift etter 1.mai

50-øringens ferd fra et måltid til en halv plastpose

1.mai 2012 dør en 135-åring. Årsaken er at ingen vil ha 50-øringen lenger.

Denne brune mynten som mange ikke vil ha når de kjøper noe til 99,50 og betaler med en hundrelapp på butikken. Denne brune mynten som var det jordbruksarbeidere fikk for en hel times arbeid før 2. verdenskrig. Denne brune mynten, 50-øringen, skal dø.

Siden den første 50-øringen (da av sølv) ble laget i 1877 har hundrevis av millioner av slike mynter sirkulert i norske hjem og butikker. Men 135 år senere er det stopp. 50-øringen som har levd i 10 forskjellige hovedversjoner, skal ikke lenger kunne brukes til å betale med.

I fjor ble det bestemt at etter1.mai er 1-kronen det minst verdifulle lovlige kontant-betalingsmiddelet i Norge. DA blir det bare Norges Bank som vil ta imot de små brune myntene.

Mett for 50 øre

Folk som har levd litt kan nok huske at de fikk ganske mye godteri for 50 øre for noen tiår tilbake. Men på begynnelsen av 1900-tallet kunne folk lage seg et helt måltid for femtiøringen - noe som nok var greit siden mange hadde en timelønn som ikke oversteg 50 øre.

Les også

Betalte lisensen med 2999 50-øringer

Leverte 11 kilo mynt – så sa han opp.

Ser en på prisstatistikk fra 1914 kunne du for eksempel få en halv kilo torsk og 3 liter poteter for 50 øre (da ble potetene målt i liter). Et brød på en kilo kostet heller ikke mer enn 25 øre. Men inflasjonen, som fører til at prisene stiger og pengene faller i verdi har fart hardt med 50-øringen. Og ordet «øre» som har sin opprinnelse fra det latinske aureus som betyr gullmynt, lyver litt i dag.

Se oppe til høyre hvor mye du kunne få for 50 øre i gamle dager.

- Sirkulerer ikke lenger

Trond Eklund, direktør for kontante betalingsmidler i Norges bank, forklarer hvorfor 50-øringen, som har blitt produsert på Kongsberg, snart skal dø.

- Årsaken er at den ikke lenger sirkulerer. Vi sender hvert år ut 15 til 20 millioner 50-øringer. Butikken gir tilbake veksel, men kundene legger dem til side eller putter dem på et syltetøyglass, sier han.

De siste årene har 50-øringer for opp mot 10 millioner kroner i verdi blitt sendt ut av Norges Bank, men nå er det slutt.

FOTO: Norges Bank

Inflasjon, som betyr prisvekst, er årsaken til at myntene sakte, men sikkert dør ut.

 -50-øringen som veksel får ikke noen verdi. Dette kom entydig frem i den brede høringen vi hadde før beslutningen om tilbaketrekning ble tatt. Jeg har også lest i intervjuer med butikkansatte at enkelte kunder ikke vil ha dem.

Diskuter under: Hva husker du at du fikk for 50-øre?

Over 1300 tonn med 50-øringer

Ifølge Norges Bank var det ved utgangen av mars 370 millioner 50-øringer i omløp i Norge - noe som tilsvarer 185 millioner kroner. Det betyr at når vi gjør myntene om til antall kilo (mynten veier 3,6 gram) skal det finnes 1332 tonn med 50-øringer der ute.

- Men vi tror nok at bare en mindre del kommer inn igjen, sier Eklund.

Selv husker han som guttunge at han kunne få en liten melkesjokolade for 50 øre – mens i dag må du ut med atskillige kronestykker for å få en slik.

Les også

Ser du feilen?

8 mill. 50-øringer produsert før feilen ble oppdaget.

- Nøkternt sett er det vår oppgave å møte det behovet som er der ute for sedler og mynt. Når en mynt ikke lenger brukes i betalinger på ordinær måte er det vårt ansvar å trekke den tilbake. Men for oss som husker alle kobbermyntene, er det nostalgi at den siste øres- og kobbermynten blir borte, sier Eklund.

Så nå får 50-øringen samme skjebne som 25-øringen(1982), 10-øringen(1991), 5-øringen(1982), 2-øringen (1973) og 1-øringen (1973)

1-kronen vil leve lenge

- Når tror du at 1-kronen vil forsvinne?

- Det tror jeg blir veldig lenge til. Det har vi ikke en gang tenkt på, avslutter Eklund.

De myntene som kommer inn til Norges Bank, blir destruert og så solgt som skrapmetall.

1.mai er siste dagen du får betale i butikk med 50-øringer, ifølge Eklund. Fra og med 2. mai er det bare Norges Bank som plikter å veksle dem, og 1.mai 2022 får du ikke solgt dem som noe annet en skrapmetall.

Helt øverst i artikkelen kan du se bilder av alle de forskjellige 50-ørene som har vært i drift, samt informasjon om dem.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Fedrelandsvennen

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Dette kunne du kjøpe for 50 øre

  • 2012: ingenting (en halv plastpose)
  • 90-tallet: En Bugg-tyggis
  • 1968: En halv kilo poteter
  • 1948: Det første Donald-bladet
  • 1930: Tre trikkebilletter i Oslo
  • 1900: 3 liter melk
  • (merk: før krigen var en liter melk dobbel så dyr som en trikkebillett - nå er det motsatt)

Den siste 50-øring

  • Diameter: 18,5 millimeter, vekt: 3,6 gram
  • Er brukt siden september 1996.
  • Består av 97 prosent kobber. I 2011 var kostnadene av metallet som brukes i 50-øren verd 25 øre.
  • Formgiver: Grazyna Jolanta Lindau Advers (forside): Kongekronen.
  • Under motivet: Den Kongelige Mynts (nå Det Norske Myntverket) merke (korslagt hammer og bergsjern) og myntdirektørens merke/initialer.
  • Fra og med pregeår 2007 er myntdirektørens initialer tatt bort. Myntverkets merke er fra og med samme tidspunkt plassert midtstilt under Kongekronen.
  • Revers (bakside): Fabeldyr fra portalen på Urnes stavkirke.
  • Til høyre for motivet valørbetegnelsen 50 ØRE, NOREG og pregeåret i omskrift.
  • Mellom motivet og omskriften formgiver Grazyna Jolanta Lindaus signatur (GJL).

50-øringens historie

  • I 1875 inngikk de skandinaviske landene en avtale om et felles myntsystem med kroner og øre. Fram til da hadde en brukt speciedaler, med mark og skilling som mindre mynt.
  • Den første 50-øren vare i sølv og kom ut i 1877.
  • Sverige droppet sin 50-øring i 2010, mens Danmark fortsatt har 50-øringen.
  • En 50-øring var verd mellom 25 og 30 kroner i 1877 målt i dagens penger.
  • Kilder: Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå

Mest lest økonomi

Tipstelefon
02286
Tips på e-post
2286@aftenposten.no
SMS/MMS
2286
Sentralbord
22 86 30 00
Kundeservice
05040
Adresse
Biskop Gunnerus' gate 14A, 0185 OSLO
Ansvarlig redaktør
Espen Egil Hansen
Nyhetsredaktør
Håkon Borud
Politisk redaktør
Harald Stanghelle
Adm. dir.
Sondre Gravir
Adm. dir. Aftenposten mobil
Anette Mellbye
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. ACAP-beskyttet. Personvernpolicy. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Aftenposten har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.