TORSDAG 26. FEBRUAR, 2015: Kvart over ni, femten minutter etter planen, svinger fem anonyme biler inn Akersveien mellom St. Olav domkirke og St. Sunniva barneskole i Oslo sentrum, og parkerer utenfor kontorlokalene til Oslo katolske bispedømme.

Det er hustrig – to plussgrader og en svak, men bitende vind.

En halvtime tidligere yret det av barn og voksne på vei til skole og jobb i området som blant katolikkene i hovedstaden går under kallenavnet «Lille Vatikanet».

Det er nesten folketomt i gaten da fem sivilkledde politifolk går opp en liten trapp mot hovedinngangen, og presenterer seg i resepsjonen innenfor. Besøket er uanmeldt. Like etter kommer seks til, de bærer kofferter med utstyr og en bunke flatpakkede pappesker som senere skal brukes til å bære ut beslag.

Ved lunsjtider er bispedømmet, biskop Bernt Eidsvig og økonom Thuan Cong Pham siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner.

Rundt 15 politifolk slo til mot tre ulike adresser 26. februar 2015. De jaktet beviser for at Oslo katolske bispedømme, som håndterer det sentrale medlemsregisteret for Den katolske kirke i Norge, på urettmessig vis har fått utbetalt millioner av offentlige kroner i tilskudd. Samme dag ble foretaket, biskop Bernt Eidsvig og økonom Thuan Cong Pham, siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner.
Poppe, Cornelius

Aftenposten har snakket med en rekke kilder med innsikt i interne prosesser som har pågått i bispedømmet siden Fylkesmannen i Oslo og Akershus i november 2014 fattet vedtak om opprydding i medlemsregisteret til Den katolske kirke i Norge.

Ingen vil la seg intervjue under fullt navn.

Eidsvig ønsker av hensyn til siktelsen ikke å kommentere denne saken. Thuan har ikke besvart Aftenpostens henvendelser.

Dette er historien om hvordan kirkeledelsen skal ha forfulgt egne ansatte – de som internt har stilt seg kritisk til hvordan medlemsjuks-saken er håndtert og fremstilt av bispedømmets ledelse, både i offentligheten og innenfor kirkeveggene.

Påstandene om illojalitet er ikke rettet mot dem som nå holdes ansvarlig for det påståtte medlemsjukset – toppledelsen med biskopen og økonomen i spissen.

Det er ansatte i ulike stillinger og avdelinger nedover i organisasjonen som etter det kilder forteller er utsatt for ryktespredning og stemplet som illojale.

– Når det gjelder «illojalitets»-stemplingen, er det primært fra ledelsen i forbindelse med konflikter og uenigheter mellom ansatte og ledelse, sier verneombud Paul Maric til Aftenposten.

Flere mener det er varslere som har fått unngjelde.

Kirkeledelsen svarer på kritikken:

Minst fire administrasjonsansatte i Oslo katolske bispedømmet har sluttet etter det Aftenposten erfarer helt eller delvis som følge av saken.

I tillegg gikk samfunnskontakten fra årsskiftet ut i ett års permisjon.

Kirkeledelsen legger til grunn at tre har sluttet i løpet av det siste året, og peker på at den fjerde var ansatt på engasjement.

Varslermøtet

Søndag 7. desember 2014 ber fem administrasjonsansatte i bispedømmet om et møte med Eidsvig, og møter ham i bispegården bak St. Olav domkirke.

I flere uker, siden fylkesmannvedtaket, har det pågått en opprydningsaksjon som overfor Aftenposten blir karakterisert som «panisk».

Ansatte er bekymret for den såkalte «medlemssaken». Den er nylig blitt kjent i offentligheten, men internt har den skapt uro i flere år. Internt er mange bedt om å bidra i opprydningen, men flere ansatte har begynt å stille spørsmål om hva de egentlig er satt til å gjøre, og frykter at de selv kan bli strafferettslig ansvarlige.

Tidligere samme dag mottok Eidsvig et juridisk varsel fra bispedømmets egen jurist som nylig var informert om omfanget av medlemsregistreringen.

Hun skriver i varslingsnotatet at kirken, etter hennes vurdering, kan ha gjort seg skyldig i flere lovbrudd siden intetanende, antatte katolikker er ført inn i medlemsregisteret – og deretter brukt som grunnlag for kirkens søknad om offentlig tilskudd.

Varselet tas ikke til følge, og i sitt svarbrev avviser biskopen at juristen har varslerstatus etter arbeidsmiljøloven, med begrunnelsen: «Du bringer ikke frem nye faktiske forhold som ikke var kjent for meg. Ditt notat er derfor ikke et varsel i egentlig forstand.»

Via administrasjonssjef Lisa Wade opplyser biskop Bernt Eidsvig at han avstår fra å kommentere så lenge han er siktet i medlemssaken.
Terje Pedersen / NTB scanpix

Etter det Aftenposten erfarer, var juristen blant de ansatte som møtte opp hos biskopen. Hun sa opp sin stilling i begynnelsen av februar 2015. Hun ønsker ikke å kommentere saken overfor Aftenposten.

Tross enkelte mindre grep, er opplevelsen at biskopen ikke er villig til å lytte til alternative røster om kirkens håndtering av den vanskelige saken.

Tvert om blir det etter hvert vanskelig for de alternative røstene.

Etter tips om dårlig arbeidsmiljø fra flere arbeidstakere, gjennomførte Arbeidstilsynet et tilsyn i juni 2015.

I rapporten, som Aftenposten har fått tilgang til, avdekker tilsynet at «de ansatte har ulikt syn på medlemsregistreringssaken og at dette i seg selv har medført utfordringer i arbeidsmiljøet» .

– Jeg opplever at kritikk i denne saken, mot selve saken eller håndteringen, ofte tas som kritikk mot kirken, sier en kilde.

Tilsynet konkluderte med betydelige mangler og førte til en rekke pålegg, blant annet kartlegging og risikovurdering av «de farer og problemer som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse og sikkerhet».

Flere av de som deltok på møtet med biskopen 7. desember, og som etter det Aftenposten får opplyst ble stemplet som illojale varslere internt, sykmeldes kort tid etter.

To av deltakerne i desembermøtet har lederansvar i sine respektive avdelinger, men det er i ferd med å endre seg.

TIDSLINJE OVER HENDELSENE I MEDLEMSJUKS-SAKEN:

Degradert i religiøs seremoni

Den katolske kirke i Norge er tredelt, med Tromsø stift i nord, Trondheim stift i Midt-Norge, samt Oslo katolske bispedømme (OKB) - det desidert største og mest medlemsrike.

I Oslo ligger også alle sentrale funksjoner for kirken, og det sentraliserte medlemsregisteret håndteres derfra.

OKB er ingen ordinær arbeidsplass. Her jobber nesten 70 mennesker for den kirken de aller fleste av dem tilhører og dyrker sin tro i.

Her løper familie- og lojalitetsbånd på kryss og tvers – her er noen familier representert med flere generasjoner, det er ekteskap og søskenforhold, flere av de ansatte har barn på St. Sunniva skole.

Mot slutten av april 2015 kommer avdelingslederen for pastoralavdelingen tilbake på jobb etter å ha vært sykemeldt i nær fem måneder. Etter å ha blitt varslet noen timer i forveien, blir hun – sammen med de andre i avdelingen – invitert til biskop Eidsvigs private kapell.

I tillegg til de ansatte i hennes avdeling er bispedømmets ledelse til stede – med biskopen i spissen. Hensikten med seremonien er å ta i ed en geistlig leder – en biskoppelig vikar – for bispedømmets pastorale arbeid.

Lederen for pastoralavdelingen er en lekkvinne, og nå skal biskopens støttespiller, Torbjørn Olsen, i praksis innsettes over henne.

6N1A7714_doc6ny4n5ijjd31ahhok6k9-D6B4KKEKcg.jpg
Ingar Storfjell

I Arbeidstilsynets rapport fra juni heter det nettopp at utilstrekkelig HMS-arbeid har skapt usikkerhet hos både arbeidstagere og arbeidsgiver, og at «denne uklarheten kan eksemplifiseres ved at både arbeidsgiver og arbeidstakere opplever grensegangen mellom "kirkelig sjelesorg" og "verdslig arbeidsgiver" som vanskelig og uklar.»

– Roma har bedt om at en geistlig skal lede det pastorale arbeidet, skal biskopen ha opplyst i forbindelse med edsavleggelsen, før den nye biskoppelige vikaren leste opp en tre sider lang bekjennelse – på latin.

Etter det Aftenposten erfarer, var henvendelsen fra Vatikanet imidlertid ikke ny. Den ble sendt tre år tidligere da avdelingslederen tiltrådte, uten at det da ble funnet grunn til å ta oppfordringen fra Roma til følge.

Etter at ledelsen har signert edsdokumentet, blir de avdelingsansatte og den – ifølge kilder – reelt sett avsatte lederen bedt om å signere som vitner, uten at noen av dem fullt ut forstår hva de har vært vitne til og hvilke følger dette får for avdelingen de jobber i.

Dokumentet blir lagt på alteret for signering.

Ingen av dem gjør det.

Knakk sammen i armene på kollega

Senere samme dag er avdelingslederen bedt om å møte fungerende administrativ leder i bispedømmet, Lisa Wade, samt Torbjørn Olsen. På møtebordet ligger arbeidskontrakten hennes.

Møtet mellom de tre blir så høylytt at kolleger i nærliggende kontorer kunne overhøre det som foregikk. Etter det Aftenposten får opplyst, skal avdelingslederen ha ønsket avklaring og definering av sine arbeidsoppgaver.

– Jeg definerer, du adlyder, skal Olsen ha ropt så høyt at det kunne høres utenfor møterommet.

I tillegg:

– Jeg sier hva du skal gjøre – du skal rapportere til meg!

Avdelingslederen skal også ha blitt anklaget for ordrenekt og truet med oppsigelse.

Kilder sier til Aftenposten at hun gråtende ble tatt hånd om av en kollega etter møtet med ledelsen.

Avdelingslederen har ikke ønsket å kommentere denne saken overfor Aftenposten.

Overfor Aftenposten avviser Torbjørn Olsen denne fremstillingen, også de tingene han under møtet skal ha ropt:

– Nei, det er ikke korrekt. Det er en måte å snakke på som jeg ikke gjør. Det er lenge siden, men jeg vet at jeg ikke formulerer meg akkurat slik, sier Olsen, og legger til:

– Men uansett om jeg hadde husket de nøyaktige formuleringer eller ikke, ønsker jeg ikke å referere fra interne møter.

Han understreker at å lede pastoralavdelingen og ha ansvaret for kirkens pastorale arbeid, er to ulike ting. Ansvaret ligger hos biskopen, eller en biskoppelig vikar, men det praktiske håndteres av en avdelingsleder.

Olsen avviser at endringen har medført bortfall av oppgaver og personalansvar for avdelingslederen, men bekrefter at hun har fått en ny leder å forholde seg til på et høyere nivå.

– Og det er klart at vi fra bispedømmets side definerer hva pastoralavdelingen skal gjøre. Men det må skilles fra avdelingens oppgaver. Vi instruerer hva de skal gjøre, men ikke hvordan de organiserer seg, sier Olsen.

Flere har møtt konsekvenser

En annen ansatt skal, etter det Aftenposten får opplyst, ha reagert kraftig på behandlingen av denne avdelingslederen, og oppgjøret den ansatte tok med flere i ledelsen blir beskrevet som «høylytt» og «voldsomt». Dette skal ha ført til en skriftlig advarsel om oppsigelse.

Den samme ansatte skal senere ha fått enda en skriftlig advarsel, denne gangen fordi han i en felles e-posttråd internt gikk i rette med ledelsens fremstilling av hvordan registreringssaken ble håndtert.

Kilder sier til Aftenposten at de opplever at ledelsen forsøker å presse ut en kritiker.

En tredje ansatt skal også ha fått en skriftlig advarsel etter at han i kritiske ordelag gjorde det klart at han nektet å spre en pressemelding om saken fra kirkeledelsen som han ikke kunne stå inne for. Vedkommende jobber ikke i bispedømmet lenger.

På spørsmål til verneombud Paul Maric om han kjenner til hvorvidt det er gitt skriftlige advarsler for å uttrykke seg kritisk om saken, sier han til Aftenposten: «Det tror jeg er kjent for de fleste her at har skjedd».

afp000854392-0H0xh18JyM.jpg
Pedersen, Terje

– Da får han stå for det, svarer administrativ leder i bispedømmet, Lisa Wade.

Hun understreker at hun ikke kjenner igjen bildet av en kirkeledelsen som har gått etter sine egne ansatte. Hun er klar på at hun ikke kan kommentere enkeltepisoder og ansatte.

– Men jeg står for alt jeg har gjort i denne saken. Jobben min som leder er også å sette grenser for uakseptabel atferd og språkbruk. Den jobben tar jeg alvorlig. De tiltak jeg foretar meg overfor medarbeiderne, er gitt med god grunn. Du kjenner ikke hele historien. Jeg er trygg på at jeg har godt grunnlag for advarslene, sier Wade.

– Bedt om å sette seg

Samtidig har en lang rekke ansatte vært sykmeldt i kortere eller lengre perioder. Aftenposten får beskrevet en ledelse som med hard hånd slår ned på kritiske røster, og at enkelte har blitt fysisk syke av jobben sin. En kilde beskriver det slik:

– På allmøter blir de som stiller kritiske spørsmål bedt om å sette seg, nærmest med beskjed om å holde munn. Men støtteerklæringer til biskopen blir applaudert.

– Jeg kjenner ikke igjen en slik versjon i det hele tatt. Med unntak av ett allmøte rett etter siktelsene, da det var mye følelser, har alle våre allmøter vært preget av god dialog, sier Wade.

Sluttet på grunn av behandling av kolleger

Også en annen avdelingsleder, som i høst kom tilbake etter en lang sykemelding, skal ifølge flere kilder ha blitt fratatt arbeidsoppgaver og personalansvar da hun kom tilbake på jobb, og har ifølge kilder måttet se sin egen stilling bli utlyst.

Etter det Aftenposten erfarer, var også denne avdelingslederen blant de som møtte opp i varslingsmøtet med biskopen 7. desember.

– Jeg er klar over at det går en del rykter om denne saken, men de medfører ikke riktighet. Tidligere informasjonsleder ba selv om å bli fritatt jobben som informasjonsleder, noe vi selvfølgelig har skriftlig. Hennes kompetanse er viktig for oss, så vi tilbød henne en ny stilling, med samme faglig innhold og lønn, men uten lederansvaret. Nå er en ny leder ansatt med ansvar for alle aktivitetene i det som nå heter kommunikasjonsavdelingen. Rekrutteringen har vært planlagt i lengre tid, og de ansatte er holdt informert hele tiden, sier Wade.

Kilder hevder imidlertid overfor Aftenposten at avdelingslederen ikke har sagt fra seg jobben frivillig, men gjort det klart at hun ikke vil publisere informasjon om medlemssaken som hun ikke kan stå inne for.

En av de som har sluttet, sier til Aftenposten at en stor del av årsaken var kirkeledelsens håndtering av medlemssaken. I tillegg:

– Og en stor del av grunnen var også måten enkelte ble behandlet på.

  • Vil du lese mer om medlemssaken i Den katolske kirke? Visste du at kirken for flere år siden selv mente at medlemsregistreringen var så problematisk at de bestemte seg for slutte med det? Det skjedde imidlertid ikke, og her kan du lese hvorfor.

– Vi har behandlet alle våre medarbeidere bra

Administrativ leder i bispedømmet, Lisa Wade, avviser blankt at kirkeledelsen har forfulgt interne varslere og kritikere.

Biskop Bernt Eidsvig ønsker ikke å uttale seg, men henviser til Lisa Wade. Hun tiltrådte som administrativ leder i Oslo katolske bispedømme omlag samtidig som politiet ransaket lokalene og tok ut flere siktelser.

Wade sier at saken har vært vanskelig, men at kirkeledelsen har forsøkt å behandle alle sine medarbeidere ordentlig.

– Hos oss jobber det mennesker som brenner for kirken, og for den jobben vi gjør. Det er positivt og verdifullt for oss. Men når så engasjerte mennesker er i offentlighetens søkelys, og vi har siktelsene og tilsynssaken hengende over oss, så skaper det en del følelser og uro. Og det er naturlig, sier hun.

– Ingen dramatikk

Wade forklarer at det er gjort større, organisatoriske endringer - og at det har påvirket alle avdelingsledere.

– Det har skjedd veldig mye på ledelsessiden. Det første som skjedde er at biskopen innsatte meg som administrativ leder. Da innførte han et nytt nivå i organisasjonen. Så de aller fleste avdelingsledere som tidligere rapporterte til biskopen, rapporterer nå til meg, sier Wade.

– Arbeidsforholdene har endret seg for de to avdelingslederne, og juristen sluttet. Disse var i den opprinnelige varslergruppen. For flere andre har det vært konsekvenser. Det alle har til felles, er at de på ulikt vis har vært kritiske mot ledelsen i denne saken. Er det tilfeldig?

– Ja, det er tilfeldig. Rapporteringslinjene er endret for alle avdelingsledere som følge av det endringsarbeidet jeg har satt i gang. For øvrig hører det med til bildet at en fra gruppen av de kritiske medarbeiderne ble medlem av den nye ledergruppen.

– Du avviser altså at noen har mistet arbeidsoppgaver og personalansvar?

– Ingenting har skjedd med noen fordi de var med i gruppen som varslet biskopen. Om de har litt andre arbeidsoppgaver i dag enn før, er det ingen dramatikk i, sier Wade.

– Problem at saker drøftes anonymt i media

Wade understreker at hun er for forsvarlig varsling, også til media, men at det må gjøres på rett tidspunkt i prosessen.

I slutten av april tok Wade et oppgjør med ansatte som lekket opplysninger til media. Ifølge Vårt Land sendte hun ut et e-post der hun skrev: «Hvis noen har noen vesentlige opplysninger om medlemsregistersaken, oppfordrer jeg dere til å kontakte politiet eller ta det opp internt. Å ringe aviser og være anonym kilde anser jeg som illojalt.»

– Er det eneste gang du har omtalt ansatte som illojale?

– Ja, men temaet lojalitet har vært diskutert i ulike sammenhenger.

– Har det vært et problem med illojale ansatte i denne prosessen?

Etter 16 sekunder betenkningstid, svarer Wade:

– Jeg synes det er et problem at saker drøftes anonymt i media, fremfor å ta det internt.