• BI-professor Jørgen Randers.

    FOTO: Jon-Michael Josefsen / Scanpix

BI-professor: Slik blir økonomien i 2052

BI-professor Jørgen Randers presenterte fremtidsboken si, «2052» på Litteraturhuset i Oslo på onsdag. Han ser ikke lyst på det.

- Finanskrisen demonstrerer svakheten ved det kapitalistiske systemet, nemlig at det dessverre ikke er slik som folk tror: At systemet er selvbalanserende. Det er et system som genererer bobler og hvor investeringstrenden slingrer fordi de er styrt av lønnsomhet, og ikke av hva man trenger, sier Jørgen Randers, professor i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI, til dn.no.

Onsdag var Randers på plass i Litteraturhuset i Oslo for å lansere sin nye bok «2052». Lanseringen var et av Miljødepartementets arrangementer i forbindelse med deres 40-årsmarkering, skriver Aftenbladet.no.

Boken kommer også 40 år etter at klimaprofessoren satte agendaen i miljødebatten med «Grenser for vekst».

I sin presentasjon av verden anno 2052 kom Randers med nokså dystre spådommer. I boken drøfter han blant annet om vi vil lykkes i våre forsøk på stadig økonomisk vekst.

- Jeg tror verdensøkonomien bare kommer til å være dobbelt så stor i 2050 som nå, og ikke fire ganger så stor som veldig mange tror, sier han.

Vekst i Kina

Ifølge Randers vil mesteparten av den økonomiske veksten komme i Kina og det han kaller BRISE, som er de 14 største «emerging economies» - nye økonomier - i verden.

Les også

Hvor lenge kan den økonomiske veksten fortsette?

Vi har stilt økonomene det helt grunnleggende spørsmålet.

- I de rikeste og de fattigste landene vil den økonomiske veksten være overraskende liten. De rike landene vil vokse mye langsommere enn folk tror fordi de har veldig modne økonomier. Her utgjør delene av økonomiene som lett kan rasjonaliseres, nemlig jordbruk, fiske og manufacturing, en mindre og mindre del. Mesteparten av aktiviteten er i tjenesteyting og omsorg. Der er det ikke lett å øke produktiviteten, sier han.

Stopp i befolkningsveksten

Storbyer hvor det vil fødes færre barn per kvinne vil føre til stopp i befolkningsveksten, ifølge klimaprofessoren.

Randers forventer en topp i 2040 på cirka åtte milliarder, noe som er langt lavere enn de fleste tror.

Dagens institusjoner, det vil si demokratiet og kapitalismen, synes ikke å være i stand til å håndtere den situasjonen verden står overfor.

Følgelig vil ikke landenes BNP kunne vokse fortere enn produktiviteten, mener han.

- Det globale BNP vil bare doble seg de neste årene og vi når en topp. Dette er interessant og veldig annerledes enn hva jeg trodde da jeg begynte med arbeidet.

Klimakollaps

Randers mener også at vi som verdenssamfunn står overfor en klimakollaps som vil komme i andre halvdel av dette århundre.

- Med den nåværende kursen kommer vi akkurat til å ødelegge verden for barnebarna våre. Dagens institusjoner, det vil si demokratiet og kapitalismen, synes ikke å være i stand til å håndtere den situasjonen verden står overfor.

I den forbindelse trekker han imidlertid frem delen av prognosen som omhandler lav økonomisk vekst.

- Trist for de som vil bli rike, men kjempenyttig for meg. Det betyr jo at det økologiske fotavtrykket vil bli langt lavere enn det ellers ville blitt, bemerker han.

Kortsiktighet

Når Randers både snakker om utviklingen i økonomi og klimautfordringer, viser han til det han mener er menneskets kortsiktighet, og peker spesielt på demokratiet og kapitalismen.

Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell tror ikke på spådommene.
- Analytikerne ser jo bare tre år opp og tre år ned. I de treårsperiodene kommer det til å etablere seg en enighet på Aker Brygge om at vi er i en vekstperiode. Og så kommer alle de med lokk i håret til å anbefale investeringer i ditten og datten. Så får vi nedgangsperioden hvor alle peker i alle retninger og sier «dette skyldes en sterk stat, eller dette skyldes manglende innovasjon».

I den grad boken din er en spådom, så tror jeg ikke på den.

Kapitalismen tenderer til å legge vekt på den kortsiktige avkastningen. Dette kan løses ved at parlamentet lager lovverk som gjør det lønnsomt å satse langsiktig, men det krever at parlamentet finner politisk støtte. Dette er vanskelig fordi folk flest viser seg å være uinteressert i å betale noe i det korte løp for at barnebarna skal få det bedre, forklarer han.

Tror ikke på spådommen

Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell var også til stede på Litteraturhuset onsdag.

- Alle bidrag som kan dreie oss vekk fra det du selv peker på som politikkens viktigste problem, nemlig kortsiktigheten, er ekstremt viktige, sa Solhjell til Randers etter presentasjonen.

I motsetning til Randers, var Solhjell mer kritisk til prognosene.

- I den grad boken din er en spådom, så tror jeg ikke på den. Jeg tror det kan skje, men jeg tror også det kan gå helt andre veier fordi vi mennesker har en helt ufattelig iboende evne til å forme vår egen fremtid og faktisk gjøre ting som påvirker den. Og fordi vi vil påvirkes av uforutsette hendelser som garantert vil gjøre ting annerledes, sa han.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Jørgen Randers

Jørgen Randers (f. 1945) er professor i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI, hvor han arbeider med klimaspørsmål, scenarioanalyse og systemdynamikk.

Han foreleser jevnlig i utlandet om bærekraftig utvikling, og spesielt om klimautfordringen, for ledere i multinasjonale selskap.  

Han sitter i en rekke bedriftsstyrer, herunder Tomra ASA, og «bærekrafts-styrene» i British Telecom i England og The Dow Chemical Company i USA.

I 2005-06 ledet han det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget, som viste hvorledes Norge kan redusere sine utslipp av klimagasser med to tredjedeler innen 2050.

Han var visegeneraldirektør i WWF International i Sveits 1994-99 og rektor for Handelshøyskolen BI 1981-89.  
Randers har skrevet en rekke bøker og artikler, herunder den omdiskuterte The Limits to Growth (1972) og oppfølgingene i 1992 og 2004.

Kilde: BI

Mest lest økonomi