• På svartebørsen i Argentina er turistenes amerikanske dollar ettertraktet. Inflasjonen kan komme opp i 40 prosent i år - derfor er det ingen som sparer i peso. Foto: Natacha Pisarenko

Det blå markedet i Buenos Aires

Turister lokkes med ekstraordinære valutakurser. Argentinere gjør alt de kan for å sikre seg amerikanske dollar.

- Dette landet er helt crazy, sier Luis Cortis.

Han er på jakt etter turister og argentinere som vil veksle amerikanske dollar til argentinske peso. Stående opp etter en husvegg i Buenos Aires mest kjente handlegate roper han til forbipasserende som kan tenkes å ha utenlandsk valuta på seg. Og han er ikke alene. På en travel dag midt i turistsesongen kan det være over 100 slike som ham i denne gaten. De kaller det for det blå markedet.

Rett overfor Cortis er det et offisielt vekslebyrå. Kontoret har ikke mange kunder, fordi turistene får en langt høyere kurs av gateselgerne.

- En drink til 50 peso på en bar her koster 5 dollar hvis vi bruker den blå valutaen - i motsetning til 8 dollar med den offisielle kursen. Valget er enkelt, sier en amerikansk turist.

Vil ha trygge penger

Under den økonomiske krisen i 2001 kollapset den argentinske pesoen, og i tiden som fulgte begynte argentinerne å veksle inn sine penger til mer stabile valutaer, i frykt for å tape enda mer. De ville ha amerikanske dollar til å handle for i utlandet og til fremtidig bil- og boligkjøp. Det skapte et voldsomt press på landets valutareserver.

I dag finnes det derfor to parallelle valutamarkeder i landet: På siden av det offisielle valutamarkedet har det vokst frem et alternativt marked der kursen på en amerikansk dollar ligger rundt 30 prosent over den offisielle.

- Kursen i det blå markedet reflekterer hvor stor vilje det er til å betale for dollaren. Den viljen baserer seg på dagens valutakontroll samt forventningene om hva som vil skje i fremtiden, sier Guillermo Vuletin ved forskningsinstituttet Brookings Institution i Washington til Aftenposten. Vuletin er selv argentiner og ekspert på den økonomiske utviklingen i Sør-Amerika.

Politikken får skylden

Det blå valutamarkedet vokste kraftig på slutten av 2011, etter at landets regjering introduserte strenge restriksjoner på hvor mye dollar argentinerne kunne veksle til seg offisielt - ved for eksempel utenlandsreiser. Det er også blitt innført høye tollavgifter samt avgifter på bruk av kredittkort i utlandet. De argentinske myndighetene, med president Cristina Fernández de Kirchner i spissen, har gjort dette for å beskytte landets valutareserver, som har vært i fritt fall og gjort det vanskelig å betjene utenlandsgjelden.

Dermed har det vokst frem et undergrunnsmarked for dollaren. Det gir argentinerne tilgang til etterspurte dollar, og det gir turistene billigere peso.

- Den blå valutakursen er et symptom på regjeringens manglende evne til å løse mer grunnleggende problemer, sier Guillermo Vuletin. Svartebørshandelen av dollar - det er i praksis det dette er - er ifølge Vuletin også et symptom på noe annet: En korrupt regjering som utsetter og utsetter de nødvendige reformene som etter Vuletins mening er nødvendige for å stabilisere landets økonomi.

Vuletin mener årsaken til Argentinas problemer skyldes feilslått politikk. President Kirchner etterfulgte ektemannen Néstor som president i 2007 og har innført en politikk som etter Vuletins mening har svekket landets økonomi. For å stabilisere økonomien, må myndighetene etter hans mening kutte offentlige utgifter, redusere budsjettunderskuddet, forbedre produktiviteten i privat sektor og øke rettsvesenets makt og uavhengighet. Dette mener han ville gitt stabilitet og skapt tillit blant både argentinske og utenlandske investorer.

- Men jeg er usikker på om dagens regjering vil endre sin kortsiktige politikk, som bare lapper sammen sårene den skaper og ikke løser problemene, sier Vuletin

Må spare i dollar

Den mest merkbare effekten av politikken, er en skyhøy inflasjon. Denne inflasjonen, samt valutarestriksjonene, er hovedårsaken til at turistenes amerikanske dollar er ettertraktet på gaten i Buenos Aires. I offisielle tall har argentinske myndigheter hevdet at landets inflasjon har ligget på rundt 10 prosent, men få har trodd på dem - heller ikke det internasjonale pengefondet (IMF). Inflasjonen har vært 25-30 prosent. I år viser beregninger at den kan komme opp i 40 prosent

- Derfor er det ingen som sparer i peso. Skal du spare til bil eller leilighet, må du gjøre det i dollar, forteller Damien Eduardo, en av de mange dollarkjøperne på gaten i Buenos Aires.

Gatevekslere som ham kalles «arbolitos» - små trær - fordi de står i gågaten som små trær og tilbyr den lokale valutaen. Turister som aksepterer den tilbudte kursen blir tatt med til en «cuevas», enbutikk, et reisebyrå eller et annet kontor like i nærheten. Her skifter dollar og peso eiere - uten kvittering. Teknisk sett er det ulovlig og på spørsmål vil politiet i Buenos Aires alltid advare besøkende mot slik veksling.

- Ser vi penger som skifter eiere, griper vi inn. Da inndrar vi pengene, samtidig som de får en bot, understreker en patruljerende politimann.

Det særegne valutamarkedet finnes imidlertid ikke bare på gaten. Kjøpere og selgere finner hverandre også på Facebook og på andre nettsteder. Hoteller kan også være behjelpelig, og en rekke butikker tar gjerne betalt i dollar - til en kurs opp imot den blå. Hvorfor det ikke kalles svartebørs - og heller blått - er det enkel forklaring på: Det høres ikke så suspekt ut. Blått er tross alt Argentinas farge.

Satt i system

Turistene løper ingen stor risiko når de tilbyr sine dollar i bytte mot peso. Politi og myndigheter ser stort sett en annen vei. Den argentinske regjeringen har nemlig en egeninteresse av ikke å slå ned på denne handelen. Den bidrar nemlig til å lette presset på landets sårt trengte valutareserver.

Men virksomheten er nødvendigvis ikke så uskyldig som det høres ut til. Argentinske myndigheter har vært bekymret for at verdier kanaliseres gjennom det blå valutamarkedet og unngår offentlig registrering. Det kan også brukes som et verktøy for hvitvasking av penger skaffet på uærlig vis.

- Det er en slags organisert virksomhet bak dette. Jeg vil ikke kalle det mafia, men det er satt i et slags system, der flere ledd tjener penger på det. På toppen er det folk som er villig til å betale adskillig mer for dollaren enn det vi tilbyr på gaten, sier. Luis Cortis. Han forteller at han tjener rundt 200 peso om dagen på å formidle peso. Det er ingen tegn på at han og kollegene skal forsvinne fra gatebildet.

- Hvis regjeringen ikke får orden på økonomien i landet, kan den blå valutakursen øke ytterligere, tror økonomen Guillermo Vuletin.

Les også

Siste fra Økonomi

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Tango-krisen

Argentina var blant verdens rikeste land i første halvdel av 1900-tallet. Den økonomiske utviklingen stagnerte etter 2. verdenskrig - og forverret seg kraftig på 1990-tallet.

Krisen kulminerte i 2001 og 2002. Landet erklærte seg teknisk konkurs og klarte ikke sine gjeldsforpliktelser. Situasjonen førte til sosial uro, opptøyer og plyndring.

Flere tiltak for å få landet på fote ble innført, blant annet forlot landet «fastkurspolitikken» fra 1990-tallet - det vil si at pesoen ble knyttet til dollar en til en.

Tiltakene fikk makroøkonomisk effekt. Arbeidsledigheten sank, statsgjelden sank og det ble vekst i BNP. Fra 2002 til 2011 vokste den argentinske økonomien med 94 prosent.

Men problemene er ikke over, og det er frykt for en ny kollaps. Landet sliter med høy inflasjon, små valutareserver, dårlig betalingsevne og liten tillit i det internasjonale pengemarkedet.

Flere bilder

Brasilianeren Louis Cortis livnærer seg i Buenos Aires som håndlanger for uoffisielle vekslekontor. - Det kalles det blå markedet, men det er bare fordi det høres finere ut. Dette er svartebørs, sier han.

Brasilianeren Louis Cortis livnærer seg i Buenos Aires som håndlanger for uoffisielle vekslekontor. - Det kalles det blå markedet, men det er bare fordi det høres finere ut. Dette er svartebørs, sier han.

Etter å ha blitt enige om kursen med «gateselgeren», blir dollarselgeren tatt med til et kontor, en butikk eller et reisebyrå like i nærheten. Der foregår selve vekslingen. - Men ingen bilder av ansiktet er beskjeden fra mannen på andre siden.

Etter å ha blitt enige om kursen med «gateselgeren», blir dollarselgeren tatt med til et kontor, en butikk eller et reisebyrå like i nærheten. Der foregår selve vekslingen. - Men ingen bilder av ansiktet er beskjeden fra mannen på andre siden.