• Livsgrunnlaget til bøndene forsvant

    Regnskogen i Indonesia hugges ned i et høyt tempo. Aftenposten besøkte i 2013 områder der palmeoljeplantasjer har tatt over for regnskogen.

    VIDEO: Astrid Hexeberg / AftenpostenTV

Dette var en vernet jungel

SUMATRA/JAKARTA (Aftenposten): Norge vil betale milliarder for å redde regnskogen i Indonesia. Problemet er at det fortsatt lønner seg mer å hugge.

Pak Muslim står i solsteken midt i en tørr torvmyr i den en gang så skogrike Riau-provinsen på Sumatra. I de flere meter tykke torvlagene under føttene hans ligger det lagret enorme mengder karbon, som slippes ut i atmosfæren når skogen hugges og myren dreneres og tørker inn.

I det vidstrakte området rundt ham er det nå bare brente stubber igjen av den frodige regnskogen som en gang tilhørte beboerne i landsbyen hans. Dreneringskanaler er gravd på kryss og tvers i skogen der de før hentet materialer til husene, båtene og kurvene sine. Der de hentet gummi og honning.

- Brannen var i august 2011. Den startet inne på det nyhugde plantasjeområdet, men spredte seg raskt og tok med seg hele skogen vår. Den var påsatt av plantasjeselskapet, sier han dystert.

Se videoreportasjen fra Sumatra øverst i saken.

Indonesias regnskog er en av verdens mest effektive C02-støvsugere. Norge har så langt betalt Indonesia rundt 180 millioner kroner for å verne den.

Men hvorfor er Norge villig til å bruke milliarder av kroner på å verne skog i ett av verdens mest korrupte land, på den andre siden av jordkloden? Det hele startet i mai 2010.

Pak Muslim fortviler etter at regnskogen som folket i landsbyen hans levde av, ble rasert i en skogbrann.

Pak Muslim fortviler etter at regnskogen som folket i landsbyen hans levde av, ble rasert i en skogbrann.

FOTO: Stine Barstad

- Hvis vi lykkes med dette, vil det gi like stor klimaeffekt som 700 renseanlegg på Mongstad, sa daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV). Eller 700 månelandinger, for å bruke Stoltenbergs egen metafor.

Solheim og Stoltenberg var vertskap for en internasjonal regnskogkonferanse i Oslo, og de hadde akkurat lovet Indonesias president Susilo Bambang Yudhoyono seks milliarder kroner i årene fremover dersom han kunne dokumentere reduksjoner i avskogingen.

Verdensmester i regnskoghugging

Indonesia har verdens tredje største regnskogområde. I 2007 fikk landet den tvilsomme tittelen verdensmester i avskoging. Årlig forsvinner rundt 10 000 kvadratkilometer skog – et område litt større enn Rogaland.

I 2009 lovet Yudhoyono å redusere landets klimagassutslipp med 40 prosent ved å bremse avskogingen, forutsatt at det internasjonale samfunnet ville hjelpe ham med penger.

Norge hadde allerede lovet å bruke opp til tre milliarder kroner årlig på regnskogbevaring i utviklingsland, og kom raskt på banen med penger til Indonesia. Med den massive satsingen på regnskogbevaring har vi skaffet oss en langt mer sentral rolle i de internasjonale klimaforhandlingene enn Norges størrelse skulle tilsi.

Video

Livsgrunnlaget til bøndene forsvant

Regnskogen i Indonesia hugges ned i et skremmende tempo. Aftenposten besøkte områder der palmeoljeplantasjer har tatt over for regnskogen.

- Vi vet allerede hvordan vi ikke skal kutte ned trær. Derfor trenger vi ikke teknologi, vi må bare slutte å gjøre det, sa en begeistret Stoltenberg da avtalen med Indonesia ble underskrevet.

Kassen tømmes

Norge sliter med å oppfylle ambisjonene om utslippskutt på hjemmebane. Samtidig ser det ut til at de raske kuttene regjeringen vil betale for i utlandet, heller ikke er så lavthengende frukt.

Tre år etter at avtalen ble inngått, har det vist seg lettere sagt enn gjort å stoppe raseringen av regnskogene i landet som er verdens største produsent av palmeolje. Indonesia planlegger å øke produksjonen fremover for å møte det umettelige behovet for matolje til kinesiske og indiske kjøkken, og på sikt også for biodrivstoff til europeiske biler. Palmeolje-, tømmer - og papirindustrien tjener mye og risikerer lite på å hugge regnskog. Og korrupsjon florerer på alle nivåer i samfunnet, fra det mest lokale til høyt opp i presidentens eget parti.

Palmeoljeproduksjon er en av de største driverne bak avskogingen av Indonesia. Her fra en plantasje i Lirik i Riau-provinsen på Sumatra. Bildet er tatt av Greenpeace på en overflytting lørdag 4. mai 2013. Fra luften dokumenterte organisasjonen at det fortsatt foregår ulovlig hugging i stor skala i den en gang så skogrike provinsen.

Palmeoljeproduksjon er en av de største driverne bak avskogingen av Indonesia. Her fra en plantasje i Lirik i Riau-provinsen på Sumatra. Bildet er tatt av Greenpeace på en overflytting lørdag 4. mai 2013. Fra luften dokumenterte organisasjonen at det fortsatt foregår ulovlig hugging i stor skala i den en gang så skogrike provinsen.

FOTO: Kemal Jufri / Greenpeace

De 180 millionene Norge så langt har betalt Indonesia, er blant annet brukt til å skaffe oversikt over landets skog- og plantasjeområder og til å sette opp statsapparatet som skal gjøre landet i stand til å måle og kontrollere avskogingen, håndheve loven og bekjempe korrupsjon.

Samtidig har Indonesia lovet midlertidig å stoppe utdelingen av nye tillatelser til å hugge regnskog og å gå gjennom eksisterende tillatelser for å sjekke lovligheten av dem.

Etter planen skulle de store utbetalingene starte fra 2014. Men fordi indonesierne ikke har levert på alle avtalepunkter, holder Norge tilbake utbetalingene. Kassen til presidentens arbeidsgruppe mot avskoging er i ferd med å tømmes.

Mitt skip er lastet med...

En lekter fullastet med regnskogtømmer snegler seg oppover Kampar-elven i Riau på Sumatra, på vei til fabrikken til den asiatiske papirgiganten April. Langs elvebredden litt lenger nede løftes flere lange stokker opp på en enda større lekter med heisekran. Selskapet har fått lisens til å hugge regnskog og plante hurtigvoksende akasietrær. Skogen her er full av det utrydningstruede treslaget ramin, som er vernet etter internasjonal lov.

For å drive lovlig, må selskapet derfor la ramintrærne stå når skogen hugges. Men Greenpeace avslørte i fjor at kostbare raminstokker ofte lures med i papirprodusentens tømmerlaster. Dessuten dør ofte trærne som får stå igjen når økosystemet rundt dem endres.

Lekteren er lastet med regnskogtømmer som er hugget for å gjøre plass til nok en plantasje med hurtigvoksende akasietrær på Kampar-halvøya, Sumatra. Ofte sniker fredede trearter seg med på lasset.

Lekteren er lastet med regnskogtømmer som er hugget for å gjøre plass til nok en plantasje med hurtigvoksende akasietrær på Kampar-halvøya, Sumatra. Ofte sniker fredede trearter seg med på lasset.

FOTO: Kemal Jufri / Greenpeace

- Man kan ikke rydde disse områdene uten også å få med seg truede arter. Lisensen er kanskje lovlig, men man kan ikke drive på den uten å bryte loven, sier Phil Aikman i Greenpeace og peker mot de ensomme, triste stenglene av noen trær som står igjen langs elvebredden. Flere steder er elven helt svart av myrvann som siger ut fra dreneringskanalene til plantasjene.

Overalt i Indonesia hugges regnskog fortsatt i høyt tempo, mens myndighetene strever med å få orden på villniset i skogsektoren.

Den toårige stansen Indonesia har lovet i utdeling av konsesjoner er full av unntak: Hugst på allerede gitte lisenser, av mindre uberørte skogtyper og for å rydde plass til mat- og energiproduksjon, er fortsatt tillatt.

I tillegg foregår det fortsatt utstrakt ulovlig rydding av regnskog. Bak står både fattige landsbybeboere og store, internasjonale papir- og palmeoljeselskaper.

Blodig alvor

Det er ikke bare miljøorganisasjonene som fortviler over plantasjedriften i Kampar. Plantasjene som omkranser halvøya gjør at beboerne i de ni landsbyene i området nå helt har mistet tilgangen til skogen de har levd av i generasjoner. Det er et utbredt problem i Indonesia at plantasjelisenser deles ut uten at myndighetene sjekker forholdene med lokalbefolkningen.

- De tok landet vårt uten varsel. Selv ikke lederen for landsbyen visste noe om planene, sier Efendi, som leder organisasjonen Kampar Peninsular Forum.

Ifølge Efendi gjør plantasjene livet vanskelig på mange måter for lokalbefolkningen. Ikke bare har de mistet skog og jorder. Varmen er blitt mer intens ettersom plantasjenes dreneringskanaler tørker ut torvmyren skogen vokser på. Det sure, svarte myrvannet gjør fisket dårligere. Og villsvin og aper kommer ut av skogen og plyndrer de få åkerlappene beboerne har igjen. De lokale organisasjonene har nå klaget saken inn for skogdepartementet – foreløpig med magert utbytte.

Vi vil ha skogen vår tilbake. Det er vi villige til å dø for, sier Efendi (t.v.) fra Kampar Peninsular Forum. Sammen med kolleger fra to andre lokale organisasjoner kjemper han for at landsbybeboerne skal få kompensasjon etter at et papirselskap hugget skogen deres for å rydde plass til en akasieplantasje.

Vi vil ha skogen vår tilbake. Det er vi villige til å dø for, sier Efendi (t.v.) fra Kampar Peninsular Forum. Sammen med kolleger fra to andre lokale organisasjoner kjemper han for at landsbybeboerne skal få kompensasjon etter at et papirselskap hugget skogen deres for å rydde plass til en akasieplantasje.

FOTO: Stine Barstad

I Pak Muslims landsby krevde konflikten mellom palmeoljeselskapet og lokalbefolkningen for bare en knapp måned siden tre menneskeliv. Beboerne i landsbyen hadde i flere dager hindret plantasjearbeiderne i å rydde et område landsbyen hevder de har krav på. Det endte med at to av selskapets sikkerhetsvakter og en landsbybeboer døde etter at de lokale gikk løs på vaktene med macheter og kniver, forteller Muslim.

- Samfunnet her har ikke fått noe positivt ut av plantasjen, sier han.

Ifølge lokale Greenpeace-aktivister som viser Aftenposten rundt på stedet, har selskapet de siste årene hugget skog, brent og plantet oljepalmer i et stort område uten tillatelse, i tillegg til det store skogsområdet som gikk med i brannen. Områdene skulle vært vernet både etter avtalen med Norge og fordi det etter indonesisk lov er forbudt å hugge skog som vokser på torvmyr dypere enn tre meter.

- Ikke overrasket

- Det overrasker meg ikke, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) når Aftenposten forteller ham om ødeleggelsene avisen har observert i løpet av en tre dagers reise i et begrenset område på Sumatra.

- Avskogingen i Indonesia er stor, og vi vet det foregår mye ulovlig hugging. Det viktigste vi nå jobber med, er å få Indonesia til å håndheve loven, sier han.

I det siste er det kommet flere tegn fra Jakarta som tyder på at de siste bitene i avtalen begynner å falle på plass: I månedene fremover kommer flere av skogforbryterne til å få svi.

- Vi jobber nå med 30 saker fra hele Indonesia. 12 av disse vil være klare til å bli tatt for retten i løpet av mai, sier Ahmad Santosa, som leder arbeidet med å trekke skogforbryterne for retten og gjennomgå skoglovene.

- Vi jobber også med å lære opp lokalt politi og domstolene til å etterforske og påtale kompliserte skogforbrytelser. Og høyesterettsdommere som skal dømme i miljøsaker skal få en egen sertifisering, sier han.

Små fremskritt

Fredag kom beskjeden om at presidenten har bestemt seg for å forlenge stansen i utdelingen av lisenser til ut 2014. Dette til tross for at palmeolje- og papirbransjen, med støtte fra landbruksministeren, har drevet intens lobbyvirksomhet mot forlengelse. Forlengelsen er et viktig politisk signal, mener Solhjell.

- Både lokale og internasjonale miljøorganisasjoner mener dette har begrenset effekt, siden avtalen er full av smutthull?

- Det er mye riktig i kritikken, dette er jo et kompromiss. Men dette er likevel viktig fordi presidenten, i det presset han har vært oppe i, har valgt å lytte til miljøinteressene, sier Solhjell.

Andre ting synes å gå i feil retning. I de skogrike provinsene Ache og Papua jobber myndighetene med nye arealplaner som sivilsamfunnet frykter kommer til å legge enorme skogområder åpne for hugst.

Palmeoljeproduksjon er big business i Indonesia. I 2010 var 4 prosent av landet dekket av palmeoljeplantasjer, og bransjen har store ekspansjonsplaner. Oljen fra palmefruktene raffineres før den eksporteres for å dekke kinesiske og indiske kjøkkens nesten umettelig behov for matolje.

Palmeoljeproduksjon er big business i Indonesia. I 2010 var 4 prosent av landet dekket av palmeoljeplantasjer, og bransjen har store ekspansjonsplaner. Oljen fra palmefruktene raffineres før den eksporteres for å dekke kinesiske og indiske kjøkkens nesten umettelig behov for matolje.

FOTO: Kemal Jufri/ Greenpeace

- Jeg skjønner ikke hvor dette kommer fra, sier skogminister Zulkifli Hasan til Aftenposten.

- Vi deler bekymringene til miljøorganisasjonene og prøver nå å få klarhet i hva dette innebærer, sier Indonesia-ambassadør Stig Traavik etter et møte med skogministeren.

Stemmer organisasjonenes informasjon, vil det få effekt for de fremtidige utbetalingene fra Norge. De store pengene skal betales ut etterskuddsvis, når Indonesia kan vise til redusert avskogingstempo. Dit er det fortsatt et godt stykke.

- Selv om Indonesia nå gjør viktige fremskritt, er det sannsynlig at de store utbetalingene ikke kommer før i 2015 eller 2016. Vi vil ikke bruke mye penger før vi er helt sikre på at pengene går til det de skal og brukes på en god måte, sier Solhjell.

Kildene Aftenposten har snakket med i regjeringens skogprosjekt er frustrert over at arbeidet i Indonesia går saktere enn man hadde håpet, men mener samtidig at Norge uansett hva som skjer i fremtiden allerede nå har fått valuta for de 180 millionene. Ambassadør Stig Traavik formulerer det slik:

- Jeg tror dette har vært en game-changer. Uansett hva som skjer herfra, vil skogbevaring ha en helt annen oppmerksomhet enn før i Indonesisk politikkk.

- Vil ha tilbake skogen

I et lite pålehus i den lille landsbyen Teluk Meranti langs Kampar-elvens bredd håper mennene fra tre lokale organisasjoner at Norges involvering kan hjelpe deres kamp mot plantasjeselskapet.

- Men avtalen med Norge har overhodet ikke hatt noen effekt på vår situasjon så langt, sier Efendi.

- Vi vil ha tilbake skogen vår. Det er vi villige til å dø for.

- Det er mulig

Lederen for Indonesias skogprosjekt tror landet skal få kontroll på den ulovlige regnskoghugsten.

- Jeg tror virkelig vi skal klare å få kontroll med problemet. Men det er ikke lett, for dette er et resultat av mange forskjellige handlinger, sier Kuntoro Mangkusobroto, som leder gruppen presidenten har satt ned til å drive gjennom skogbevaringsprosjektet.

Pak Kuntoro (Herr Kuntoro), som han gjerne kalles, er ingen hvem som helst i Indonesia. Han har et solid rykte etter at han ledet gjenoppbyggingen av Ache-provinsen etter tsunamien - uten korrupsjon. Nå skal han korrupsjonen og den ulovlige hugsten i skogsektoren til livs.

Kriminalitet, kostnadsbesparelser, uvitenhet og mangelfull lovhåndhevelse er alle drivkrefter bak avskogingen av Indonesia.

- Men fattigdommen er kanskje den viktigste drivkraften. For å løse problemet, må vi takle fattigdommen, sier han.

- Jeg tror virkelig vi skal klare å få kontroll med problemet. Men det er ikke lett, for dette er et resultat av mange forskjellige handlinger, sier Kuntoro Mangkusobroto, som leder gruppen presidenten har satt ned til å drive gjennom skogbevaringsprosjektet.

Pak Kuntoro (Herr Kuntoro), som han gjerne kalles, er ingen hvem som helst i Indonesia. Han har et solid rykte etter at han ledet gjenoppbyggingen av Ache-provinsen etter tsunamien - uten korrupsjon. Nå skal han korrupsjonen og den ulovlige hugsten i skogsektoren til livs.

Kriminalitet, kostnadsbesparelser, uvitenhet og mangelfull lovhåndhevelse er alle drivkrefter bak avskogingen av Indonesia.

- Men fattigdommen er kanskje den viktigste drivkraften. For å løse problemet, må vi takle fattigdommen, sier han.

Han sier en ny lov som gir urfolkene rett til skogene de lever i og ved, nå ligger til behandling i parlamentet. På spørsmål om hvorfor det har tatt landet over tre år å opprette institusjonene som skal overse skogarbeidet, sier han:

For å løse avskogingsproblemet, må vi først håndtere fattigdommen, sier Kuntoro Mangkusobroto, som leder arbeidet med å gjennomføre skogavtalen med Norge.

For å løse avskogingsproblemet, må vi først håndtere fattigdommen, sier Kuntoro Mangkusobroto, som leder arbeidet med å gjennomføre skogavtalen med Norge.

FOTO: Stine Barstad

- Dette er ingen lett jobb, spesielt når man allerede har lovfestede institusjoner på plass og vil opprette nye som fratar disse makt.

Skogministeren er blant dem som mister mye makt når det nye skogbevaringsapparatet er oppe og står.

- Men jeg tror presidenten har bestemt seg nå, og at vi vil ha dette på plass i løpet av en måned, sier han.

Neste år er det valg i Indonesia, og president Yudhoyono går av. Hvem som ligger an til å overta etter ham, er helt i det blå. Men Pak Kuntoro tror likevel regnskoginitiativet og avtalen med Norge vil overleve presidentvalget.

- Indonesia har satt seg høye mål i klimaforhandlingene, og når vi får opprettet dette apparatet, kommer hele verden til å applaudere. Jeg tror ikke en ny president vil stoppe dette viktige og positive arbeidet, sier han.

Deler av denne reportasjen er basert på en felttur tilrettelagt av Greenpeace. Aftenposten har selv betalt alle utgifter for reisen.

Les også:

Les også

Siste fra Økonomi

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Skogmilliardene

Regjeringen annonserte i desember 2007 at den ville bruke inntil tre milliarder kroner årlig til tiltak for å redusere klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (REDD+).

Pengene kanaliseres via internasjonale institusjoner, eller direkte til land med samarbeidsavtaler med Norge.

Så langt har Norge inngått avtaler med Brasil, Indonesia, Guyana, Tanzania og Mexico.

Innen utgangen av 2012 hadde Regjeringen betalt ut til sammen 6,3 milliarder kroner.

1,9 milliarder av disse er ennå ikke utbetalt til mottagerne, men står på konto i påvente av at mottagerlandene kommer opp med gode prosjekter pengene kan brukes til.

Pengene hentes fra bistandsbudsjettet.

Utslippskuttene pengene medfører, kommer i tillegg til utslippskuttene Norge har forpliktet seg til gjennom klimaforhandlingene.

Ett av målene for prosjektet er å få skogbevaring inn som en del av en fremtidig internasjonal klimaavtale.

 

Indonesias regnskog

Indonesia har verdens tredje største mengde tropiske regnskoger. Skogene dekker omtrent halve landet.

Hvert år forsvinner rundt 10 000 kvadratkilometer skog – et område litt større enn Rogaland.

Landet har verdens tredje høyeste klimagassutslipp på grunn av avskogingen.

Plantasjeskog suger opp mindre CO2 enn naturlig regnskog. Med regnskogene forsvinner også utrydningstruede arter som Sumatra-tiger og orangutang.

De største driverne bak avskogingen er hugging for plantasjedrift.

Rundt 2008-2010 dekket plantasjer av oljepalmer eller hurtigvoksende tresorter til sammen 6 prosent av landet, og plantasjedriften er i kraftig vekst.

All plantasjedrift, skog-, tre- og papirindustrien sto i 2009 for til sammen under 5 prosent av landets BNP.

Ifølge Greenpeaces regnestykker vil nesten halvparten av det gjenværende skogdekket innen 2030 bli omgjort til plantasjer dersom alle indonesiske ministre får gjennomslag for sine planer.

Mest lest økonomi