Mer enn ett år etter at Hellas fikk kriselån fra EU og IMF (det internasjonale pengefondet), sliter landet fortsatt. Grekerne har ikke fått kontroll på statsbudsjettet, statsgjelden vokser og tilliten til at landet noengang skal klare å tilbakebetale gjelden sin er på bunn.

Fordi markedet ikke tror at grekerne vil klare å gjøre opp for seg, er rentene de må betale for å få lån så høye at de i praksis er umulige å klare.

Den europeiske sentralbanken (ECB) er grekernes eneste reelle mulighet for å skaffe seg penger, ECB kjøper greske statsobligasjoner og Hellas får penger.

ECB krever mer av Hellas

ECB sitter på store mengder greske gjeldspapirer og er sterk motstander av en såkalt restrukturering, det vil si at deler av Hellas' gjeld blir slettet.

Eurosonens finansministre tok sist uke til orde for å åpne for en mild form for restrukturering, noe ECB mener vil være en katastrofe.

Les saken:

ECB truer nå med å slutte å kjøpe greske gjeldspapirer, dersom EU går inn for å slette deler av den greske gjelden.

De mener Hellas må gjøre mer for å stramme inn på de offentlige utgiftene og krever også at de gjennomfører en omfattende privatisering for å skaffe penger.

Ikke noe enkelt svar

Jens Weidmann, styremedlem i ECB, sier til Bloomberg at de frykter problemene vil spre seg til flere land, dersom man tillatter Hellas å slette gjeld.

Hvis ECB slutter å kjøpe greske statsobligasjoner, vil den greske banksektoren i realiteten være konkurs.

Men problemet har ingen enkel løsning.

Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng forklarer striden mellom EU og ECB i videokommentaren overfor. Han ser ingen åpenbar utvei for EU, som foreløpig har utsatt problemet ved å bevilge nye lån til Hellas.

Les også: