• - Kjære Rune! Odd Dag Bjørndal holder presset oppe mot DNBs konsernsjef Rune Bjerke (nærmest, med ryggen til) på nesten hver eneste generalforsamling. Særlig tøffe var sverdslagene i fjor, ifølge både DNB og Bjørndal selv.

    FOTO: OLAV OLSEN

  • Ikke en eneste uttalelse slipper unna Odd Dag Bjørndals kamera på DNBs generalforsamling. Slik vet han også nøyaktig hvordan han skjelte ut ledelsen for grådighet i fjor.

    FOTO: Olav Olsen

  • Odd Dag Bjørndal kjemper i motbakke. Selv etter uttallige runder på DNBs generalforsamling, stiger DNB-sjef Rune Bjerkes godtgjørelse videre.

    FOTO: OLAV OLSEN

Ensom kamp mot grådigheten

Det er onsdag ettermiddag, og klokken nærmer seg 18 i Kirkegata 21 i Oslo. Aksjonær Odd Dag Bjørndal er klar. Igjen. Enda en gang skal han filleriste konsernledelsen i Norges største bank for grådighet og skyhøye lønninger.

Opp av den grønne tursekken har 68-åringen i grådress og slips hentet kamerastativet og fått elektronikken på fote. Også dette generalforsamlingsmøtet i DNB skal festes til filmen, slik Bjørndal foreviget sin aller første opptreden hos DNB. Det var i 1998.

Det var da han kjøpte sin første - og fortsatt eneste - aksje i banken. Papiret til en verdi av rundt 70 kroner gir hundeoppdretteren og fjellmannen fra Sjusjøen en ubestridelig rett til å ta ordet og snakke grådighetskulturen midt i mot - én gang i året, i DNBs ærverdige lokaler i Oslo sentrum.

- Kjære Rune

Allerede ved spørsmål til innkallingen er han på pletten. Ber om at årsrapporten sendes ut noen dager tidligere, så han får tid til å lese de 152 sidene grundigere og skrive forslag til vedtak innen fristene som gjelder. Men det er i ordskiftet etter konsernsjef Rune Bjerkes presentasjon at det virkelig gjelder.

Aksjonæren fra Sjusjøen stiller inn kameraet og skritter opp på talerstolen.

- Kjære Rune, sier han.

Så lekser han opp hvordan banker i Amerika og andre steder har kjørt verdensøkonomien på grunn. Og rister på hodet over at Bjerke sammenligner seg med dem.

Sist jeg sto her fremhevet du hvor fantastisk denne banken var, blant de ti beste i verden, men som jeg da sa, hva i all verden er det for slags målestokk? Å sammenligne seg med de verste gangsterne på vår jord?

- Jeg synes det er veldig koselig at du fremhever at banken likes bedre. Det skulle jaggu meg bare mangle, for sist jeg sto her fremhevet du hvor fantastisk denne banken var, blant de ti beste i verden, men som jeg da sa, hva i all verden er det for slags målestokk? Å sammenligne seg med de verste gangsterne på vår jord?

Bjørndal høster latter i salen. Og Rune Bjerke vet hva som kommer.

Det har ikke vært en vanlig generalforsamling i DNB de siste årene uten at aksjonær Odd Dag Bjørndal har klaget på lønnen hans.

Bekymret for Norge

68-åringen liker utviklingen dårlig. Takket være bonusutbetalinger økte Bjerkes lønn fra 5,6 til 7 millioner kroner før pensjonsavsetninger og skatt i fjor.

- Denne banken er i en norsk næring som er lønnskostnadsdrivende. Hvis våre barn skal ha en mulighet til å få seg en jobb, må vi holde lønnskostnadene nede. Da burde dette være en foregangsbedrift i så måte. Det er den ikke, sier Bjørndal.

Les også

DNB innfrir ikke forventningene

DNB-sjef Rune Bjerke: - Vi er lite påvirket av uroen.

Så retter han pengefingeren mot podiet:

- Det var en sentral kar i sosialdemokratiet som sa: Er det noe rart at det går galt med sosialdemokratene i dette landet her, når spissene ter seg som de gjorde? Og Rune, ingen skal komme og si at jeg ikke advarte mot dette her i fjor, det husker du. Det er lov å ha magemål og si nei. Og det gjelder visse andre, jeg skal ikke nevne navn på dem.

Alle vet likevel hvem Bjørndal tenker på. I salen sitter nemlig også lederen for DNB Markets, Ottar Ertzeid. Før skatt fikk han over 17 millioner kroner i lønn og bonus i fjor.

Har du tips om lignende saker? Send oss en epost!

Halv maskin

I fjor, ja. Kilder i DNB-konsernet antyder overfor Aftenposten at det i 2012 var en mild utgave av Bjørndal på talerstolen. I det møtet er over og kameraet pakkes tilbake i sekken, er enkeltaksjonærens vurdering den samme.

Les også

– Jeg tror vi må finne oss i at de brukte de reglene som var, sier næringsminister Trond Giske om Telenors pensjonsreform i fjor.

- Mulig med slitsom jobb uten millionbonuser

Næringsminister Trond Giske ber styrene være spesielt forsiktige med å gi sine ledere en høyere fastlønnsvekst enn gjennomsnittet i årene som kommer.

- I år gikk jeg for halv maskin, innrømmer Bjørndal.

- I fjor gikk jeg opp og så sa jeg: Rune! Nå setter du fanen i bakken og sier at nok er nok, så kan du være en rollefigur for gribbene som sitter her nede. Og han tok i mot mer, ikke sant. Det er det som er så trist. Disse lederne skjønner ikke at folk forakter dem, det bekymrer meg, for mange av disse er egentlig skikkelige folk, men de er kommet inn i en ukultur der folk grafser til seg.

- Er det andre selskaper du engasjerer deg i også?

- Du har jo Storebrand, da. De har et sånt etisk image. Der var jeg på generalforsamlingen for to år siden, og fillepelte det der, da gikk jeg virkelig hardt til verks. Jeg fillepelte det regnskapet, jeg delte det opp i ressursområder, og så gikk det til stryk alt sammen, unntagen kapitalforvaltningen.

Også der har han én aksje, mer enn nok til å tilfredsstille aksjelovens uttrykkelige krav om at «Aksjeeierne har rett til å møte i generalforsamlingen, enten selv eller ved fullmektig etter eget valg. Møteretten kan ikke begrenses i vedtektene», som det heter.

Prat med sjefen

Mens de andre sølvrevene piler ut av møtelokalet, de fleste sånn passe fornøyd med at utbyttet er halvert til bare to kroner, slår Bjørndal av en liten prat med Rune Bjerke.

De minnes fjorårets batalje. Bjerke takker for engasjementet.

Vi sees vel om et år? Du skal vel ikke selge aksjen din?

Retningslinjene for toppledernes lønninger ble vedtatt med dundrende flertall. I salen var det bare Bjørndals stemme i mot.

- Jeg synes det er veldig bra at vi har åpenhet, diskusjon og at det er ulike oppfatninger som kommer frem. Selv om han bare fikk én stemme her i salen, synes jeg det var fint at den stemmen ble hørt, sier Bjerke.

Han vil ikke kommentere sin egen lønn i avisen. Men om flere vil komme og kalle ham grådig, er de hjertelig velkommen.

- Aksjonærdemokratiet er viktig. I så måte så ønsker jeg flere private aksjonærer og flere private aksjonærer som mener ting på generalforsamlingen, sier han.

Velkommen tilbake

Ved kaffebordet står de fleste wienerbrødene igjen. Uspist. Det er ikke lenger som i glansdagene da aksjonærer i Kosmos kom i flokk til fasanmiddag og Kosmos-kake på årsmøte i Sandefjord. Møteleder Amund Skarholt tar en kaffekopp og en siste ordveksling med sin kanskje ivrigste aksjonær.

- Vi sees vel om et år? Du skal vel ikke selge aksjen din?

Generalforsamlingen blir jo ikke den samme uten.

Les også:

Les også

Siste fra Økonomi

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Generalforsamlinger

  • Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskaper.
  • Aksjeselskaper må avholde minst én generalforsamling i året.
  • Alle små og store aksjonærer har rett til å møte, fremme forslag og stille spørsmål til ledelsen.
  • DNB har cirka 44 500 aksjonærer. Staten er største eier med 34 prosent av aksjene, Sparebankstiftelsen DNB har 10 prosent og Folketrygdfondet 5,4 prosent.