Riksrevisor Jørgen Kosmo presentererte Riksrevisjonens undersøkelse av statens eierskap på en pressekonferanse klokken 12.30.

Kritiserer ventetid og helsetopplønninger

Helseforetakene får smekk for fortsatt lange ventetider og manglende evne til å nå kravene som er satt. Undersøkelsen viser at det fremdeles er store forskjeller i ventetiden ved norske sykehus, selv om situasjonen har blitt noe bedre de siste årene.

Samtidig påpeker Riksrevisjonen at antallet korridorpasienter har økt, noe som blir betegnet som svært uheldig.

Hensikten med statlig eierskap har vært størst mulig lønnsomhet. Det har på ingen måte skjedd.

Det blir også påpekt at lederne i helseforetakene har en gjennomsnittslønn på 1,3 millioner kroner, og en lønnsvekst som ligger mellom 7,9 og 12,2 prosentpoeng over det som er gjennomsnittet for helseforetakene. Dette har skjedd til tross for at det fra politisk hold har blitt oppfordret til moderasjon.

Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål ved hvorvidt departementet og styrene i foretakene følger opp sin egen lederlønnspolitikk.

- Jeg trodde ikke vi skulle oppleve dette en gang til. De styremedlemmene som ikke har fått med seg de politiske signalene her har ikke fulgt godt med. At vi allikevel har en lønnsutvikling som dette gir dårlige signaler til ansatte i helsevirksomheten der det stilles store krav i omfattende omstillingsprosesser, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

- Men er det ikke et poeng at gode lønnsbetingelser tilbys ledere som skal ta organisasjonene gjennom disse krevende prosessene?

- Jeg mener at det ikke er noen sammenheng mellom lønnsnivå og evne og kunnskap til å lede disse omstillingsprosessene de må gjennom. Disse lederne er ikke underbetalt, sier Kosmo.

- Men lederlønningene i helsesektoren har vel fremdeles ikke steget like mye som i privat sektor?

- Nei, men lønnsutgiftene her er allikevel svært store i forhold til andre kostnader i helsesektoren. Og når det er kommet svært sterke politiske signaler om at lederne måtte ta ansvar for en solidarisk lønnsutvikling, så synes jeg det er merkelig at dette ikke er oppfattet i helseforetakene, sier han.

I undersøkelsen kommer det også frem at helseforetakene har svake rutiner for innkjøp av vikartjenester, og at mange vikarfirmaer ikke i tilstrekkelig grad klarer å levere kompetente vikarer til riktig tidspunkt.

Tjener for lite penger

Riksrevisjonen har også gjennomgått statens eierskap i selskaper som Mesta, Baneservice og Secora.

Her påpekes det at hensikten med eierskapet har vært størst mulig lønnsomhet, men at det på ingen måte har skjedd. Riksrevisjonen skriver i rapporten at investeringen «ikke har gitt tilfredstillende avkastning», og påpeker at departementene ikke er gode nok til å tilpasse eierskapsutøvelsen til de ulike selskapenes egenart.

For dårlig rapportering fra Statoil

Også Olje- og energidepartementets eierskap i Statoil er gjennomgått.

Her kritiserer Riksrevisjonen manglende innrapportering fra Statoil til departementet på flere områder knyttet til samfunnsansvar, blant annet menneskerettigheter og miljøsituasjonen fra flere land selskapet opererer i.

Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål ved om Statoils rapporteringsrutiner overfor departementet «gir departementet tilstrekkelig grunnlag for å vite om selskapet ivaretar regjeringens intensjoner om samfunnsansvar».