9. august 2007 sendte den franske banken BNP Paribas ut denne pressemeldingen. Den varsler om «fullstendig fordamping av likviditet» i enkelte amerikanske verdipapirer, som dermed er umulig å verdsette. I realiteten var det snakk om misligholdte, amerikanske boliglån («subprime»).
FOTO: SKJERMDUMP AV PRESSEMELDING FRA BNP PARIBAS
Omtrent på sekundet frøs pengestrømmene mellom bankene. Jean-Claude Trichet, daværende sjef for Den europeiske sentralbanken, pøste 200 milliarder euro inn i finansmarkedet i et forsøk på å tine det, men det kan ha bidratt til å øke panikken.
FOTO: AP PHOTO/BERND KAMMERER/NTB SCANPIX
17. september 2007, for første gang på 150 år, ble en britisk bank utsatt for et såkalt «bank run», som betyr at kundene tar ut innskuddene sine i frykt for å tape dem. Tusenvis av briter sto i kø utenfor Northern Rock-filialer (her i Kingston i Surrey) for å få ut sine sparepenger. Fem måneder senere var banken overtatt av britiske myndigheter.
FOTO: REUTERS/ALESSIA PIERDOMENICO/NTB SCANPIX
I slutten av oktober 2007 avslørte Finansavisen at fire kommuner i Nordland, med Terra som formidler, hadde lånt fire milliarder kroner for å investere i amerikanske boliglån. - Vi har investert ene og alene for å skaffe et best mulig tilbud til innbyggerne. Men dette er en katastrofe, sa ordfører i Hattfjelldal, Asgeir Almås, da Aftenposten møtte ham i hjembygda 20. november 2007. Senere kom det frem at ytterligere fire kommuner hadde gjort lignende investeringer.
FOTO: OLE NYGAARD
Mengder av amerikanere i arbeiderklassen hadde de siste årene fått mulighet til å kjøpe egen bolig, ved hjelp av høy belåning og lite eller ingen egenkapital. Svært mange klarte ikke å betjene gjelden, og måtte se boligen tvangssolgt av banken. Men i motsetning til i Norge, kan man i USA overlate boligen til banken uten å sitte igjen med lån, selv om boligen selges for mindre enn lånets størrelse. Boliglånsbankene hadde i mange tilfeller solgt lånene videre som kompliserte investeringsprodukter. Dermed ble alt fra finansgiganter på Wall Street til småkommuner i Nordland sittende igjen med tap når husprisene falt.
FOTO: REUTERS/KEVIN LAMARQUE/NTB SCANPIX
I mars 2008 ble ledelsen i Bear Stearns, på den tiden et av verdens største finanshus, nødt til å ringe den amerikanske sentralbankens New York-kontor for å be om krisehjelp. Selskapet ble kort tid etter solgt for 10 dollar pr. aksje, eller 92,5 prosent under toppkursen. Et tidligere bud, som styret anbefalte, var på bare 2 dollar.
FOTO: REUTERS/KRISTINA COOKE/NTB SCANPIX
Klokken 01.45 natt til 15. september 2008 sendte USAs fjerde største finanshus inn søknad om konkursbeskyttelse. Lehman Brothers-kollapsen er USAs største konkurs noensinne, og satte virkelig fart på urolighetene. Dagen før forlot Mo Grimeh bankens lokaler på Manhattan i New York, med personlige eiendeler i en eske.
FOTO: REUTERS/CHIP EAST/NTB SCANPIX
Torsdag 9. oktober 2008 mistet norske kunder i den islandske banken Kaupthing tilgangen på sine egne penger, både i nettbanken og med bankkortene. Årsaken var at banken ble satt under offentlig administrasjon, og ikke hadde penger å betale ut. Innskuddene var stort sett lånt ut og gått tapt. Bankenes sikringsfond dekket i ettertid tapene til de norske kundene.
FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/NTB SCANPIX
Søndag 12. oktober 2008 la Regjeringen, ved finansminister Kristin Halvorsen (SV) og statsminister Jens Stoltenberg (Ap), sammen med sentralbanksjef Svein Gjedrem frem en redningspakke for norske banker (senere kalt Bankpakke I). Bankene fikk bytte sikkerhet i boliglån mot sikkerhet i Den norske stat, slik at de kunne skaffe seg mer langsiktige lån. Fire måneder senere kom Bankpakke II, med styrking av bankenes balanser med 50 milliarder og et obligasjonsfond på 50 milliarder.
FOTO: JON-ARE BERG-JACOBSEN
I desember 2008 settes Bernie Madoff i husarrest, mistenkt for å stå bak et ulovlig pyramidespill. Svindelen viser seg senere å være den største i USAs historie. 36 milliarder dollar gikk inn i pyramiden, og omtrent halvparten kom ut. Bare halvparten av investorene gikk i pluss. Det meste av Madoffs eiendeler, inkludert underbukser og serviser, ble solgt på auksjoner for å hente inn noe av det tapte i konkursboet. I juni 2009 ble Madoff dømt til 150 år i fengsel.
FOTO: REUTERS/SHANNON STAPLETON/NTB SCANPIX
22. juni 2009 anslo Verdensbanken at vi sto overfor en global nedgang i produksjonen for første gang siden andre verdenskrig. Fasiten ble en nedgang på 0,5 prosent. Filippinene ble hardt rammet av arbeidsledighet.
FOTO: REUTERS/ROMEO RANOCO/NTB SCANPIX
I oktober 2009 anslo Hellas at de ville få et underskudd på statsbudsjettet på 12,5 prosent, kraftig nedjustert fra 3,7 prosent i april samme år. I januar 2010 skrev imidlertid EU-kommisjonen at grekerne med viten og vilje pyntet på statistikken, og at tallene trolig var langt verre. EU-president Herman Van Rompuy møtte Hellas' statsminister George Papandreou i Athen for å gjenvinne tillit. Eurokrisen var under utvikling.
FOTO: AP PHOTO/PETROS GIANNAKOURIS/NTB SCANPIX
Greske myndigheter satte ned lønningene og økte avgiftene for å takle underskuddet, og fikk store protester og massive streiker som svar fra befolkningen. Flere europeiske land var truet av samme problem, etter å ha reddet banker i finanskrisen og allerede ha for høy gjeld og for store underskudd. Hellas, Portugal og Spania nedgraderes av store kredittvurderingsbyråer. Senere lider Beliga, Italia og flere andre land også samme skjebne. Det blir enda dyrere for dem å låne penger.
FOTO: AP PHOTO/THANASSIS STAVRAKIS/NTB SCANPIX
9. mai 2010 ble lederne for de 27 EU-landene enige om en midlertidig mekanisme for å stabilisere finansmarkedet (European Financial Stability Facility (EFSF)). Samtidig pågikk demonstrasjoner blant annet i Madrid.
FOTO: REUTERS/ANDREA COMAS/NTB SCANPIX
24. november 2010 holder Irlands statsminister Brian Cowen en pressekonferanse hvor han presenterer en plan for å spare inn 15 milliarder euro over fire år, ved hjelp av dype kostnadskutt og høyere skatter og avgifter. Dette måtte til for å få kriselån fra EU og Det internasjonale pengefondet. Halvannen måned senere, 5. januar 2011, ble nok en stabilitetsmekanisme lansert av EU.
FOTO: REUTERS/NTB SCANPIX
I løpet av 2011 fører boligkrakk og høy arbeidsledighet til at det er flere som flytter fra Spania enn til Spania. Maria Dolores Signes Peiró og mange andre kom til Norge for å søke lykken.
FOTO: DAG W. GRUNDSETH
9. mars 2012 er Hellas «konkurs», i den betydning at landets kreditorer har gått med på å slette store deler av sin utestående gjeld til Hellas. Landet får slettet 107 milliarder euro i gjeld, som er den største statlige gjeldssletten i verdenshistorien. Hellas' finansminister Evangelos Venizelos (i midten) presenterer resultatet han håper kan redde landet fra å måtte forlate euroen.
FOTO: REUTERS/YIORGOS KARAHALIS/NTB SCANPIX
Helgen 14-15. april 2012 ble Peterson-fabrikken i Moss vasket ned og stengt, etter blant annet mindre etterspørsel fra kunder i et kriserammet Europa. Flere andre norske eksportbedrifter utenfor olje- og gassektoren opplevde det samme. Fabrikken har gjort Moss kjent for den stramme lukten av sulfat. For noen var «Mosselukta» til bry. For fagforeningsleder Bjørn Arild Hansen (gul hjelm) og mange andre var det lukten av penger.
FOTO: JON HAUGE
Greske valg før sommeren førte til et delvis radikalt parlament, hvor både venstre- og høyreradikale ble valgt inn. Langt fra alle grekere og deres folkevalgte ser på stadige nedskjæringer og krisepakker som eneste løsning. Dermed er det fortsatt usikkert om Hellas har en fremtid i eurosonen. Analytikerne i Citi Group meldte i juli at de nå anser det som nesten helt sikkert at Hellas må ut av euroen. Andre mener det aldri vil skje.
FOTO: AP PHOTO/NIKOLAS GIAKOUMIDIS/NTB SCANPIX

Finanskrisens femårsdag

9. august 2007 ble denne pressemeldingen sendt ut fra en bank i Paris. Det markerer starten på finanskrisen. Se de viktigste hendelsene i bildeserien over, se videointervju med økonomiredaktør Ola Storeng og lenke til intervju med sjeføkonom Harald Magnus Andreassen under.

AV: carl alfred dahl

Torsdag 9. august 2007 kom sjokkbeskjeden fra storbanken BNP Paribas i Paris: Investeringene i amerikanske boliglån var blitt umulig å verdsette.

Med denne beskjeden, i en kortfattet pressemelding, var finanskrisen utløst.

Banker over hele verden hadde lånt ut tusenvis av milliarder kroner til amerikanske boligkjøpere som ikke lenger kunne betjene sine lån.

- Nå ser det mørkere ut enn noen gang

Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng kommenterer fem år med global økonomisk krise.

Omtrent på sekundet stoppet pengestrømmene mellom bankene opp. Der og da visste ingen hvor store tapene ville bli på fallende boligpriser og amerikanere som misligholdt sin gjeld, eller hvilke finanshus som ruget på de største tapene.

Følg oss på Facebook!

Fortsatt optimist

Men dagen etter, i Oslo, satt en av Norges fremste sjeføkonomer og var optimist.

- Pengene er ikke brent opp, sa Harald Magnus Andreassen i First Securities om bråbremsen i bankenes utlån til hverandre, et problem sentralbankene som regel kan løse.

Les hva Andreassen nå sier om årene som ligger bak - og foran oss - her:

Optimist etter fem års finanskrise