Fra nyttår vil tollsatsen på en rekke oster, lam og fileter av storfekjøtt bli endret fra kronesats til prosentsats. Ivar Gaasland, postdoktor ved institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen, sier at forbrukerne nå kan forberede seg på høyere matvarepriser.

- Ja, det vil bli dyrere mat, sier Gaasland som har jobbet med samfunnsøkonomi innen landbruket.

Han avviser dermed utenriksminister Jonas Gahr Støres (Ap) uttalelser til Dagens Næringsliv om at «det er for tidlig å si hvordan dette vil slå ut, men det er ikke grunn til å tro at dette vil gjøre maten særlig dyrere».

- Å si at dette ikke vil føre til at maten blir dyrere, er tøv. Det er jo intensjonen bak det hele, sier Gaasland.

Veien åpen for prisøkning

Han forteller at endringen fra kronetoll til prosenttoll vil åpne veien for å skru opp prisene på norske landbruksprodukter.

Denne endringen har regjeringen lov til å gjøre i henhold til avtalen i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

- Etter hvert som prisene har økt har det kronebaserte importvernet blitt såpass utvannet at det lønner seg å importere for eksempel ost, selv med en kronetollsats på vel 27 kroner per kilo. Dermed har dette bremset prisveksten for bøndene i landbruksoppgjøret fordi man har vært redd for å bli utkonkurrert, sier Gaasland.

Når skiftet fra kronebasert toll til prosentbasert toll trer i kraft ved nyttår blir situasjonen en helt annen.

- Ostetollen er i dag på 27 kroner per kilo importert ost. Et prosentbasert importvern vil trolig gi en mangedoblet ostetoll per kilo. Dermed blir importert ost mindre konkurransedyktig, og man kan ta en høyere pris for norskprodusert ost, sier Gaasland.

Lukker døren for utenlandsk ost

Martin Lorentzen, daglig leder og medeier i matimportfirmaet Oluf  Lorentzen AS, mener tolløkningen vil gå hardt utover utvalget av utenlandske fastoster i norske butikker.

- De kunne like godt kalt det et importforbud. Jeg har ikke satt meg inn i alle detaljene, men så vidt jeg forstår, vil dette føre til en dramatisk prisøkning på alt av fastost, med unntak av parmesan og manchego.

Han nevner edamer og emmenthaler som eksempler.

- 200-300 prosent toll på en ost er det nærmeste man kommer å lukke døren. Det vil prise disse ostene ut av markedet slik at de ikke blir tilgjengelige, sier Lorentzen.

- Er dette en god måte å beskytte norsk landbruk og matmangfold på?

- Jeg synes det er feil måte å gå frem. Jeg har forståelse for at norsk landbruk trenger en viss beskyttelsestoll. Men med 200-300 prosent toll har det ikke med beskyttelse å gjøre, da lukker man døren. Kostnadsnivået vårt tilsier importtoll, men størrelsen bør være forankret i virkeligheten. Her er man ute etter å skape monopol, sier matimportøren.

Lorentzen har mye spekemat i sitt vareutvalg, men dette vil ikke rammes av tollomleggingen.

- Men jeg regner med at vår danske carpaccio blir omfattet av høyere toll. Dette kan bety kroken på døren for carpaccio i Norge. Det finnes ikke noen norske alternativer. Da må man skive opp kjøttet selv, sier han.

- Dårligere utvalg og høyere priser

- Norsk matindustri trenger konkurranse. Det bidrar til både produktutvikling og innovasjon, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.

- En tollskjerpelse nå er feil og vil ramme forbruker i form av dårligere utvalg og høyere pris, sier han.

Også Rema-sjef Ole Robert Reitan  mener det er forbrukerne som får regningen.

- Konsekvensene er dårligere utvalg, høyere priser og dårligere kvalitet, sier Reitan.

Han sier til Aftenposten at det er helt forståelig at vi har noe toll på varer vi importerer.

- Men at man skal øke tollen hver gang det er ubehagelig med konkurranse, det er ikke bra, sier han.

Advarer mot å bruke toll som sovepute

Gaasland, Lorentzen, Instefjord og Reitan får støtte av konserndirektør Håkon Mageli i merkevareselskapet Orkla.

- Dette vil på sikt være prisdrivende, sier Mageli.

Som en av de største matvareleverandørene i Norge har de valgt å bruke norske råvarer der det er mulig.

- Vi tror vi i liten grad blir berørt av dette på kort sikt, sier han.

Mageli legger til at prosenttoll på denne type storfe- og lammekjøtt ikke vil bety noe for dem, fordi de bruker svært lite av det i sine produkter. Ost har de derimot mye av på sine pizzaer Grandiosa og Big One.

- Kommer dette til å svekke konkurransen?

- Importvernet må ikke bli en sovepute for våre leverandører, det er det jeg vil si, sier Mageli.

- Mindre eller dyrere import

Bård Gultvedt, direktør næringspolitikk og myndighetskontakt i NorgesGruppen (eier blant annet kjedene Kiwi, Meny, Joker og Spar) sier det er vanskelig å gi presise svar på hva dette betyr for kundene, siden de ikke kjenner detaljene i det nye tollregimet.

- Men Senterpartiet er jo prisverdig klare på hva som er deres mål. Partiet vil gi norsk landbruk bedre beskyttelse. Konsekvensen av de foreslåtte tollendringene blir enten mindre import eller dyrere import av mat. Det må vi forholde oss til på en konstruktiv måte, uttaler han til Aftenposten.no.

Konsernet er imidlertid fornøyd med at det fortsatt blir mulig å importere såkalte dessertoster, men er mer bekymret for kjøtt:

- Det er fortsatt alt for lite storfekjøtt i det norske markedet. Det betyr at det også i tiden fremover må importeres storfekjøtt, sier Gultvedt.

Forsvarer ostetollen

Ragna Kronstad, informasjonsrådgiver i Matmerk, forsvarer tollbarrierene, og mener vi kunne hatt billigere oster fra utlandet hvis importørene ville det slik.

- Importørene har en tollfri ostekvote på 7200 tonn nå. Den skulle brukes til å ta inn blåmuggoster og andre såkalte dessertoster. Men i praksis bruker man det aller meste av denne tollfrie kvoten til å ta inn revet industriost og falsk fetaost fra Danmark og Tyskland. De kunne solgt harde oster, som parmesan og manchego, tollfritt og heller lagt tollen på industriosten, sier Ragna Kronstad, informasjonsrådgiver i Matmerk.

Importørene legger toll på den osten som er dyr fra før, for da merkes det mindre, mener hun.

- Folk kjøper uansett svært lite ekte roquefort og gresk feta, sier hun.

Kronstad mener importvern er helt nødvendig for å sikre utvalget av norske matvarer.

- Hvis norske forbrukere tror de skal få gårdsoster og spesielle oster fra Norge uten et sterkt, norsk landbruk, tar de feil. Man får ikke noe norsk matmangfold uten et sterkt landbruk. Men jeg vet ikke om det noen gang synker inn, sier hun.

Mest importert ost er dansk og tysk

Tall fra Landbrukets utredningskontor viser en samlet osteimport på 9600 tonn til Norge i 2010. 43 prosent av dette, 4131 tonn, kom fra Danmark, mens omtrent 18 prosent var dyrere ost fra Frankrike. Drøyt 16 prosent var billig ost fra Tyskland.

Den danske osten hadde en gjennomsnittlig kilospris på 53 kroner, mens den franske lå på 68 kroner. Den tyske osten hadde en gjennomsnittlig kilospris på bare 25 kroner.

- Svært mye av importen kommer fra de store volumprodusentene Danmark og Tyskland, som i hovedsak eksporterer volumost til matindustri, storhusholdning og dagligvarehandelen, skriver Landbrukets utredningskontor som en kommentar til tallene.

Et konkret eksempel er varegruppen «fetast og fetalignende ost», hvor bare 28 tonn kommer fra opprinnelseslandet Hellas (2010-tall). Importen av dansk «fetalignende ost» dominerer, med 1800 tonn, eller rundt 64 ganger så mye som gresk feta.