Gassen er Putins trumfkort

Russland kan utløse energikrise i Europa. Men det vil koste landet svært dyrt.

Russisk gass holder Europa varmt. Tusenvis av kilometer med rør strekker seg fra de enorme, russiske gassfeltene i Sibir, over tundraen, gjennom Ukraina og helt inn i europeiske hjem. Ved å skru igjen gasskranene kan president Vladimir Putin straffe Ukraina og resten av Europa hardt.

Det har skjedd før. Vil det skje igjen?

– På kort sikt har ikke EU mange alternativer til russisk gass, og man er bekymret over avhengigheten. Det er fortsatt ikke veldig sannsynlig at Putin vil bruke gassvåpenet, men vi kan aldri vite dette med sikkerhet. Det skjedde i 2009, og det er ikke så veldig lenge siden, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker i meglerhuset Nordea Markets.

For fem år siden var gasskranene skrudd igjen i nesten tre uker. Målet var å straffe Ukraina, men avgjørelsen lammet store deler av Europa. I Slovakia ble det erklært unntakstilstand, og Bulgaria måtte stenge de viktigste industrianleggene sine.

FOTO: Anne Gjertsen

I forrige uke blusset det igjen opp konflikt mellom de to tidligere sovjetstatene. Russiske soldater har okkupert sentrale institusjoner som parlament og flyplasser, satt opp veisperringer og omringet ukrainske militærbaser på Krim-halvøya. Frykten for Russlands energivåpen, øker igjen.

– Det er ikke rasjonelt å bruke gass som et våpen i denne konflikten, men det er et spørsmål om Putin opererer rasjonelt i det hele tatt, sier Jakub M. Godzimirski, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

Han viser til den tyske forbundskansleren Angela Merkels uttalelser tidligere i uken om at "Putin er i sin egen verden".

– Det er også skremmende å se hvordan konflikten dekkes i russiske medier. Der fremstilles det som om det hele er et komplott med støtte fra USA og Europa, sier Godzimirski.

Et gassfyrt Europa

Dersom Putin skrur igjen gasskranene, vil Øst-Europa rammes hardest. I flere av landene er gass den viktigste energikilden, og Russland har fullt monopol gjennom rørledningsnettet som stammer fra sovjettiden. Denne situasjonen har gjort enkelte land utsatt for press.

– Gass skaper avhengighet i mye større grad enn ressurser som olje og kull. Det er derfor gassen er så viktig i geopolitiske spill og har så sterk politisk kraft, sier Arild Moe, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

Se video om hvordan Putin kom til makten:

Video

Fra KGB-sjef til president

Vladimir Putin har sittet på makten i Russland siden 1999.

Mens olje og kull er globale råvarer som er relativt enkle å flytte rundt, er naturgass betydelig mer kostbar å transportere. Gasshandelen har historisk vært preget av adskilte, regionale markeder, og derfor har regionale aktører mange steder betydelig makt.

I 2012 kom 34 prosent av gassen som importeres til EU fra Russland. Inntil november 2011 måtte 80 prosent av den russiske gassen også gjennom Ukraina på veien fra Sibir. Dermed har hele Europa fått svi for Russlands turbulente forhold til sin nabo i vest. Dette har gitt disse landene en sentral rolle i europeisk energipolitikk.

– Forholdet mellom Ukraina og Russland har lenge vært uavklart. Det har vært en komplisert og rotete skilsmisse. Det gjør at konfliktene mellom disse landene stadig dukker opp igjen, sier Indra Øverland, leder for forskningsgruppen på Russland, Eurasia og Arktis ved Nupi.

Droppet gassrabatt

Konflikter mellom Russland og Ukraina har flere ganger ført til at gassforsyningen til Europa er blitt stoppet. Mens det russiske gasselskapet Gazprom, som både eier rørledninger og produserer gass, har hevdet at det er rene kommersielle stridigheter som har vært skyld i problemene, har Russland blitt beskyldt for å bruke gassen til å utøve politisk press.

Ole Gunnar Austvik, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, mener Gazprom stort sett opptrer som ethvert kommersielt selskap med markedsmakt.

– De diskriminerer mellom ulike markeder og skviser ut høyere marginer der de har muligheten til det, akkurat som andre selskaper. Men samtidig brukes gassen politisk overfor noen enkeltland. Det er Ukraina et stjerneeksempel på, sier Austvik.

Før jul fremforhandlet den daværende ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj en større økonomisk redningspakke for det konkurstruende landet. I denne pakken hadde også gassprisen som Ukraina må betale, blitt kuttet med over 30 prosent (se fakta).

Etter Janukovitsj' fall ventet mange at Russland ville droppe prisrabatten på Ukrainas gass. Tirsdag kunngjorde Gazprom nettopp dette.

Mer politisk med Putin

Det er ikke noe nytt at gass er et viktig politisk virkemiddel for myndighetene i Moskva. I sovjettiden ble billig, subsidiert gass brukt for å holde landene i den politiske folden, ifølge Dag Harald Claes, instituttleder ved institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo (UiO).

– Utover 90-tallet ble gasseksporten mer og mer kommersialisert, og Russland krevde i større grad markedspris. Med Putin har denne trenden imidlertid blitt noe reversert. Han har igjen gjort gassen til et politisk virkemiddel og en del av statens utenrikspolitikk.

Claes sier trusselen om å stenge ned gassforsyningen er et effektivt virkemiddel.

FOTO: Anne Gjertsen

– Mange av landene har basert mye av energiforsyningen på gass og har Russland som eneste leverandør. Dersom de kutter forsyningene, får det umiddelbare konsekvenser.

Også Ukraina har i teorien muligheten til å bruke gassen som et våpen ved å stoppe flyten av gass til Europa og dermed ramme Russlands eksportinntekter.

– Men Ukraina er også selv en importør av russisk gass, så en slik strategi vil være meget problematisk. Dessuten ville Ukraina da miste all støtte i Vest-Europa. Likeledes kan ikke vesteuropeiske land boikotte russisk gass uten samtidig å ramme seg selv. Mer sannsynlig er det nok at det kan oppstå brudd i gasstransporten som følge av uroligheter. Det kan skje selv om ingen stater bevisst vil stoppe gassflyten, sier Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt.

Ny rørledning i sjøen

Europeiske land har tatt grep for å gjøre seg mindre utsatte for gasskonflikter mellom Russland og nabolandene. Oppstår det problemer med gassrørledningene i Ukraina nå, vil det ikke ramme resten av Europa like nådeløst som i 2009. Sent i 2011 åpnet Nord Stream (se kart). Røret, som ligger i Østersjøen, har bidratt til at andelen russisk gass som går gjennom Ukraina, har falt fra 80 til rundt 50 prosent.

Flere andre faktorer tilsier også at situasjonen er mindre kritisk i dag:

  • Mens den forrige gasskrisen var i den kaldeste perioden på året, er været nå mildere og lagrene av gass i mange EU-land er betydelig større.
  • I tillegg har EU flere land å kjøpe gass fra enn ved tidligere kriser fordi markedet for flytende naturgass (LNG), som fraktes på skip, er blitt betydelig større.
  • Et noe utbedret rørledningsnett i EU gjør også at gassen enklere kan transporteres mellom land.

Austvik ved BI understreker at dette er en utvikling som først og fremst er kommet landene lengst vest i Europa til gode.

– I øst er mange land langt på vei like avhengige som de var i 2009. Der er energiforsyning fortsatt sikkerhetspolitikk, og skepsisen til Russland er betydelig større enn i vest, sier han.

I Polen jobbes det nå med å ferdigstille landets første LNG-terminal slik at man kan starte med import av gass fra andre deler av verden. Utenfor Litauen skal den flytende LNG-terminalen "Independence" etter planen være i drift mot slutten av året.

Gjensidig avhengighet

Alle EU-tiltakene til tross – Putin kan fortsatt få europeerne til å fryse dersom han vil. Spørsmålet er om russerne kan ta seg råd.

– Å stoppe gasstilførselen til Europa vil være veldig skadelig for omdømmet til russisk gass på lengre sikt, sier Thina Saltvedt i Nordea.

Hun peker på at Russland er svært avhengig av eksportinntektene fra salget av gass til Europa.

Samlet utgjør gass og oljeprodukter nesten 70 prosent av Russlands eksport. Rundt 50 prosent av inntektene på statsbudsjettet kommer fra olje og gass. Russland har i liten grad mulighet til å selge gassen til andre land som Kina og Tyrkia, fordi ledningsnettet ikke er utbygd, så om Putin skal bruke gassvåpenet mot Europa, må han ofre viktige inntekter.

Gasskrisen i 2009 er alene beregnet å ha kostet Gazprom et sted mellom 6 og 12 milliarder kroner.

Russiske soldater har omringet en ukranisk militærbase i Bakhtsjisaraj, tre mil sørøst for Krims hovedstad Simferopol. – De som fra før av frykter at Russland vil bruke gassen som et energivåpen, synes nok ikke at det som nå skjer i Ukraina er særlig betryggende, sier Indra Øverland, forsker ved Nupi.

Russiske soldater har omringet en ukranisk militærbase i Bakhtsjisaraj, tre mil sørøst for Krims hovedstad Simferopol.

FOTO: Jan T. Espedal

Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt mener gassen knytter EU og Russland så tett sammen at den faktisk kan bidra til å hindre en eskalering av Ukraina-krisen.

– Den gjensidige avhengigheten er en stabiliserende faktor. På én side åpner gassen for spill og press, men på den annen side bindes landene sammen av sterke fellesinteresser.

Moe sier det er vanskelig å drive økonomisk krigføring, både for Russland og Europa, uten å ramme seg selv, og får støtte fra Claes ved UiO.

– Russland er nødt til å fremstå som pålitelige om de ønsker å hindre at EU satser på andre energikilder, sier Claes.

Indra Øverland ved Nupi tror heller ikke at Putin vil strupe gassleveransene til Ukraina eller resten av Europa. Likevel mener han den pågående konflikten kan ha skadet Russlands omdømme.

– Dette vil nok helle bensin på bålet hos dem som allerede er veldig negative til Russland og skeptiske til å satse på russisk gass i fremtiden. De som fra før av frykter at Russland vil bruke gassen som et energivåpen, synes nok ikke at det som nå skjer i Ukraina er særlig betryggende.

Norge kan produsere mer gass

Mens børser over hele verden falt da russiske soldater overtok mer og mer av Krim-halvøya denne uken, steg prisene på Norges viktigste eksportartikler.

– På kort sikt er det ingen tvil om at Norges eksportinntekter øker når det er uro ute i verden fordi prisene på olje og gass stiger. Det har skjedd tidligere og det har også skjedd denne gangen, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker i meglerhuset Nordea Markets.

Gassprisene steg på 10,2 prosent på mandag, da krisen var på sitt mest spente hittil. Oljeprisen steg med 3 dollar fatet eller rundt 2,1 prosent.

– Det er veldig sjelden at man ser så store bevegelser i disse markedene på én dag, og det sier noe om hvor viktig Russland er som olje- og gassleverandør, sier Saltvedt.

Troll A-plattformen i Nordsjøen produserer nok gass til ti millioner husstander i Europa.

FOTO: Hauge Jon

Ettersom risikoen for en væpnet konflikt ble mindre utover i uken, har prisene falt tilbake mot gamle nivåer.

– Kapasitet til å levere mer gass

Statoil-aksjen steg mandag med 3,6 prosent på grunn av de alvorlige hendelsene i Ukraina. Selskapet, som er den største gassprodusenten på norsk sokkel, sier det vil være mulig å øke leveransen av gass til EU.

– Det er kapasitet til å levere mer gass fra norsk sokkel, men vi ønsker ikke å spekulere i om det blir behov for dette som følge av situasjonen i Ukraina. De vurderingene vi gjør rundt vår gassproduksjon, er basert på markedsutsiktene for gass, sier Morten Eek, informasjonssjef i Statoil.

Fleksibiliteten i gassproduksjonen er større i sommersesongen, når etterspørselen er lav, enn i vintersesongen, når europeiske husholdninger bruker mye gass.

Demper veksten i verden

Saltvedt i Nordea understreker at konflikter ute i verden på lengre sikt også vil skade norsk økonomi.

– Krig og dyrere råvarer vil dempe den økonomiske veksten hos våre viktigste handelspartnere – noe som vil ramme eksporten vår. Det er bedre å ha en rimelig grei pris som ikke svinger så mye, enn plutselig å få masse ekstra penger i statskassen i en periode på grunn av en konflikt, sier Saltvedt.

Eksperter har også pekt på at økt skepsis til russisk gass og fremtidig forsyning kan bidra til at Europa satser på at andre energikilder. Det vil også ramme norsk eksport. Norge leverte i 2012 omtrent like mye gass til EU som Russland og sto med det for 35 prosent av EUs import.

Les også:

Les også

Siste fra Økonomi

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Politikk og gass

Gasskrisen mellom Ukraina og Russland i 2009 endte med en omfattende avtale som inneholdt både gass og forsvar. Landene ble enige om at den russiske svartehavsflåten, som har base på Krim-halvøya, kunne få bli der frem til 2042. I bytte fikk Ukraina en avtale om at de skulle få gass til en rabattert pris.

Senere viste det seg at avtalen Ukraina hadde inngått ikke var så god som først antatt, blant annet fordi prisen på gass ble linket til olje. Før jul kunne imidlertid den daværende ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj legge frem en større økonomisk redningspakke for det konkurstruende landet. I denne pakken hadde også gassprisen som Ukraina må betale, blitt kuttet fra 400 til 270 dollar pr. tusen kubikkmeter.

Samtidig hadde Janukovitsj vendt ryggen til en samarbeidsavtale med EU, som tilbød langt mindre økonomisk støtte enn Russland. Avgjørelsen trigget massedemonstrasjoner og opprør som endte med at Janukovitsj ble avsatt 22. februar.

Etter Janukovitsj' fall ventet mange at Russland ville droppe prisrabatten på Ukrainas gass. Tirsdag kunngjorde Gazprom nettopp dette.

Uroen i Ukraina

I november 2013 droppet Ukrainas president, Viktor Janukovitsj, en samarbeidsavtale med EU. Beslutningen utløste store demonstrasjoner.

Etter en uke med blodige gatekamper tok demonstrantene 22. februar kontrollen i Kiev. President Janukovitsj ble avsatt av nasjonalforsamlingen etter å ha flyktet fra hovedstaden.

De nye makthaverne er blitt møtt med mistro i de russiskorienterte områdene sør og øst i Ukraina.

I helgen tok russiske styrker kontroll over Krim-halvøya uten å møte militær motstand.

Vestlige land fordømmer okkupasjonen av Krim. Ukraina har erklært full mobilisering.

Ukrainske og russiske ministre har nå innledet samtaler.