Forutsetningen for å bygge et slikt rør til flere titalls milliarder kroner, er at Europa gir et tydelig signal om at man ønsker norsk gass i lang tid fremover, sier olje- og energiministeren.

Gassco, som drifter det norske rørledningsnettet, har levert en større studie til Olje- og energidepartementet der man blant annet har vurdert mulighetene og forutsetningene for å bygge et gassrør fra Barentshavet som kobles til det eksisterende rørledningsnettet fra norskekysten.

FOTO: Tommy Ellingsen

Olje- og energiminister Ola Borten Moe sier han ser på studien som et svært viktig innspill i en vesentlig debatt, men at endelig konklusjon avhenger av om man finner nok gass til å fylle røret, og ikke minst om Europa sender et entydig signal om at man ønsker norsk gass også i fremtiden.

Han er usikker på om det i dag er funnet nok gass i Barentshavet til å rettferdiggjøre et rør.

Advarer Europa

– Men ut fra den tro jeg har på Barentshavet som ny olje- og gassprovins, vil det over tid være fornuftig med et rør. Et rør vil i seg selv også være et incitament til styrket leting, sier Borten Moe.

Men samtidig understreker han at man også må vurdere markedssiden. Og her har han et krystallklart budskap til europeiske beslutningstagere:

– Hvis Europa ikke er tydelig på at man ønsker betydelige norske gassleveranser i et generasjonsperspektiv fremover, er det ikke åpenbart at vi vil investere enorme summer i et nytt gassrør. Da kan Norge heller se seg tjent med å vektlegge den fleksibilitet LNG gir til markedsadgang globalt. Nå får vi godt betalt for å frakte gassen vår på skip til Japan. Dette er et signal ambassadører fra europeiske land bør merke seg, sier Borten Moe.

Fire scenarier

Dagens prognoser tilsier at den norske gassproduksjonen vil falle etter 2020, men nye, store funn kan endre dette bildet. Lovende funn er allerede gjort i Barentshavet, og det er planlagt omfattende leteaktivitet fremover. Samtidig er det forventet åpning av nye områder for leting, som det tidligere omstridte delelinjeområdet mot Russland.

Gassco har basert seg på fire ulike scenarier frem til 2040 utarbeidet av Oljedirektoratet. Disse spenner fra et bilde der gassproduksjonen gradvis faller allerede før utgangen av dette tiåret, til at produksjonen øker helt frem til 2030.

Konklusjonen er at det synes å være grunnlag for en rørløsning, og at et slikt rør fra Barentshavet kan være i drift fra 2020. Gassco anbefaler at det har stor kapasitet for også å kunne ta i mot gass som blir funnet i fremtiden.

Statoil avgjør

I Nord-Norge er det strid om behovet for en gassrørledning til Barentshavet. Enkelte interesser vil heller ha en ny LNG-fabrikk, et såkalt tog 2, til Melkøya. De frykter at et gassrør på ny vil gjøre Finnmark til kun en råvareprodusent, mens en utvidelse av LNG-anlegget vil sikre arbeidsplasser i nord.

Oljeselskapet North Energy argumenterer sterkt for at man trenger en rørledning som også har kapasitet til å transportere gass fra nye funn. De har gjort regnestykker de mener taler for at prisen på et rør og et nytt LNG-anlegg kan bli den samme, samtidig som gassrøret vil ha dobbelt så stor kapasitet.

Operatøren Statoil og de øvrige eierne i Snøhvit-lisensen sitter med nøkkelen til utfallet. I vår skal de ta et konseptvalg mellom et nytt LNG-anlegg og en rørledning. Lander de på et LNG-anlegg, kan det utsette en rørløsning i lang tid. Det er nemlig oljeselskapene som må finansiere og bygge et rør.

Strålende leteår

på norsk sokkel, Stavanger.

Oljedirektoratet og direktør Bente Nyland la i går frem prognoser for de neste fem årene. 


FOTO: Tommy Ellingsen/ SCANPIX

Gigantfunnet Aldous/Avaldsnes i Nordsjøen og storfunnene Skrugard og Havis i Barentshavet gir ny optimisme for hva man kan finne både i de modne områdene sør på norsk sokkel og i nordområdene.

Forbigående nedgang

Totalproduksjonen av olje og gass var i fjor noe lavere enn Oljedirektoratets prognoser, noe som skyldes det man antar er en forbigående nedgang i gassalget. Nedgangen i oljeproduksjon var lavere siste år enn fra 2009 til 2010. Nyland forventer en svak stigning i totalproduksjonen i 2012, og deretter et stabilt nivå frem til og med 2016. De nye storfunnene vil ikke komme i produksjon før tidligst i 2017.

Oljedirektoratet ser fortsatt for seg en nedgang i totalproduksjonen fra 2020, men Nyland minner om at det kan komme overraskelser som kan endre dette bildet. Direktoratet har ikke lagt inn mulige funn i det nye, norske delelinjeområdet i Barentshavet i sine prognoser.

Frykter kapasitetsproblemer

2011 var det første året da oljeprisen lå over 100 dollar fatet hele året, noe som har gitt god lønnsomhet i norsk oljeproduksjon. Investeringene på sokkelen var i fjor på 148 milliarder kroner, en økning på hele 15 prosent. Oljedirektoratet forventer en tilsvarende vekst i 2012, og deretter et stabilt, høyt investeringsnivå frem til 2016.

Dette kan føre til kapasitetsproblemer, med prisøkning som resultat. Får man samtidig et fall i oljeprisen, kan oljeselskapenes marginer skrumpe. Oljedirektøren advarer mot at man i en slik situasjon bare satser på nye utbygginger og kutter ut tiltak for økt utvinning på felt i drift.