– Et fantastisk år for store deler av flåten, oppsummerer administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund.

Maråk representerer havfiskeflåten, som står for rundt 65 prosent av fangsten. Torsketrålerne, ringnotbåtene og det pelagiske fisket er årets vinnere.

Litt dårligere har det gått for reketrålerne og linebåtene, der dårlige priser og økte kostnader til agn har påvirket resultatet negativt. Men de aller fleste rederiene kommer til å legge frem svært gode regnskapstall utpå nyåret.

– Det har vært et bra år, medgir reder Solveig Strand i Ålesund. Utenfor kontoret hennes lå en av rederiets trålere og losset i dagene før jul. Om bord på broen var skipper Kjell Inge Haram og fabrikksjef Odd Jacobsen om mulig enda mer tilfreds enn rederen.

– Ressurssituasjonen i Barentshavet har vært historisk god. Det får direkte innvirkning på våre lønningsposer.

Millionlønninger

Ifølge Fiskebåtredernes Forbund kommer årets snittlønn i havfiskeflåten til å ligge opp mot 800.000 kroner. Den lønnen er basert på lott fra 5–6 turer og halve året til sjøs. Men ansatte i ledende stillinger om bord i havfiskefartøyer har passert millionen og vel så det i inntekt.

Tallene forteller det meste om utviklingen de siste årene: Strand-rederiets fabrikktråler "Havbryn" fisket i 2007 for ca. 65 millioner kroner. I år er fangstverdien kommet opp i 110 millioner. Normalt fordeles 35 prosent av dette mellom mannskapet.

– Jeg har vært fisker i seks-syv år. Dette er det beste året jeg har hatt. Selv om jeg bare har vært ute fire turer, har jeg tjent over en halv million, fortalte Erik Bakken (28) da han forlot "Havbryn" for å dra hjem på juleferie.

Les også

- Det er logistikk på høyt nivå

Mange spiser lutefisk en gang eller to i julen. Møt dem som vasser i den i to måneder.

Men det er ikke bare mye fisk i havet og gode priser som har gjort at rekordene har falt i år. Den bakenforliggende årsaken er den struktureringen – kjøp og sammenslåting av kvoter – som har funnet sted i norsk fiskerinæring. De fleste trålerne har nå to-tre kvoter, mot tidligere én. Det betyr at de kan fiske mer og tjene mer – når tidene er som de er nå.

Næring som svinger

Rederne forventer at de gode tidene vil fortsette i alle fall neste år og ut i 2013. Lenger ønsker ikke Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund å spå, vel vitende om at det er én ting som er sikkert: Det har alltid vært svingninger i norsk fiskeri.

– Så mye fisk som det er i havet nå, kommer det nok ikke til å være i fremtiden, advarer skipper Kjell Inge Haram på "Havbryn".

Han uttrykker en viss frykt for at historien fra slutten av 80-årene skal gjenta seg: Den gangen førte et godt fiske til at fiskebåtrederne bestilte en rekke nye fartøyer, men da de sto ferdige, var kvotene blitt redusert og næringen gikk ned i en bølgedal. Men Fiskebåtredernes Forbund tror ikke det samme skjer igjen.

– Den gangen bommet havforskerne på ressursutviklingen. Jeg tror ikke den feilen blir gjentatt, sier Audun Maråk.

Makrellen mest lukrativ

I november økte makrelleksporten fra Norge med 75 prosent, og det ble solgt makrell for 364 millioner kroner bare denne måneden. Japan er Norges viktigste marked for makrell, og i år passerer eksportverdien av makrellen for første gang en halv milliarder kroner, viser tall fra Eksportutvalget for fisk.

 - Japan ønsker størst mulig og feitest mulig makrell. De lettsalter eller marinerer fisken, og griller den, sier senioranalytiker Kristin Nilsen ved Eksportutvalget for fisk (EFF).

Kina og Russland er også viktige eksportland for norsk makrell, og begge disse markedene øker også sterkt. Japanerne finner det de ønsker blant annet på Træna i Nordland. Her skaper makrell stadig mer aktivitet, og selskapet Modolv Sjøset Pelagic AS har aldri før tatt imot så mye makrell som i år.

 - Makrell har tidligere vært en sørnorsk fisk. I løpet av de siste årene har store mengder trukket nordover, og vi har hatt store fangster rett utenfor Nordland, sier produksjonssjef Sverre Hyttan.