Jeg er veldig opptatt av kompetanse og ledelse – hvordan man dyrker frem og utnytter kompetansen man som leder omgir seg med. Sagt med andre ord, hvor flink man er til å få realisert energien og evnene i hver enkelt og gi ansvar som utvikler og gjør den enkelte i stand til å prestere utover det en trodde seg i stand til.

I verdensklasse

Som styremedlem i Norsk Kammerorkester og musikkentusiast, har jeg i en årrekke latt meg imponere av Barratt Due musikkinstitutt (BDM). De har produsert unge musikktalenter i verdensklasse. Navn som Tine Thing Helseth, Eldbjørg og Ragnhild Hemsing, Vilde Frang og Alexander Rybak er "produkter" av Barratt Due. Felles for dem alle er at de har øvd på sitt instrument over tusen timer årlig uten å gå lei eller føle at de har gått glipp av noe annet. Instituttet er, på tross av sin beskjedne finansiering og sitt smale geografiske nedslagsfelt, rangert som ett av de fremste i Europa.

Indre motivasjon

Stephan Barratt-Due (rektor og kunstnerisk ansvarlig) forklarer suksessen med evnen til å gi barna selvmotivasjon, eller indre motivasjon. Han sier: "Et barn leker gjerne tusen timer i året. Klarer man å skape den rette indre motivasjon, vil øvingen virke like lystbetont. Det handler om å se hver enkelt, la dem bli del av noe som er større enn seg selv og å gi rett utfordring til rett tid slik at de har best mulig forutsetninger for god mestringsfølelse". Derfor spiller de beste 13-åringene gjerne med eldre musikere for å få tilstrekkelig utfordring og inspirasjon.

Det avgjørende er å dyrke "arbeidstalentet", altså talentet til å ønske og å klare å arbeide eller trene seg til fremgang. Men det er summen av talent, arbeidsmengde og metodikk som gir resultater og skaper stjerner. Ole Edvard Antonsen skal ha sagt at broren hans var et større talent, men at han selv var mye flinkere til å trene.

Dyrke frem talenter

Det burde være mulig å overføre disse tankene og denne metodikken til utdanningssystemet generelt. Hvorfor kan vi ikke dyrke frem talenter og entusiaster innen for eksempel realfag på samme måte som vi gjør innen musikk og idrett? Hvorfor har vi ikke et Barratt Due eller et Olympiatoppen for dem som utmerker seg akademisk? Hvorfor må en 13-åring som utmerker seg i matematikk følge det samme undervisningsopplegget som alle andre på sitt trinn i stedet for å få "rett utfordring til rett tid"?

Samarbeid

Heldigvis er det tilløp til positive initiativer. Noen lærere er flinke til å tilpasse undervisningen også til de ivrigste. Og det er gode eksempler på at skoler samarbeider med institusjoner og næringsliv slik at elevene får oppleve å bli inspirert av å prøve seg med "proffene" og få brynet seg på virkelighetens utfordringer.

Dette er ikke en elitistisk filosofi, det er en metodikk som gavner hele bredden av elever. Ragnhild Hemsing understreker at BDM ikke er en solistfabrikk. De utdanner musikere til alle mulige roller. Grunntanken er å få hver og en til å strekke seg så langt som mulig i forhold til egen kompetanse. Hun forteller om særdeles motiverende lærere som lot henne spille med profesjonelle musikere allerede fra syvårsalder.

Glede og motivasjon

Alf Richard Kraggerud, som leder "Unge talenter"-programmet ved BDM, sier at i prinsippet kan alle bli en god musiker. Glede og motivasjon er viktigere enn talent. Nøkkelen ligger i et system som tilpasses den enkeltes nivå for å gi mestring. Ingen skal gjennom en kvern og standardiserte formater, men skal lære å utvikle sin egenart drevet av indre motivasjon.

Ytre motivasjon er drevet av andres forventninger, nødvendighet av prestasjon for å oppnå noe annet eller belønning som status, karakterer eller lønn. Indre motivasjon oppstår når en handling er fri fra press, fullt ut selvbestemt og kompetansegivende. I slike tilfeller er elevene oppriktig interesserte i det de holder på med og aktiviteten er tilfredsstillende i seg selv.

Elever som jobber i timene fordi det er moro og interessant, og som gjør leksene fordi de liker det, er indre motivert. Aktiviteten blir det sentrale, ikke bekymringer rundt hva andre vil mene om hvordan vi presterer, eller hva slags belønning som venter når oppgaven er fullført.

Individuell tilpasning

Jeg tror nøkkelordene her er individuell tilpasning og rett nivå på utfordringene. En annen nøkkel ligger i å sette de beste pedagogene på de yngste elevene og la det være knyttet stor prestisje for lærerkreftene i det. "Enhver nasjon bør bruke sine fremste i arbeidet med nasjonens yngste", sa den ungarske pedagogen Kodály. I Norge kreves det mindre utdanning, og generelt har man lavest lønn om man jobber i barnehage eller småskolen. Etter min mening sender det helt gale signaler. Vi må prioritere kvalitet der grunnlaget legges og basisferdighetene skal innlæres. Da må vi også løfte incentivene og anseelsen til dem som vier seg til nettopp det.

Vi må nok også erkjenne at alle ikke er like. På Barratt Due anstrenger de seg for å ha en åpenhet rundt at elevene har ulik utviklingstakt og at miljøet må evne å anerkjenne ulike nivåer av prestasjon. Da kan man ikke drive for hardt innen fastsatte rammer. Man må ha fleksibilitet til å se individet og rammer som åpner for tilpasning til mestringsnivå.

Fremragende resultater

Dette kan virke dyrt og ressurskrevende, men ser vi på det utdanningsnivået som er direkte sammenlignbart, nemlig høyskolenivået, får de det i hvert fall til på Barratt Due. Med rett filosofi, dedikasjon og kontinuerlig endringsvilje har de klart å skape fremragende resultater med lavere kostnader pr. elev enn på en statlig norsk høyskole.