- Det er som å ha gjeld i en familie. Japans gjeld er innenfor landets grenser. Egentlig er det en stor familiesak, sier Rumiko Komiya (41)

Hun er ute på byen i Shinjuku i Tokyo med venninnene Chihiro Kurashige (40) og Nozomi Matsushima (33). De virker ikke veldig bekymret over å bære verdens høyeste statsgjeld på sine skuldre.

De møter Aftenposten på izakayaen Sasuga. En izakaya er en japansk restaurant som fins i flere varianter. Sasuga har små nedsenkede avlukker der rettene kommer inn gjennom ett forheng.

Mer gjeld enn ved Middelhavet

Ifølge det internasjonale pengefondet (IMF) vil Japans brutto statsgjeld i år komme opp i 233 prosent av ett års verdiskaping. De tilsvarende anslagene for Hellas og Italia er 166 og 121 prosent av ett års verdiskaping.

Til tross for dette: Det er stille og rolig rundt Japans skyhøye statsgjeld. Renten på tiårs statsgjeld er rundt 1 prosent. Mange land i eurosonen er i dyp gjeldskrise med mye lavere gjeldsandel.

Den japanske staten låner hos sine egne. Statskassen låner ved at banker, fond, forsikringsselskaper og pensjonskasser plasserer folks innskudd og pensjonssparing i statlige lånepapirer.

Japans visefinansminister har nettopp sagt at gjelden ved utgangen av mars neste år kan passere 1 trillion yen (1000 billioner yen). Det er omtrent 75 billioner kroner, eller 25 norske oljefond.

I Japans egen makt

Sjeføkonom Koji Sakuma ved Institute for International Monetary Affairs (IIMA) viser Aftenposten en figur over netto gjeld og netto penger til gode i Japan. Husholdningene sparer i stor stil, mens bedriftene, staten og utlandet låner penger.

Han forklarer hvordan Japan klarer å leve med sin høye statsgjeld

- Risikoen for mislighold er nær null. For det første: Landet sett under ett har positiv sparing. Det er overskudd på driftsbalansen overfor utlandet. Dette skaper tillit i utlandet. For det andre: Regjeringen kan øke skattene. For det tredje: Statsgjelden er tatt opp i vår egen valuta. Sentralbanken kan trykke penger som en siste utvei slik at økt prisvekst reduserer gjeldens reelle verdi, sier Sakuma.

Han forteller at bare 5 prosent av japanske statlige lånepapirer er eid av utlendinger. IIMA er et utredningsorgan knyttet til en av Japans største banker.

Les også

Japan kjemper mot store og små naturkrefter

Japansk økonomi kjemper mot naturens og slektenes gang.

Far og sønn snakker gjeld

På Sasuga kommer nye retter på borden, mens praten går om gjelden.

- Min far har kjøpt statlige lånepapirer. Det er ikke uvanlig. Han elsker å snakke om japansk politikk. Han diskuterer statsgjeld med broren min. Moren min, søsteren min og jeg deltar ikke i diskusjonen, sier Kurashige.

Hun sier det ikke står så mye om den høye gjelden i avisene.

- Det meste av omtalen skjer på TV-­nyhetene rundt midnatt, sier Matsushima.

Komiya mener det ligger i den japanske mentaliteten å spare penger i stedet for å bruke dem. Japan som land har hatt positiv sparing hvert år siden 2002, til tross for at staten bruker mye mer penger enn den har.

Japans samlede, årlige sparing ligger ikke langt bak nøysomme Tyskland. Japan sparer mye mer enn USA, som bruker penger langt utover landets inntekt. Japan som land er ikke forgjeldet i det hele tatt. Ingen andre land har så mye penger til gode i utlandet.

Les også

Japan åpner Fukushima for omverdenen

Journalister har besøkt det ødelagte atomkraftverket i Fukuishima for første gang siden katastrofen.

Forandringen kommer

Sakuma tror likevel uroen vil øke rundt Japans statsgjeld. Sparelysten kommer til å avta.

- Det vil bli store demografiske endringer i de neste 10–20 årene. Det store antallet av dagens sparere vil begynne å forbruke ved å trekke på sparepengene sine. Husholdningens sparepenger vil begynne å synke om 5–6 år, sier han.

Når sparelysten avtar blant innbyggerne, kan det skje ting som minner om Europa.

- Nå er renten på statspapirer meget lav, og staten kan låne billig. Det kan endre seg når folk begynner å bruke sparepengene, sier Sakuma.

Med økende knapphet på sparepenger, kan prisen for å låne penger gå opp. Med stigende rente blir det mer tyngende å sitte med verdens høyeste statsgjeld.

Ute på gaten i Shinjuku er det lys kveld ut under de blinkende lysreklamene. Ingen land, heller ikke Japan, kan øke den statlige gjelden i det uendelige. Kurashige vet at noen må betale for å få ned underskuddene i statsbudsjettet.

- Det blir oss. Skattene kommer til å øke.

sigurd.bjornestad@aftenposten.no