- Moren min jobbet med å pakke sjokolade hos Freia. Sånn fikk jeg jobben, forteller Trond Bjerke (44).

Han begynte å jobbe på Freia-fabrikken i Oslo som 18-åring. Da var han ufaglært og kom rett fra «sofaen hjemme hos mamma», som han selv sier det. I dag jobber han på samme sted, men med helt andre arbeidsoppgaver.

Som drasjésjef passer han nå på at flere tonn med røde Non Stop finner riktig vei videre i produksjonssystemet.

Kraftig reduksjon

Fortsatt produseres det like mye på Freia-fabrikken som da Bjerke begynte i 1987, men antall ufaglærte er redusert fra rundt 1000 til 43. Totalt jobber rundt 100 mennesker i fabrikken i dag.

- Den tekniske utviklingen har vært enorm. Det stiller mye større krav til de ansatte, sier Bjerke.

Etter å ha jobbet som ufaglært i 13 år tok Bjerke fagbrev ved siden av jobben. Han tviler på om han ville ha fortsatt på Freia om han ikke hadde gjort det. I dag er det selskapet Mondelez International som eier Freia.

Det er rushtid i sykehuskorridorene på Ahus. 22 roboter – eller AGV-er, som de kalles – gjør fraktejobber ufaglærte ellers ville ha gjort. Espen Pettersen har jobbet på sykehuset i 21 år og har nå flere robotkolleger enn dem på to ben. Robotene erstatter 15 årsverk.
Anette Karlsen

Én av tre dropper ut

Mye tyder på at Bjerkes vei fra ufaglært til faglært er viktigere enn noen gang.

Økt automatisering, arbeidsinnvandring og frafall fra videregående skole er hovedgrunnene til at arbeidsmarkedet blir stadig tøffere for dem med lav kompetanse

Dette er dårlig nytt for de 30 prosentene som hvert år dropper ut før de har fullført videregående. Uten utdannelse ender de som ufaglærte, en gruppe som møter stadig større konkurranse i arbeidsmarkedet:

  • I 1972 var nær 60 prosent av arbeidsstyrken ufaglært.
  • I 2014 er drøyt 21 prosent av den totale arbeidsstyrken ufaglært, 400.000 færre enn i 1972.

Og arbeidsmarkedet for ufaglærte blir enda trangere i årene som kommer, samtidig som etterspørselen etter dem med yrkesfaglig videregående utdanning vil øke kraftig, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå fra 2013.- Ufaglærte vil få økende problemer med å få jobb fremover. Dette fordi det skjer en betydelig spesialisering og teknologisk fremgang, som i stor grad gjør de ufaglærte overflødige, sier forskningssjef Nils Martin Stølen i SSB.

Overflødige i kassa?

I 2030 vil det være behov for 62.000 færre ansatte med kun grunnskole eller ikke fullført videregående skole sammenlignet med i 2010. Da vil andelen ufaglærte ansatte av den totale arbeidsstyrken ha falt til rundt 16 prosent.

William Brochs-Haukedal, professor i ledelse ved Norges Handelshøyskole, tror at eksempelvis ansatte i kassen i dagligvarebransjen er en utdøende rase.

- Jeg kan ikke tenke meg at dagligvarebutikkene vil bruke personer ved kassaapparatene stort mer enn kanskje fem år frem i tid. Jeg tipper at én person kan assistere ti selvbetjente apparater uten problemer. Det vil utgjøre formidable besparelser for butikkene, sier Brochs-Haukedal.

Han jobber for tiden med en bok om hvilke konsekvenser automatisering og større utbredelse av roboter har å si for organiseringen av arbeidslivet. Han mener dagligvarebransjen er spesielt utsatt, men også hotellbransjen, med tanke på selvbetjeningsmuligheter som allerede eksisterer på flyplasser.

- Mulighetene innen rengjøring er også store, med velutviklede roboter som vil kunne overta støvsuging og andre rengjøringsoppgaver, sier Brochs-Haukedal.

22 roboter frakter tøy, medisinsk utstyr, og avfall rundt i kjelleren på Ahus. De kan til og med bestille heistur selv.
Anette Karlsen

Ufaglærte forsvinner først

Vi får flere helautomatiserte bensinstasjoner, nettbankbruk og netthandel erstatter kundebehandlere, det samme gjør selvbetjeningskasser— og innsjekkingsskranker.

Ifølge en studie fra Oxford University er 47 prosent av jobbene i USA truet som følge av økt automatisering av arbeidsoppgaver. Og de første stillingene som forsvinner, er lavtlønnede og ufaglærte stillinger.- Dette er dramatiske tall. Jeg kan ikke forstå annet enn at mulighetene for ufaglærte vil bli færre og færre når man i større grad vil slippe opp for jobber, sier Brochs-Haukedal.

Ledigheten øker

- Ser vi på ledighetsstatistikken, har nesten fire av ti av de ledige ikke fullført videregående skole. Vi risikerer å utvikle et todelt samfunn, der kompetanse blir det nye klasseskillet, sier tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Nav.

Han er bekymret for et arbeidsmarked for ufaglærte i fritt fall.

- De populære jobbene er det alltid rift om. Men det nye er at det også er stor konkurranse om de ufaglærte jobbene, for eksempel i dagligvarehandelen. Norge har det høyeste sykefraværet i OECD, nesten 10 prosent uføre og 5 prosent på arbeidsavklaringspenger. Bak disse tallene ligger det ikke bare helseproblemer, men også mangel på kvalifikasjoner som arbeidsmarkedet etterspør, sier Gudbjørgsrud.

Derfor mener han det viktigste virkemiddelet for ikke å gjøre en utsatt gruppe større, er å få flest mulig gjennom videregående, ved å åpne for muligheter for å kombinere arbeidspraksis med utdannelse.

Robotenes inntog

afp000680664-ECa5Ib9Gsk.jpg
Anette Karlsen

I kjellerkorridorene som går mellom de ulike byggene på Akershus universitetssykehus (Ahus), durer det en jevn strøm av vareleveranser forbi.Det er mopper, klær til de ansatte, avfall, mat til kjøkkenet, medisinsk utstyr til de forskjellige avdelingene. Men du ser knapt et menneske som frakter varene.

De sendes hundrevis av meter frem og tilbake under bakken av roboter — eller «AGV-er», som de kalles på sykehuset (automatisk gående vogner).

De 22 flate fartøyene på hjul sørger for ca. 450 forsendelser pr. dag, jobber 12 timer hver hverdag og kan ta 400 kilo på «ryggen» til ca. 175 forskjellige leverings- og henteposisjoner. De gjør det ufaglærte forsyningsportører ellers ville ha gjort.

- Jeg tør ikke å tenke på hvor mange hoder vi måtte ha vært hvis vi skulle gjøre alt dette manuelt, sier Espen Pettersen.

Erstatter 15 årsverk

Han står i transportkø med dialyseutstyr, som er en av få ting som ikke kan fraktes med robot. I det mest travle korridorkrysset har det oppstått trafikkork av roboter. En blinkende kø av fartøyer med innebygget instruks om å frakte varer til rett sted. En av dem har til og med bestilt en heistur og suser inn når dørene åpner seg. Snart flyter trafikken som den skal igjen, og Pettersen suser videre.Han har jobbet 21 år som forsyningsportør, både før og etter at robotene gjorde sitt inntog i 2008. Før var det ham og en håndfull kolleger som sto for frakten. Nå har han fått andre oppgaver.

- Kjøretøyene erstatter 15 årsverk. Enheten som arbeidet med vare-, tøy-, mat— og avfallstransport opphørte, og ansatte ble overført til andre stillinger på Ahus, sier Merete Kolstad Gimse, avdelingssjef i logistikkavdelingen på Ahus.

Likevel øker pågangen fra ufaglærte som vil ha jobb på sykehuset.

- Jeg får opptil ti henvendelser daglig fra ufaglærte som vil ha jobb, som tar hva som helst. Økningen var merkbar fra tidlig på året i fjor, sier hun.

Men åpningen for de ufaglærte er færre med velfungerende roboter på 12-timersdager.

Mismatch på arbeidsmarkedet

De som ikke fullfører videregående, kjemper om de samme jobbene som en økende andel arbeidsinnvandrere. Bemanningsbransjen merker dette innen eksempelvis lagerarbeid, hotell- og restaurantbransjen, rengjøring, barnehager og bygg- og anlegg.

- Arbeidsmarkedet ble tøffere i 2013, og trenden ser ut til å fortsette i 2014. Antall timer som kjøpes av vikartjenester, falt i fjor, med store utslag i sektorer som gjerne rekrutterer ufaglært arbeidskraft, sier konserndirektør Thor Bendik Weider i Manpower.

Alt i alt falt utleie av arbeidskraft fra bemanningsbyråene med 4,6 prosent i fjor, målt i antall timer, viser en rapport fra NHO Service.

Størst nedgang hadde man innen handel, med en nedgang på hele 30 prosent. Sektorer som lager, logistikk og transport viste en nedgang på 11 prosent, og bygg- og anlegg gikk ned 10 prosent.

- Dilemmaet vårt er at det er en mismatch mellom den arbeidskraften som trengs og den vi har tilgjengelig. Vi har nok av ufaglært arbeidskraft, men vi trenger flere med fagbrev, sier Weider.

Ikke så sosialt med maskiner

- Jeg savner mest den sosiale biten. Det var et veldig godt miljø. Vi var mange nok i bedriftsidrettslaget til å kunne arrangere vår egen fotballcup, sier Trond Bjerke om tiden da han hadde 1000 kolleger.
Anette Karlsen

På Freia forteller HR-sjef Anne Berit Slaatsveen at hovedgrunnen til at antallet ufaglærte fabrikkansatte har sunket så drastisk, er effektivisering og automatisering.- Før vrimlet det av mennesker i fabrikken, nå er det langt mellom hver. Maskinene har tatt over mye av jobben, sier Slaatsveen.

Det har ført til at nåløyet for ufaglærte er blitt trangere.

- Det er mer krevende å jobbe her i dag. Mange tror at mye av arbeidet på fabrikken er manuelt og enkelt. Slik er det ikke lenger. Derfor er det også vanskelig å gi arbeid til folk med redusert arbeidsevne. Det har vi måttet fortelle Nav flere ganger, sier Slaatsveen.

Trond Bjerke ser tilbake på tiden da han hadde rundt 1000 kolleger på fabrikken.

- Jeg savner mest den sosiale biten. Det var et veldig godt miljø. Vi var mange nok i bedriftsidrettslaget til å kunne arrangere vår egen fotballcup.

Trond Bjerke (44) har vært vitne til store endringer på arbeidsplassen i løpet av årene siden han begynte i 1987. Her sørger han for at flere tusen kilo med røde Non Stop finner veien til godtehungrige nordmenn.

Det er rushtid i sykehuskorridorene på Ahus. 22 roboter — eller AGV-er, som de kalles - gjør fraktejobber ufaglærte ellers ville ha gjort. Espen Pettersen har jobbet på sykehuset i 21 år og har nå flere robotkolleger enn dem på to ben. Robotene erstatter 15 årsverk.