Den høydramatiske uka nådde stadig nye høyder torsdag.

Verdens økonomi- og politikkinteresserte øyne var rettet mot tre steder i Europa denne dagen:

• I Cannes på de franske Rivieraen møttes lederne for verdens 19 største økonomier, pluss lederne av EU og Pengefondet (IMF). Hovedtemaet ga seg selv: En valutaunion i gjelds- og tillitskrise.
• I det tyske finanshjertet Frankfurt avholdt italieneren Mario Draghi sitt første møte som president for Den europeiske sentralbanken. Han overrasket mange ved å kutte eurorenten med 0,25 prosentpoeng, til 1,25 prosent.
• I det greske parlamentet i Athen hersket det fullt kaos, både om statsminister George Papandreou ble sittende ut dagen, og om forrige ukes redningsplan fra EU skulle opp til folkeavstemning.

Greker lager kaos

Det siste først. Mandag kastet Papandreou euroen og finansmarkedene ut i nytt villrede da han mandag erklærte at redningsplanen fra forrige uke skulle avgjøres i en folkeavstemning.

Redningsplanen medfører at Hellas' statsgjeld reduseres med 50 prosent og at det europeiske krisefondet (EFSF) styrkes, mot at Hellas gjør kraftige velferdskutt, setter opp skattene og selger statlige eiendeler. Da han lanserte planen om å la det greske folk stemme om dette, vekket det mye harme og kaos rundt om i EU.

Papandreou ble onsdag kveld innkalt på teppet hos Tysklands statsleder Angela Merkel og hennes franske kollega, Nicolas Sarkozy (populært kalt «Merkozy» i tospann).

Greker på krigsstien

Klokken 11 torsdag formiddag, møtte han sine regjeringskolleger i Athen. Flere av hans allierte uttalte seg negativt om forslaget om folkeavstemning, og det ble etter hvert klart at det ikke ble noe av. I en lang tale til det greske parlamentet torsdag ettermiddag, fortalte Papandreou at det med opposisjonens støtte til kriseplanen, ikke var nødvendig med en folkeavstemning.

Han fortsatte med å si at han og opposisjonens leder, Antonis Samaras, fremover ville komme til en felles plattform for Hellas' fremtid, og at han ville bli sittende som statsminister.

Det kjente ikke Samaras seg igjen i.

Samaras fulgte opp med en tale hvor han kalte Papandreou «løgner» og «utpresser», og krevde hans avgang. Samaras løsning var å innsette en ikke-politisk regjering for å styre landet frem til nyvalg om seks uker.

Samaras bekreftet at de hadde blitt enige om hovedlinjene i kriseplanen, men at det aldri hadde vært snakk om noen felles plattform. Samaras og hans allierte marsjerte deretter ut av parlamentet i protest.

Torsdag kveld kom det meldinger om at Papandreou skal ha blitt med på en avtale om at han går av som statsminister hvis han vinner tillitsvoteringen, som skal foregå fredag kveld. Avtalen er ikke bekreftet, men mye tyder på at Papandreou er inne i sitt siste døgn som statsminister, hvis ikke han klarer å mobilisere støtte fra egne og andres rekker innen den skjebnesvangre voteringen.

Hellas må ha en ny utbetaling fra det europeiske krisefondet innen 15. desember for å klare å betjene gjelden sin.

«Super-Mario» tok frem rentekniven

Til stor overraskelse for de fleste økonomer og analytikere (ifølge en rundspørring gjennomført av Reuters), valgte Den europeiske sentralbanken å kutte renten til 1,25 prosent. Dette førte til dagens første, store stigning på verdens børser.

Norske sjeføkonomer sa til Aftenposten.no at dette la et press i retning rentekutt også fra Norges Bank, men at det slett ikke er noe automatikk i det.

Cannes de redde euroen?

På den franske Riviera var det lite som minnet om krise og budsjettinnsparinger. For mange deltagere på G20-møtet gikk dagen med til å følge utviklingen i Athen, men de fikk også diskutert noen egne tiltak.

Storbritannias finansminister, George Osborne, fortalte  torsdag ettermiddag at G20-landene vil komme til enighet om å styrke Det internasjonale pengefondet (IMF).

- Jeg har ennå ikke hørt noen motsette seg forslaget om at vi bør øke IMFs ressurser. De individuelle bidragene til denne styrkelsen har ennå ikke vært debattert, så jeg kan ikke gi dere noen tall, sa han til britisk presse.

Det kan bety at både USA, Storbritannia, Norge og mange andre land låner ut penger for å redde euroland i gjeldskrise.

G20-lederne klarte å samle seg for et fotografi torsdag ettermiddag.

 

Obama avviser «Robin Hood»-skatt

«Merkozy», med støtte fra blant andre Bill Gates og Occupy Wall Street-bevegelsen, ønsker å innføre en skatt på finansielle transaksjoner, ofte kalt Tobin-skatt.

Det ble blankt avvist av USAs president Barack Obama. Men spesielt Sarkozy lever fortsatt i håpet, og fortsetter å nevne en slik skatt som en mulig løsning.

Berlusconi i trøbbel

Manges øyne er nå rettet mot Italia. Landet sliter med en statsleder med rekordlav popularitet, stigende renter på den store statsgjelden og manglende tillit til at landet klarer å kutte nok i velferden til å takle gjelden.

Berlusconi håpet kanskje på litt drahjelp fra landsmannen Mario Draghi, som torsdag debuterte som «rentesjef» for eurosonen.

Draghis eurobank har nemlig muligheten til å støttekjøpe italiensk statsgjeld for å holde rentene nede.

Men «Super-Mario» gjorde det klinkende klart at det var hver nasjons eget ansvar å få orden på egne finanser og på egne utgifter.