Mange mennesker som søker asyl i Norge får en midlertidig arbeidstillatelse som gir dem mulighet til å jobbe mens asylsøknaden behandles.

Et stort antall jobber i renholds- eller restaurantbransjen, og er en viktig ressurs i yrkesgrupper der det kan være vanskelig å få tak i arbeidskraft.

Om asylsøknaden blir avslått forsvinner arbeidstillatelsen automatisk, men det skjer uten at arbeidsgiveren får beskjed. Det gjør at mange arbeidsgivere risikerer å bryte loven uten å være klar over det, mener Virke.

- Problemet er at UDI ikke gir arbeidsgiver denne informasjonen. UDI forholder seg bare til asylsøkeren, mens lovgivningen sier at det er arbeidsgiverens ansvar å se til at arbeidsgiveren har gyldige papirer, sier Stein Johnsen til Aftenposten.no. Han er direktør for servicevirksomhetene i Virke.

- Får motstridende svar

Han mener løsningen er svært tungvint og skaper mye ekstraarbeid for arbeidsgiverne.

Det er administrativt krevende for arbeidsgiverne å hele tiden måtte sjekke et stort antall ansatte for å se om arbeidstillatelsen fremdeles gjelder. Det hadde vært mye lettere om UDI sendte en beskjed til den aktuelle arbeidsgiveren når arbeidstillatelsen går ut, sier Johnsen.

 

Bedrifter som har ansatte uten arbeidstillatelse risikerer store bøter. Et renholdssfirma i Rogaland fikk nylig en bot på 350.000 kroner. Solabakeren i samme fylke fikk bot på 300.000 kroner for å ha ansatt en papirløs asylsøker.

Samtidig opplever mange å få motstridende informasjon når de sjekker sine egne ansatte.

- Vi har opplevd at arbeidsgivere har kontaktet både politiet og UDI - og fått ulike svar på hvorvidt den ansatte har arbeidstillatelse, sier Johnsen.

Gjelder tusenvis

ISS er en av landets største arbeidsplasser for ansatte med midlertidig arbeidstillatelse. Ledelsen i selskapet mener det er vanskelig å få oversikt over hvorvidt de ansatte har papirene i orden.

- UDI har opprettet en arbeidsgiverkontakt som skal gi informasjon om hvorvidt arbeidstakerne har alti orden. Men i praksis fungerer det ikke når man har et stort antall ansatte som må sjekkes jevnlig, sier konserndirektør for HR Knut Olav Nyhus Olsen.

ISS har 14.000 ansatte, og Nyhus Olsen anslår at 2000-3000 av disse er en i en gruppe som de jevnlig må sjekke.

- Det hjelper jo ikke om vi sjekker om de ansatte har arbeidstillatelse når dette plutselig kan endres like etterpå - uten at noen gir oss beskjed. Det hadde vært langt mer effektivt om de offentlige etatene kunne samkjørt registrene sine og gitt oss beskjed når en tillatels går ut. Vi ønsker jo ikke å ha arbeidere uten arbeidstillatelse, men det kan ikke være slik at det eneste staten gjør er å bøtelegge. De har også et ansvar for å gi oss informasjon, sier Nyhus.

UDI: - Arbeidsgivers ansvar

Utlendingdirektoratet (UDI) mener det ikke er deres ansvar å holde bedriftene oppdatert på hvem som har gyldige arbeidstillatelser.

- Vi skal selvsagt se på innspillene som kommer, men jeg tviler på at det er realistisk med en løsning hvor UDI i enkeltsaker skal kontakte arbeidsgiver for å opplyse at arbeidstillatelsen har gått ut. Det ligger nok utenfor det som er UDIs ansvarsoppgave, sier avdelingsdirektør Karl Erik Sjøhold i UDI.

- Hvorfor er dette vanskelig?

- Det er utledningsnemnda som avgjør klagesakene (som avgjør om man får endelig avslag og mister arbeidstillatelsen, red anm.), og vi har ikke noe system som viser hvem som jobber hvor. Det er arbeidsgivers ansvar å se til at de ansatte har tillatelsene i orden, men vi vil selvsagt gjør det vi kan for å gi dem svar når de kontakter oss, sier Sjøholt.

- Flere arbeidsgivere forteller at de opplever å få forskjellige svar fra UDI og politiet. Hvordan forklarer du det?

- Vi bruker det samme datasystemet, så om det kommer forskjelleige svar er det fordi det har skjedd noe i saken i mellomtiden eller fordi det er en feil i systemet. Dette må vi se nærmere på og forsøke å ordne opp i, sier Sjøholt.

Følg Aftenposten Økonomi på Facebook