De er bare tre, og de heter Standard & Poor’s, Moody’s og Fitch. De to første har rundt 40 prosent av markedet hver, mens sistemann har så godt som resten.

Fireganger’n

De håver inn penger på krisetider. I opptakten til finanskrisen skjøt inntektene til disse tre til himmels, og de toppet seg i 2007, før boblen med de råtne boliglånene i USA (subprimeboblen) sprakk.

Standard & Poor’s og Moody’s tredoblet inntektene sine, og firedoblet overskuddet i tiåret før finanskrisen, fra rundt 2 milliarder kroner til rundt 8 milliarder, det viser en gjennomgang Aftenposten har gjort.

Inntektene og overskuddet falt noe etter finanskrisen, men så har de igjen steget og nå er de ikke langt unna rekordnivåene fra 2007.

Og marginene er ufattelig høye. Mens S&P stort sett har hatt en driftsmargin på mellom 30 og 40 prosent, og med en topp på 45 prosent før krisen, har Moodys ligget ytterligere 10 prosentpoeng høyere, mellom 40 og 50, med rekordmargin på 62 prosent i 2007.

Bukken og havresekken

Analysesjef Pål Ringholm i Swedbank First Securities sier at Moody’s hadde rundt 44 prosent av inntektene sine fra strukturerte kredittprodukter (de råtne boliglånene) i perioden før krisen.

 Han sier at årsaken til den enorme inntektsveksten er todelt. I tillegg til at det ble solgt masse subprimelån, som ratingselskapene stemplet med gode karakterer og fikk godt betalt for, så var det i tillegg en generell, sterk vekst i gjelden i den vestlige verden.

Han mener marginene ligger så høyt på grunn av at antallet lån og størrelsen på dem steg kraftig.

– Trenger vi disse selskapene?

– Vi trenger en standard for vurdering av risiko. Hadde ikke ratingbyråene gjort dette hadde vi i markedet funnet på noe. Det har sin verdi for travle investorer at noen er betalt for å sjekke kvaliteten, sier Ringholm.

Han mener politikerne i stor grad kan skylde på seg selv, dersom de mener kredittratingbyråene er blitt for mektige.

– Ratingselskapene har fått stadig mer og mer makt, kanskje mer makt enn de selv har ønsket. Politikerne har jobbet inn i lovgivningen at ratingen fra selskapene skal bestemme hvor mye egenkapital som må stå bak lånene. En nedgradering øker dermed kravet til egenkapital. Tilsynsmyndighetene har gjort seg veldig avhengige av ratingbyråene, sier Ringholm.

Ratingselskapene vil ikke kommentere inntektstallene sine.