Rekordsalg av økologiske matvarer her i landet til tross: Det er langt igjen før Regjeringens mål er nådd.

I fjor var salget av økologiske varer rekordhøyt, totalt ble det solgt varer for 1 milliard, viser tall fra Statens Landbruksforvaltning (SLF). Det er en økning fra 2010 på 10 prosent. Samtidig økte salget totalt i dagligvarehandelen med 3,8 prosent.

Men det er langt igjen til Regjeringens mål om at 15 prosent av matproduksjon og matforbruk skal være økologisk innen 2020. I 2011 omsatte dagligvarehandelen for 143,7 milliarder kroner. For å nå målet må det økologiske matsalget opp i 21,5 milliarder kroner.

Likevel er smilene brede hos det økologiske Rørosmeieriet.

- Nå har vi endelig resultater gode nok til å gjøre investeringer, oppgradere maskinparken og drive vedlikehold, sier daglig leder Trond Vilhelm Lund i Rørosmeieriet mens han står og ser på ingeniørene Anne Mari Langeng og Bjørn Øverhaug som øser økologisk cottage cheese over i beger og setter på lokk og datostempel.

Kjøper du økologisk mat? Si din mening i kommentarfeltet nederst i artikkelen, eller på våre facebook-sider!

Barnemat og meieri

I fjor omsatte det lille, økologiske meieriet for rundt 30 millioner kroner, en økning fra rundt 20 i 2010. Også resultatet gikk opp, og endte på 1,2 millioner kroner før skatt, mot 800.000 i 2010. Nå gleder Lund seg over at de ansatte kan bruke hendene til å jobbe med produktene i stedet for å sette lokk på boksene.

Les også

- Jeg usikker på om de er så mye sunnere

Når Aftenposten er på besøk i de lyse lokalene har mekanikere demontert hele smørkinna. Den gikk varm før jul, da meieriet tredoblet smørproduksjonen.

- Vi hadde 40 prosent økning på smør og rømme i fjor. Det var helt fantastisk. Men kinna trengte sårt litt vedlikehold, sier Trond Vilhelm Lund mens han peker på hvordan deres hovedingredienser brukes.

Melk, tid og temperatur

- Melken kommer fra gårdene rundt her, det går med 3–4 millioner liter melk i året. I tillegg er tid og temperatur våre viktigste ingredienser, sier Lund –  og peker på vinduene der solen strømmer inn.

- Vi jobber med levende bakterier. Er det veldig kaldt ute, må vi tilpasse oss det, sier han.

Disse vinduene kommer til å forsvinne nåretter hvert som meieriet selger stadig mer av produktene sine.

4 millioner går med til nye maskiner og oppgradering av lokalene i år. Så blir det 3 millioner og ny tappemaskin til melk neste år.

Flere produkter

Med nytt utstyr åpnes muligheten til nye produkter på samme linjen.

- Yoghurt basert på vår egen bakteriekultur, det hadde vært noe, sier han og smiler lurt. En av ingeniørene som pakket cottage cheese, jobber for tiden med å se på den muligheten.

Men før det, kan vi gjøre regning med å se økologisk melk fra Rørosmeieriet på flere hoteller rundt om i landet, og kanskje også i butikk.

- I dag produserer vi økologisk melk for Coop: Englamark. Nå vil vi gjerne ut med vår egen melk i de andre butikkene, sier Lund. Målet er å få disse ut før 1. september, i alle fall i de lokale butikkene.

Disse kjøper økologisk mat

Økologikunden skiller seg ut ved å lese Morgenbladet, Dagsavisen og Aftenposten Innsikt. Vedkommende bruker parfymefritt vaskemiddel, spiser Camembert og ruccola og drikker Fairtrade-kaffe.

Men det viktigste av alt er sunnhet for den kunden forbrukeren som velger økologisk mat. I tillegg er de generelt mer samfunns- og miljøopptatt.

Det viser en gjennomgang Truls Fjeldstad i NorgesGruppen har foretatt på spørsmål fra Aftenposten.

• Oslo-kunder er mer enn dobbelt så opptatt av økologisk mat som resten av landet.
• Unge familier i alderen 30–39 er overrepresentert, kanskje fordi de er spesielt opptatt av sunnhet i forhold til sine små barn.
• Den økologiske kunden spiser mer enn dobbelt så mye frukt og grønt sammenlignet med gjennomsnittet.
• De spiser tre ganger så mye fersk fisk, skalldyr og indrefilet og biff.
• De spiser bare en femtedel av frossenmaten gjennomsnittet gjør. Typisk frossenmat er fiskegrateng og grønnsaksblandinger.
• De spiser mindre enn en tredjedel pølser og nesten tre ganger så mye ost fra ostedisken, typisk Camembert og fersk Mozzarella.
• De velger ferskpresset juice fremfor juice fra konsentrat.
• De velger heller ruccola, avocado, asparges og snacks tomater enn tradisjonelle grønnsaker.