I Japan er arbeidsgiveren en del av familielivet. Terje Marthinussen fra Harstad har lederjobb i Tokyo. Han ble bedt om å holde tale i en av sine ansattes bryllup. Senere fant han ut at han var eneste taler.

- Det er ingen tvil om at Japan er et lukket land med en lukket forretningskultur, sier direktør Terje Marthinussen i det japanske netthandelsselskapet Rakuten.

I Rakuten prøver de å gjøre noe med dette.

- Vi har innført engelsk som arbeidsspråk i hele selskapet. All intern kommunikasjon skal være på engelsk. Det blir stilt krav til lederne at de behersker engelsk godt. Ansatte nedover i organisasjonen som ikke behersker engelsk, vil ikke bli forfremmet, sier Marthinussen. Han forteller at vedtaket har skapt mye oppstuss i japansk næringsliv.

Kloden rundt har de fleste inntrykk av det japanske næringslivet som en global industrisuksess. Noen av verdens sterkeste merkenavn er japanske, og alle har et japansk produkt i huset. Men bak Toyota, Nikon, Canon, Sony, Honda og Playstation ligger historier om innadvendte bedrifter, en lukket kultur og en lukket japansk økonomi.

- Det finnes japanske internasjonale suksesser. Men japansk næringsliv er preget av at Japan er en øynasjon og at hjemmemarkedet er stort. Et japansk selskap kan gjøre stor suksess uten å tenke på resten av verden, sier Marthinussen.

Uten utenlandsk arbeidskraft

Japans økonomi er lite åpen for utlendinger. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har tall fra 2008 og senere som viser:

• Utlendinger utgjør 0,3 prosent av arbeidsstyrken i Japan. Det er lavest i hele OECD. Overført til Norge ville dette betydd rundt 7500 utlendinger i jobb i Norge. OECD opererer med knapt 250.000 utlendinger i Norge i den samme oversikten. Også i antall er det flere i Norge enn i Japan, til tross for at Japan er verdens tredje største økonomi.
• Utenlandske datterselskaper sto for noen år siden for drøyt 3 prosent av omsetningen i japansk industri. I tjenestesektoren var andelen under halvparten av dette. I Norge var det utenlandske innslaget rundt 25 prosent i begge næringer, og det samme som i tysk industri.

Kom ikke ut av Japan

Marthinussen gir et eksempel han mener forteller mye om et innadvendt japansk næringsliv.

- Rett etter år 2000 lå japanske mobiltelefoner fem år foran resten av verden. De burde egentlig dominere verdensmarkedet, men gjør det ikke. Årsaken var at de valgte en annen teknologisk plattform enn resten av verden. Derfor ble telefonen værende i Japan. De ble "Galápagos"-telefoner, sier han.

Uttrykket peker til Galápagosøyene i Stillehavet, kjent for sine mange dyrearter som ikke fins andre steder i verden. Tilsvarende: Japan lager fremragende mobiltelefoner som ikke fins i andre land.

Også innenfor bedriftene er Japan annerledes. Marthinussen er sjef for mange japanske arbeidstagere, noe som kan gi overraskelser.

- Jeg ble invitert i bryllupet til en av mine ansatte, og jeg ble bedt om å holde tale. Ok, tenkte jeg. Litt nærmere bryllupet fant jeg ut at sjefen tradisjonelt er æresgjest i et japansk bryllup, og at jeg var den eneste som skulle holde tale. Arbeidsgiver og ansatte med familie er nært knyttet til hverandre i Japan, sier han.

Må være tålmodig

Marthinussen kom til Tokyo i 2000. Før dette jobbet han tre år i Indonesia og ett år i USA. Han ser USA og Japan som ytterpunkter når det gjelder forretningskultur. Japanske bedrifter er lukkede i den forstand at det tar lang tid å gjøre forretninger.

- I Japan må man ofte bruke mange år på å bygge opp et forhold til forretningspartnere og kunder. Det kan gå svært lenge før den første kontrakten blir undertegnet. Mange utlendinger her skjønner ikke dette. I USA kan du forhandle frem kontrakter på noen uker, sier han.

Men når tillitsforholdet til japanerne først er bygd, så har det blitt til et personlig forhold.

- Da kan forholdet vare lenge, og mange andre ting enn pris vil være viktige i forretningene, sier han.

Fine briller

Direktør Robert A. Feldman leder analysearbeidet av japansk økonomi ved den amerikanske investeringsbanken Morgan Stanleys avdeling i Tokyo. Han går med japansk, nasjonal teknologi midt i fjeset. Som så mange i 50-årene har han briller som virker når han skal se langt, men dårligere på kort hold. I stedet for å ta av seg brillene for å se kort, vipper han opp glassene, slik det er mulig med løse solbrilleglass som settes utenpå vanlige briller.

- Jeg hadde aldri sett slike briller før. Jeg kjøpte dem umiddelbart. Så traff jeg noen som jobbet hos produsenten, og spurte hvorfor de ikke solgte dem utenfor Japan. Svaret var: Da kan vi ikke fikse dem hvis de går i stykker.

- Hvorfor oppretter de samarbeid med en utenlandsk partner?

- Godt spørsmål. Jeg vet ikke. Store deler av japansk næringsliv mangler internasjonal tenking.

Driver stort i netthandel

Terje Marthinussen fra Harstad sitter i toppen av det japanske nettselskapet Rakuten. Der leder han blant annet arbeidet med å utvikle og vedlikeholde Rakutens søketjenester på nettet.

Rakuten driver Japans største nettvarehus. Det tilbyr 87,4 millioner ulike produkter fra 36.800 leverandører. Her kan de legge ut sine varer og tjenester for salg, mens kundene kan sitte hjemme og gjøre innkjøpene på datamaskinen. Nettbutikk for reiser og bøker, nettbank, nettreservasjon for golf, kort med elektroniske penger, Japans tredje mest populære søkemotor for Internett og et profesjonelt baseball-lag inngår også i selskapets mange virksomheter.

Marthinussen studerte informatikk ved Universitetet i Tromsø. Han kom til Tokyo i 2000, som første ansatte i Japan i det norske søkemotorselskapet Fast. Da Fast ble kjøpt av Microsoft i 2008, hoppet han etter hvert av. Han hadde i mange år jobbet med Rakuten som kunde av Fast, så veien over til fast ansettelse var ikke lang.

Rakutens mange elektroniske markedsplasser har rundt 70 millioner registrerte brukere. Selskapets egen omsetning var rundt 25 milliarder kroner i fjor. Selskapets japanske markedsplasser solgte varer for 105 milliarder kroner. Rakutens grunnlegger og toppsjef Hiroshi Mikitani er rangert som Japans 5. rikeste person.

sigurd.bjornesta@aftenposten.no