Håkon Michael Diesen forteller om møtet med rådgiveren i sin gamle bank, Nordea. Sykepleieren havnet der da han skulle kjøpe bolig i 2006, og tanken om å sjekke Statens Pensjonskasse (SPK) slo ham ikke.

- Jeg gjorde vel som de fleste, og sjekket de vanlige bankene på jakt etter det gunstigste lånet. Husbanken og SPK havner ikke i slike rangeringer man ser i avisene. For to år siden vurderte jeg et billån, og ble tipset om at jeg burde bytte. Samle alt på et sted. Og jeg angrer ikke, forteller han.

Som sykepleier ved Rikshospitalet kan han få lån i Statens Pensjonskasse, selv om han for tiden tar videreutdanning. Ved å låne 1,7 millioner kroner i SPK fremfor hos landets største banker, sparer man nå 12.000 kroner i året, etter skatt. Det forutsetter at renteforskjellene holder seg som i dag.

Fordeler og ulemper

SPK er ikke som en vanlig privat bank. De utsteder ingen betalingskort, og tilbyr ikke rammelån eller fastrente. Du kan bare søke om inntil 1,7 millioner (3,4 millioner hvis det er to medlemmer i husstanden), og dekker ikke hele befolkningen (se faktaboks). Til gjengjeld ligger de ca. ett prosentpoeng under markedsrenten. I ett og et halvt år har den nominelle renten vært 2,716 prosent, og det vil den være ut april.

SPKs rente tar utgangspunkt i renter på statspapirer med kort løpetid. Men det er to måneders forsinkelse. Det betyr at renten Diesen og andre SPK-kunder betaler i disse dager, ble bestemt 31. oktober i fjor.

Kan bli enda billigere

Mette Ystebø Hagen, lånesjef i Statens Pensjonskasse, forklarer at disse rentene i stor grad følger styringsrenten til Norges Bank, med noen justeringer og et fast påslag.

- Når man da har en situasjon hvor sentralbanken kutter, men bankene ikke følger, vil forskjellene kunne bli større, sier Hagen, men presiserer at det ikke er noen garanti for det.

Det er akkurat det som har skjedd den siste måneden. 14. desember kuttet Norges Bank sin rente med 0,5 prosentpoeng. Men bankene har ikke fulgt etter. Derfor er det grunn til å tro at SPKs rente vil reduseres i vår og sommer.

Da kan det bli enda større sprik til bankenes renter, hvis ikke de også kutter.

Kunder i to andre statlige utlånere, Statens lånekasse for utdanning og Husbanken, kan glede seg over omtrent samme, hyggelige renteeffekt.

Lite kjent

Det har riktignok skjedd at SPK har ligget litt over bankenes utlånsrenter. Dette skjedde sist for to år siden, da bankene kuttet sine renter raskt og mye. På grunn av forsinkelsen i SPKs rentesetting, lå dermed deres rente cirka 0 til 0,5 prosentpoeng over de private bankene i et par måneder.

- Her på avdelingen er det mange som er i etableringsfasen, og det er veldig få som har hørt om SPK. Enda færre som vet at de har rett på lån der, sier Diesen.

Derfor vil ikke DNB kutte

- Det avhenger av hvordan pengemarkedet utvikler seg, svarte DnBs informasjonsdirektør om utsiktene til fall i boliglånsrentene etter Norges Banks rentekutt på 0,5 prosentpoeng 14. desember.

Pengemarkedsrenten, som er prisen bankene krever for å låne penger seg imellom i tre måneder, falt ikke så mye den dagen. Siden er den falt nesten 0,5 prosentpoeng, omtrent like mye som Norges Banks rentekutt. Men boliglånsrenten ligger like fast.

- Supervanskelig pedagogisk oppgave, sukket Midteide i går.

Dyrere finansiering over tid

For mens den fallende pengemarkedsrenten gjør det litt rimeligere å låne penger i korte perioder for bankene, har krisen i Europa gjort det stadig dyrere å sikre finansiering over lengre tid. I forrige uke lånte DNB to milliarder euro i fem år med pant i norske boliglån. Etter å ha vekslet inn euroene i kroner, ble renten til slutt 1,19 prosentpoeng høyere enn pengemarkedsrenten.

Før finanskrisen, i 2007, kunne DNB ta opp slike lån uten å betale mer enn pengemarkedsrenten. I januar i fjor var påslaget 0,64 prosentpoeng, i oktober 0,95 prosentpoeng. Påslaget er altså dobbelt så høyt som for et år siden.

Med en pengemarkedsrente på cirka 2,7 prosent og et påslag på 1,2 prosent, blir lånekostnaden for DNB tett oppunder fire prosent. Det er høyere enn bankens rimeligste boliglån, som er på 3,85 prosent.

- Pengene de hentet, var obligasjoner utstedt med pant i de beste boliglånene de har. Det er den billigste finansieringen Norges største bank klarer å hente, sier Swedbank First Securities' kredittanalytiker Pål Ringholm.

Tror ikke på rentekutt

Han sier påslagene nå er tilbake på nivåene de var før finansminister Kristin Halvorsen la frem det såkalte gullkortet, med statlige garantier, under finanskrisen. Men da var styringsrenten langt høyere, slik at boliglånsrentene ble mye stivere.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities minner om at en viktig grunn til Norges Banks rentekutt i desember var å hindre oppgang i utlånsrenten fordi pengene var blitt dyrere for bankene.

- Jeg tror likevel ikke Norge Banks vurdering nå er at de ønsker lavere utlånsrente. Fallet i pengemarkedsrenten tilsier derfor ikke at de setter ned styringsrenten. Rentefallet i markedet skyldes ikke en negativ utvikling i norsk økonomi, sier han.