• Oljefondet sitter på 2,22 prosent og er 7. største eier i Rolls-Royce, som er store innenfor luftfart og forsvar.

    FOTO: JENS MEYER

  • Vodafone, telekom. Oljefondet sitter på 2,10 prosent og er 3. største eier.

    FOTO: LUKE MACGREGOR

  • Barclays, bank. Oljefondet sitter på 2,28 prosent og er 6. største eier.

    FOTO: NEIL HALL

Mener nordmenn taper på defensivt oljefond

- Oljefondet må involvere seg mer i selskapene de eier, sier den britiskeøkonomen John Kay.

Oljefondet har andel i over 8000 selskaper og er ofte storaksjonær. I flymotor-giganten Rolls-Royce er fondet 7. største eier.

Les også

- Oljefondet skal ta mer risiko

Ser på muligheter for en dristigere strategi for fondets investeringer.

- Kortsiktighet gjennomsyrer aksjemarkedene, og mellommenn som forvaltere, toppledelse og styrer har beriket seg på småsparernes bekostning.

John Kay er nådeløs i sin beskrivelse av måten verdens aksjemarkeder har utviklet seg på. I en rapport utarbeidet for den britiske næringsministeren Vince Cable, går den anerkjente Oxford-økonomen og Financial Times-spaltisten i rette med det han omtaler som en kortsiktighetskultur.

- Selskapene Oljefondet eier, har ikke gjort det så bra som de burde. De som taper på dette, er ikke fondsforvalterne eller ledelsen i selskapene, men det norske folk som eier fondet, sier Kay til Aftenposten.

Han mener det er et generelt problem at aksjonærer er for dårlig organisert og ikke involverer seg aktivt nok i selskapene de eier. Dette gjør at ledelsen kan prioritere kortsiktig profitt og bonuser på bekostning av langsiktig inntjening - uten frykt for hva aksjonærene vil foreta seg.

- Tidligere var investorene tøffere med ledelsen i selskapene de eide, men i dag er de største eierne ofte utenlandske investorer som statlige investeringsfond. De har en passiv tilnærming til eierskap og er mer nervøse for konfrontasjoner med ledelsen, sier Kay.

Se hvilke selskaper Oljefondet eier i vår søkbare database.

Feil fokus

Han trekker frem legemiddelprodusenter som eksempel på selskaper som kunne gjort det bedre med mer aktive eiere.

- Legemiddelselskaper har fokusert på markedsføring og sammenslåinger i stedet for viktige, langsiktige investeringer i forskning og utvikling. Langsiktige eiere burde snakket sammen og tatt grep for å endre strategien, sier Kay.

Han får støtte av Robert Talbut, styreleder i investeringskomiteen i «Association of British Insurers». Medlemmene er forsikringsselskaper og eier tilsammen 20 prosent av det britiske aksjemarkedet.

- Statlige investeringsfond bør involvere seg mer i styringen av selskapene de eier ved å bruke stemmene sine mer aktivt, ta del i viktige strategiske beslutninger og utfordre ledelsens syn, sier Talbut.

Oljefondet eier sjelden mer enn fem prosent av selskapene de er inne i, men er likevel ofte blant de aller største eierne. Talbut mener Norges og Qatars statlige investeringsfond på sikt ikke kan ha en like lav profil som i dag.

- Ettersom de vokser i størrelse, vil ikke disse fondene lenger kunne være like anonyme. De vil få flere spørsmål om sin strategi for selskapene de eier. Derfor vil vi ha dem med i et investorforum hvor eierne kan møtes og diskutere denne typen ting. Fondene kan få større innflytelse om de samarbeider med andre investorer med sammenfallende mål, sier Talbut.

- Ingen endring uten Oljefondet

Investorforumet er ett av flere konkrete forslag professor Kay kommer med i rapporten. Han foreslår også å fjerne obligatorisk publisering av kvartalsresultater for å gjøre det lettere for selskaper å fokusere på langsiktig strategi.

Talbut mener endringer allerede er på gang, og i internasjonal presse brukes uttrykket aksjonærvåren («shareholder spring») flittig om en trend hvor aksjonærer tar oppgjør med ledelsen i selskapene de eier. Uttrykket spiller på Den arabiske våren - navnet på opprørene som har funnet sted i mange arabiske land siden vinteren 2011.

- Aksjonærvåren kom som en reaksjon på at mange aksjeeiere ikke lenger så noen klar link mellom lønn og prestasjon. Det viste seg å være for mange eksempler på sjefer som fikk høy betaling for middelmådig prestasjon, sier Talbut.

I en rekke selskaper har sjefer måttet gå og styrers forslag til lønninger og bonuser møtt sterk motstand hos aksjonærene. Økt engasjement fra statlige investeringsfond er helt sentralt for at denne utviklingen skal kunne fortsette, mener Talbut.

- Hvis disse fondene ikke involverer seg mer, vil det bli vanskelig å bedre selskapenes utvikling og gjøre dem mer ansvarlige overfor aksjonærene.

Les også:

Les også

Siste fra Økonomi

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Verdt 3600 milliarder

Statens løpende oljeinntekter blir plassert i oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland). Dette utgjør omtrent én milliard friske oljekroner hver arbeidsdag. Noe blir i tillegg brukt på statsbudsjettet hvert år.

Pengene blir forvaltet av Norges Bank på oppdrag fra Finansdepartementet.

Alt blir plassert i utlandet. 60 prosent er plassert i aksjer, knapt 40 prosent i rentepapirer (obligasjoner) og 0,3 prosent i eiendom (så langt i England, Tyskland, Frankrike og Sveits).

Fondets verdi ligger nå på rundt 3800 milliarder kroner. De siste 5 årene har gjennomsnittlig årlig avkastning ligget på 2,33 prosent, mens den gjennomsnittlige avkastningen siden 1998 har vært på 4,9 prosent pr. år.

Flere bilder

Burberry, klær og tilbehør. Oljefondet sitter på 2,28 prosent og er 10. største eier.

Burberry, klær og tilbehør. Oljefondet sitter på 2,28 prosent og er 10. største eier. FOTO: JASON LEE