Les også:

– Jeg ville ha skjønt det om jeg var 17 år og bodde hjemme. Men at Lånekassen fortsatt skal blande inn hva mamma og pappa tjener når det er jeg som ber om lån, er jo helt håpløst, sier Röder.

Etter to år som lærling i faget barne- og ungdomsarbeider, har hun begynt på Rosenvilde videregående i Bærum.

Der går hun allmenn påbygning for å få studiekompetansen hun trenger for å studere sykepleie. Fordi hun har flyttet hjemmefra, er hun avhengig av lån og stipend til utgifter som husleie, strømregning og busskort.

Les også:

Faren tjener for mye

Da foreldrene skilte seg, ble faren oppført som forsørger.

Ifølge tabellen til Lånekassen kan han ikke tjene mer enn 383.000 kroner i året, hvis datteren ønsker lån til å fullføre videregående.

Mens studenter på høyere utdanning har rett til fullt lån og stipend på tilsammen 85.000 kroner i året, må Röder klare seg kun med stipendet på 36.820 kroner.

– Jeg hadde forstått det dersom det var omvendt, at det var stipendet jeg ikke fikk. Men det er snakk om et lån, penger som skal betales tilbake, sier Röder.

Må finne jobb

Nå ser hun ingen annen mulighet enn å jobbe ved siden av skolen.

– Siste året er krevende, og jeg har ikke lyst til å gjøre det halvdårlig fordi jeg må jobbe også. Alternativet er å slutte på skolen og fortsette når jeg fyller 25 år. Ifølge Lånekassen mister jeg da retten til videregående opplæring, noe som gir meg rett til lån, sier Röder.

Les flere artikler om jobb og studier på Aftenposten.no.