Oljeeventyret som startet for 40 år siden, skapte grunn­laget for en ny bransje. Etter først å ha fratatt amerikanerne hegemoniet på norsk sokkel, er norsk leverandørindustri nå også ledende innenfor offshore internasjonalt.

Neste år vil omsetningen utenfor Norge bli ca. 200 milliarder kroner, ifølge anslag fra konsulentselskapet Rystad Energy. Det tilsvarer en femdobling på ti år.

Markedsandelen globalt nærmer seg 80 prosent på boreanlegg og 50 prosent på seismikk og undervannsutstyr. Norske bedrifter hevder seg meget bra også i de fleste andre segmenter i leverandørmarkedet.

«Juletrær»

Aker Solutions’ subsea-virksomhet på Tranby er et godt eksempel på den ekspanderende og suksessrike norske leverandørindustrien. I produksjonshallen står de gule brønnventilene, kalt «juletrær», på rekke og rad. Mange av dem skal til norske felt, men noen blir også eksportert til Angola og andre afrikanske land.

- Nå investerer vi nesten 300 millioner kroner som skal bidra til at vi dobler vår kapasitet på Tranby. Samtidig ansetter vi i år nesten 100 nye medarbeidere her, sier Knut Røsjorde, som leder selskapets subseavirksomhet i Norge og Afrika.

Ambisjonen for hele Aker Solutions’ virksomhet er å vokse mellom ni og 15 prosent hvert år i perioden 2011-2015. Også resten av bransjen har ambisiøse vekstplaner, og satser ytterligere internasjonalt for å nå sine mål.

Amerikansk monopol

Da det norske oljeeventyret startet for 40 år siden, hadde amerikanerne nærmest monopol i leverandørbransjen - ikke bare på norsk sokkel, men over det meste av verden.

Men etter hvert begynte nordmenn å se hvilke muligheter som lå der, og stadig flere norske bedrifter dukket opp innen bransjen. De spesialiserte seg på løsninger til norske farvann og tok etter hvert over store deler av dette markedet - som lenge har vært verdens største offshoremarked. Deretter fortsatte ekspansjonen internasjonalt.

- Oppsiktsvekkende vekst

- Veksten innen norsk leverandørindustri har vært oppsiktsvekkende både nasjonalt og internasjonalt, sier Jarand Rystad i konsulentselskapet Rystad Energy. Som eksempel nevner han at oljeselskapene på norsk sokkel i starten måtte importere 90 prosent av det utstyr de trengte. Nå er importen nede på bare 15 prosent.

Rystad anslår at omsetningen til det norske leverandørmarkedet vil ende på 255 milliarder kroner i år og 290 milliarder neste år. Dette tallet omfatter investeringer, operasjonskostnader og salg til andre leverandørselskaper og er derfor høyere enn investeringstallet på 185 milliarder kroner.

Skepsis hos ekspertisen

Ikke alle hadde tro på at de norske selskapene også ville klare å hevde seg på de internasjonale markedene. Så sent som i en NOU fra 2001 skrev eksperter at «Spørsmålet (er) om den norske leverandørindustrien vil være tilstrekkelig konkurransedyktig til å delta i utvinningen av andre lands petroleumsressurser.»

Bekymringen ble gjort til skamme. Leverandørbransjens utenlandsomsetning blir nå bare slått av olje- og gassindustriens eksport. Den har passert norsk eksport av fisk og annen sjømat med god margin.

- Hva er forklaringen på at nordmenn, som plutselig fikk en helt ny næring å forholde seg til, raskt klarte å hevde seg i konkurransen?

Fra håndverk til vitenskap

- For det første var nordmenn ledende i å vitenskapeliggjøre leverandørindustrien. Texanerne som først kom til Norge, var håndverkere som slo i borestrengen og luktet på oljen. Nordmenn hadde ikke deres lange erfaringsbakgrunn, men samtidig var norsk offshorevirksomhet mer kompleks og med langt større plattformer enn det texanerne var vant til.

Nordmennene begynte å lage dataprogrammer og analyser og gjorde det som tidligere var en håndverksbasert tradisjon mer fremtidsrettet og moderne. De store dimensjonene på norsk sokkel, med plattformer som daglig produserer fem ganger så mye som gjennomsnittet ellers i verden, ga også et godt grunnlag for å drive teknologiutvikling, sier Rystad.

Han trekker også frem ulikheter i mentalitet som en forklaring:

Risikovillige kapitalister

- Norske kapitalister har også vært mer risikovillige enn texanerne. Det så vi for eksempel under siste krise i 2006-2008, da norske rigg- og shippingmiljøer torde å bestille langt flere rigger enn amerikanerne.

En annen forklaring på at norske selskaper har gjort det så godt internasjonalt de siste ti årene, er at offshoreproduksjonen i denne perioden har økt mye mer enn den tradisjonelle produksjonen på land. Norsk leverandørbransje har utviklet mye spesialkompetanse som trengs for olje- og gassproduksjon til havs, sier Rystad, som også trekker frem norske leverandørers evne til å levere i riktig tid og til avtalt pris.