Folk strømmer til Oslo som aldri før. Boligprisene vil fortsette å øke fordi Oslo gjennom de siste syv årene har opparbeidet seg et etterslep i boligbyggingen på rundt 20 000 boliger.

Julie Dalset og Gøran Haby titter interessert på Selvaag Boligs byggeprosjekt på Bjørnåsen, mens byggearbeiderne farer forbi. De to ønsker seg en fireroms leilighet i et av få nye byggeprosjekter i Oslo.

- Prisene presses opp når det bygges så lite. Det burde vært flere valgmuligheter til ulik pris, mener de to.

Les også

Her vokser Oslo mest

I 2040 vil Østensjø være Oslos mest folkerike bydel. Men Bjerke vokser raskest.

Salget av boligene på Bjørnåsen har gått unna som varmt hvetebrød. Boligselger Stian Møller Karlsen har bare to av 67 leiligheter igjen å selge.

Et stort gap

Mens Oslo har fått over 40 000 nye husholdninger siden 2005, har antall nye boliger i samme periode vært rundt halvparten. Nordeas beregninger viser et økende gap mellom antall husholdninger som flytter til Oslo og antall nye boliger som bygges. Makroøkonom Kathrine Boye i Nordea mener situasjonen er alvorlig.

- Boligbyggingen greier ikke å holde tritt med befolkningsveksten, og dette har pågått lenge. Frem til 2006 har man til en viss grad greid å følge takten i innflyttingen. Under finanskrisen stoppet alle nye boligprosjekter. Det vil ta lang tid å få opp takten i boligbyggingen igjen, sier Boye.

Flere sammen

Boye slår fast at skjevheten mellom tilflytting og nybygging gir et ekstra press på prisene.

- Hvor bor da innflytterne?

- Jeg tror mange unge enslige løser problemet ved å dele på en leilighet i leiemarkedet hvor prisene også har eksplodert. Man bor tettere. Det samme mønsteret ser vi trolig også blant arbeidsinnvandrere. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser også at det er blitt over 40 000 færre ubebodde boliger på landsbasis. Mange arbeidsinnvandrere tar kanskje til takke med dårligere boforhold for en periode, sier Boye.

Stor mangel

Administrerende direktør i Selvaag Bolig, Bård Schumann, innser at den store mangelen på nye boliger i Oslo er bakgrunnen for den galopperende prisveksten i hovedstaden.

- Vi bygger så raskt vi kan, men vi har i perioder sett at det drøyer med salget enkelte steder. Bygge- og tomtekostnader er høye, og vi må konkurrere med prisen på brukte boliger, sier Schumann.

Bygge tettere

Schumann mener det hele tiden er for lite tomter som ligger klare for utbygging når behovet for nybygging melder seg.

- Det tar for lang tid å ta igjen etterspørselen, og det er en utfordring å takle stadig flere statlige krav. Samtidig synes jeg ikke Oslo kommune er blant de verste i plan- og byggesaker.

Schumann etterlyser likevel noen radikale grep.

- Vi må få en høyere utnyttelse av regulerte prosjekter. Bygge tettere og høyere. Her må noen ta et ansvar for å møte akutt mangel på boliger i Oslo, mener Schumann.

Burde dobles

I løpet at de siste ti årene har det vært regulert for 40 000 nye boliger i Oslo. OBOS-sjef Martin Meland mener tallet burde vært doblet.

- I fjor flyttet det inn i 14 000 personer. Det utgjør det halve i husstander, men det var bare 1300 nye boliger ferdig. Dette sier noe om etterslepet, sier Meland.

Han er enig med Schumann i at det offentlige krav bremser boligbyggingen.

- Dessuten har vi krav fra banken om at halvparten av boligene må selges for byggestart, sier Meland.

Sliter etter finanskrisen

Boligbyråd Bård Folke Fredriksen mener byen fortsatt sliter med usikkerhet og virkningene av finanskrisen, da boligbyggingen nærmest stoppet opp.

I 2009 ble kun 1200 boliger igangsatt.

- Nå ser det lysere ut. Bygging av nye boliger er tredoblet i løpet av de siste tre årene, sier Folke Fredriksen.

- Men befolkningsveksten er fortsatt langt høyere?

- Det er viktig å holde tritt med økt befolkning. Det vi som politikere kan gjøre, er å holde trykket oppe på reguleringssakene. Vi må alltid ligge i forkant. Totalt er det regulert for 40 000 nye boliger de siste ti årene. Oslo har en betydelig reserve med byggeklare tomter der utbyggerne kan stikke spaden i jorden raskt. Men jeg skjønner at det er knyttet usikkerhet til nye prosjekter fordi det er blitt dyrere å produsere nye boliger. Fortsatt bygges det langt mindre enn det som reguleres, sier Folke Fredriksen.

Han viser til at det er mange nye prosjekter, som Ensjøbyen med 7000 nye boliger og videre utbygging på Løren.

- Her legger vi også til rette med bedre infrastruktur og T-banelinje, sier boligbyråden.

Han minner om at ansvaret for boligbyggingen er tredelt i Norge.

Staten har ansvaret for makroøkonomi/rente, Husbanken og plan- og bygningsloven m/forskrifter. Kommunene har ansvaret for å identifisere, regulere og klargjøre nok tomter for bygging. Og endelig er det utbyggerne som bygger.

- Vi skal gjøre vårt. Totalt regner vi med å måtte planlegge for 95 000-100 000 boliger frem til 2030. Byrådet legger i 2013 frem forslag til kommuneplan med arealdel der det pekes på hvor boligområdene vil komme, sier Folke Fredriksen.