USAs president Barack Obama vil nå stanse økningen i offentlige utgifter og skal fryse det i tre år fra 2011, melder nyhetsbyrået Reuters .

USA sliter med høyt underskudd og stor statlig gjeld og Obama har igangsatt et tverrpartisk arbeid som skal vurdere kutt i kostnader og økte skatter, som middel for å bedre landets økonomi.

Onsdag holder han årets tale om rikets tilstand, State of the Union, der han vil snakke om arbeidsplasser og økonomisk reform. Det er nettopp dette som bekymrer amerikanske velgere mest i 2010.

Gjenvalg ikke viktigst

Presidenten understreker i et intervju på ABC News at han står fast på helsereformen og sin politiske kurs, til tross for valgnederlaget i Massachusets og voksende misnøye blant velgerne.

- Jeg vil heller være en veldig god president i én periode (fire år, red. anm.) enn en middels president i to perioder, sier Obama.

Reduserte offentlige utgifter er et viktig bidrag i økonomisk vanskelige tider, mener Obama.

- Vi må ta budsjettunderskuddet alvorlig. Vi trenger en smartere offentlig administrasjon, ikke en større administrasjon og ikke en mindre administrasjon, men en smartere. Og det har vi ikke nå, sier han.

Obama kan ikke garantere at det ikke blir noen skatteøkninger framover, men sier det vil være dumt å øke skattene så lenge økonomien er svak.

Ungdom sliter

Innbyggerne i USA sliter med høy arbeidsledighet. Offisielle tall er på ti prosent, men mange eksperter mener den reelle ledigheten er langt høyere, men at mange har gitt opp å registrere seg som arbeidssøkende.

Den store ledigheten blant unge er spesielt bekymringsfull.

I aldersgruppen 20 til 24 år hadde 28 prosent verken skoleplass eller jobb, mot 17 prosent i 2007. Blant unge svarte er statistikken enda dystrere enkelte steder.

Bare 13 prosent av svarte tenåringene i familier med lav inntekt i Illinois var i arbeid i 2008, mens 48 prosent av tenåringene i hvite familier hadde jobb, viser statistikken fra U.S. Census Bureau .

– Unge fra lavinntekts- og minoritetsfamilier, som er avhengige av deltidsjobber som et viktig springbrett til framtidig ansettelse, er tvunget ut av jobbmarkedet og økonomisk marginalisert, konstaterer Herman Brewer i organisasjonen Chicago Urban League.

Samferdsel og FBI

1. februar legger Obama fram budsjettet for budsjettåret 2011, som starter 1. oktober 2010.

Ekspertene tror imidlertid ikke at frysingen av offentlige utgifter vil lykkes og etterlyser kutt i utgifter og høyere skatter.

Om lag to tredjedeler av USAs statsbudsjett er bundet opp av gjeldende lovgivning og inkluderer blant annet trygdeutgifter, helsesektoren og renteutgifter på statens gjeld. Det er bare rundt én tredjedel av budsjettet som Kongressen hvert år vedtar og kan prioritere slik de ønsker.

Det er denne posten Obama nå ønsker å fryse størrelsen på. Herunder finner man områder som forsvaret, FBI, miljøvern, næringsliv, samferdsel og landbruk.

Kilder i Obama-administrasjonen sier at forsvarsbudsjettet vil bli skjermet for innstramningene.

- Vi kjemper en krig og har sikkerhetsbehov. Dette vil bli finansiert i den grad det er nødvendig.

Lite troverdig

Republikanske politikere mener Obama bare pynter på fasaden.

- Dette er som å offentliggjøre at du skal slanke deg etter at du har vunnet en pai-spisekonkurranse. Kommer budsjettet til å doble gjelden i løpet av fem år og tredoble den i løpet av ti år? Det er det kritiske spørsmålet, sier Michael Steel, talsmann for republikanernes leder i Kongressen, John Boehner.

Obama-administrasjonen håper tiltaket vil redusere underskuddet med mellom ti og femten milliarder dollar (omlag 58-87 milliarder kroner) i 2011 og at hele 250 milliarder dollar (1460 milliarder kroner) vil være spart innen 2020.

Spørsmålet er om dette er nok i en amerikansk økonomi som er inne i den største nedgangen på 70 år.