Aftenposten.no fortalte tirsdag om hvordan Libanon forbereder seg på et oljeeventyr - godt hjulpet av norske myndigheter. Landet skal etter planen åpne første konsesjonsrunde for oljeboring utenfor libanesisk kyst i mars, og myndighetene i landet bekrefter nå at Statoil er blant selskapene som har vist interesse.

- Statoil har møtt representanter for både statsministeren, energiministeren, finansministeren og miljøministeren her i Beirut, sier Wissam E. Chbat til Aftenposten.no. Han er oppstrømskonsulent i det libanesiske vann- og energidepartementet.

- Statoils representanter viste interesse for å delta i den kommende lisensrunden, bekrefter Chbat.

Et oljeanlegg i brann utenfor Beirut under krigen mellom Libanon og Israel i 2006. Infrastruktur knyttet til olje- og energiproduksjon fikk store skader under konflikten mellom de to statene.

Har hatt delegasjoner i Libanon

Etter det Aftenposten kjenner til skal Statoils delegasjoner ha besøkt Beirut ved minst to anlendinger. Først i forbindelse med en oljekonferanse i fjor sommer, og deretter for å møte libanesiske myndigheter i fjor høst. Statoil ønsker ikke å si noe mer om selskapets dialog med libanesiske myndigheter.

- Vi vurderer muligheter i ulike deler av verden og er i vekst internasjonalt. I den sammenheng er det ikke unaturlig at vi besøker konferanser og deltar på møter i ulike land, men vi ønsker ikke å kommentere hva slags dialog vi har eller hvilke forretningsmuligheter vi ser på, sier informasjonssjef  Bård Glad Pedersen i Statoil.

- Statoil kan ha et fortrinn

Libanesiske myndigheter sier at Norges bidrag til å bygge ut oljesektoren i landet har vært «essensiell», men Statoil avviser at de får noen fortrinn av det norske bistandsprosjektet.

- Vi vurderer mulighetene utifra et forretningsmessig perspektiv, og deltar i konkurransen på lik linje med andre selskaper. De mulighetene vi får kommer som en følge av vårt bidrag til å skape verdier, sier han.

Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets tror likevel Statoil vil ha et fortrinn som følge av Norges bistandsarbeid i Libanon.

- Et bistandssamarbeid vil i alle fall ikke ha noen negativ betydning. Om man har bidratt sterkt til å bygge opp den libanesiske oljesektoren er det åpenbart at myndighetene vil være positive til det norske statsoljeselskapet, sier Kjus.

Libanon er et land preget av jevnlig, intern politisk uro og en uløst konflikt med nabolandet Israel. Havområdet der utvinningen skal foregår er omstridt, med uavklarte grenser mot Israel.

-Jeg har forstått det slik at det er lovende prospekter i det området. Det er klart at når den økonomiske oppsiden ser ut til å være veldig stor, så tar man gjerne en større risiko, sier Kjus.

Libanon er splittet land med store politiske motsetninger. Deler av Libanon styres i praksis av den Iran-støttede militsorganisasjonen Hizbollah, som har både en militær og politisk fløy. Her fra et Hizbollah-folkemøte i forbindelse med besøk av Irans president Mahmoud Ahmadinedjad høsten 2010.

FOTO: HENNING CARR EKROLL

Israel: - Uproblematisk

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har tidligere gjort det klart at Israel vil «beskytte sine naturressurser», og det har vært frykt for at olje- og gassfunnene utenfor Israel og Libanon kan utløse en forverret konflikt mellom de to landene.

Men i en epost skriver den israelske ambassadøren til Norge at det er uproblematisk for Israel at Norge bidrar til å bygge ut oljesektoren i Libanon.

- Norge er et av de ledende landene når det gjelder både teknologi og skattesystem knyttet til energisektoren. Det er naturlig at Norge bidrar til å dele kunnskapen sin med andre, og så lenge dette ikke hindrer et samarbeidet med Israel er det uproblematisk, skriver Michael Eligal.

- Vil det være mulig for Statoil å operere både i Libanon og Israel?

- Ja, vi håper at det vil være mulig. Vi håper også at det vil bidra til samarbeid at Israel i nå sender en delegasjon til Norge for å være hvordan vi best kan utnytte vår egen olje- og gassektor.

- Kan striden om olje- og gassressursene i grenseområdene mellom Israel og Libanon utløse en ny konflikt?

- Striden er basert på en grensetvist. Vi er innstilt å utnytte ressursene, og ønsker ikke at dette skal utvikle seg til en militær konflikt, skriver Eligal.

Tror ikke på opprustning

Den libanesiske motstandsbevegelsen Hizbollah blir av mange vestlige land, blant annet USA, ansett som en terrororganisasjon. Samtidig er den sittende regjeringen et resultat av støtte fra Hizbollahs politiske fraksjon.

Hizbollahs militære fraksjon, som har utkjempet flere væpnede konflikter med Israel, har i stor grad blir finansiert av Iran. Muligheten for at Hizbollah skal få tilgang til oljepenger har ført til en viss bekymring i diplomatiske kretser, men NUPI-forsker og Libanon-ekspert Kari Karemé tror det er lite sannsynlig at oljepenger fra virksomheten i landet vil bidra til opprustning av Hizbollahs våpenlagre.

- Det er nok en litt lettvint tanke. Libanon har store behov på helt andre områder, som både infrastruktur, strøm, kloakk og vedlikehold av bygninger. Jeg tror disse problemene er langt viktigere for innbyggerene her enn økonomisk støtte til motstandsbevegelsen, sier Kareme på telefon fra Beirut.

Hun understreker at en oljeinntekt ville vært svært kjærkommen for et land som Libanon.

- Forutsatt at pengene brukes på viktig måte kan dette blir svært viktig. Libanon er nedsyltet i gjeld, sier Karemé.