Statoil mener de har knekket koden for hvor det kan finnes mer olje og gass i området etter at det ble blink også på Havis-boringen.

Nå står oljeselskapene i kø for å bore i Barentshavet, og optimismen får støtte hos oljedirektør Bente Nyland.

- Jeg tror det kan komme flere gode nyheter fra Barentshavet de neste årene. Nå øker sannsynligheten for å finne olje og gass også i naboområdene til Havis og Skrugard. Vi er i siget i Barentshavet nå, sier hun.

Og i tet står Statoil. Starten på 2012 ble løfterik for selskapet etter jubelåret i fjor, som omfattet både det gigantiske Aldous/Avaldsnes-funnet og Skrugard i Barentshavet.

Utholdenhet ga gevinst.

Statoil-sjef Helge Lund og hans folk kan nå slå seg på brystet og konkludere med at stor utholdenhet og ressursbruk i Barentshavet endelig har gitt resultater. Selskapet har vært med på 88 av totalt 92 letebrønner som er boret i dette havområdet på norsk sokkel.

Og etter mange år med skuffelser, har man nå funnet nøkkelen til hvor det kan finnes olje og gass. Også Lund har tro på nye funn i området rundt Havis og Skrugard, og ser frem til å få kunne begynne leting også i de østlige, tidligere omstridte delene av Barentshavet.

Ny oljeprovins

- Vår visjon om en ny oljeprovins i Nord-Norge er i ferd med å bli en realitet, sier han, og understreker de store muligheter dette gir både for landet og regionen.

- Vi har lenge posisjonert oss i området, og vil fortsette med det, sier Lund. Selskapet satser stort på Barentshavet i den 22. konsesjonsrunden, og har blinket seg ut nye områder der man ønsker å få tildelt utvinningslisenser. De blir ikke alene om det. Det er Klondyke-stemning for boring i nord.

Fortsatt bratt fall

Samtidig er Lund nøye med å understreke at selv selskapets storfunn de siste månedene ikke kan løse de strukturelle utfordringene norsk olje- og gassnæring står overfor. Fallkurven blir litt mindre bratt, men fortsatt ser det ut til at produksjonen blir halvert mellom 2020 og 2030.

Lunds resept for å gjøre fallkurven enda slakere, er det samme som han alltid hamrer inn – behovet for å få tildelt ytterligere areal, spesielt de løfterike områdene i Lofoten og Vesterålen.

Tvillingfunn

Men uavhengig av dette, skal Havis og Skrugard bygges ut raskest mulig, og Lunds ambisjon er at produksjonen på de nye feltene skal starte i god tid før utløpet av dette tiåret. Sannsynligvis vil det skje i en koordinert utbygging, og med et flytende produksjonsskip.

Statoil kaller Havis for Skrugards "tvilling". De to funnene har omtrent samme størrelse og reservoaregenskaper, og ligger syv kilometer fra hverandre. De tilhører samme utvinningstillatelse, men er selvstendige funn uten kommunikasjon.

Salgsverdi 300 mrd. kr.

Foreløpige ressursanslag for de to funnene samlet er 400–600 millioner fat oljeekvivalenter. Skulle det ende på 500 millioner fat, vil Skrugard/Havis ifølge Stavanger Aftenblad være det 16. største oljefunnet på norsk sokkel.

- Dette vil gi en salgsverdi på rundt 300 milliarder kroner, gitt en oljepris på 100 dollar fatet og en dollarkurs på seks kroner, sier oljeanalytiker Trond Omdal i Arctic Securities.

Han sier at Statoil tidligere ikke har hatt noe godt ord på seg når det gjelder leteresultater, men at den siste tids funn både i Norge og internasjonalt, har endret dette inntrykket.

– Nå starter oljealderen i nord

Næringslivet i Finnmark forventer nå en tung utbygging som sprer ringvirkninger til hele fylket.

Oljefunnet på Havis-feltet øker en allerede høy oljeoptimisme i Finnmark. Nå kreves det baseutbygging, og goder som hele fylket kan stole på i mange år fremover.

– Det er helt fantastisk at man gjør to store funn i løpet av ni måneder. Det vil helt sikkert bli funnet mer olje. Nå starter oljealderen i nord, sier regiondirektør Marit Helene Pedersen i NHO-Finnmark. Hun ser at internasjonale aktører lenge har ventet på noe slikt, og at disse nå vil delta når tillatelser til mer boring skal deles ut.

– Det er nå skutt seismikk helt øst i Barentshavet, i det som tidligere var omstridt område. Det er viktig at det her blir boret snarest mulig. Det vil gi positive ringvirkninger også til Øst-Finnmark, sier hun.

Vendepunkt

NHO-direktøren frykter at Statoil får kapasitetsproblemer siden de har gjort nye oljefunn både i Nordsjøen og i Barentshavet.

– Om Statoil må prioritere, krever vi at de bygger ut i Finnmark først, sier Marit Helene Pedersen.

Petro Arctic, interesseorganisasjonen for petroleumsbedrifter, merker godt de økte forventningene.

– Funnet av Skrugard i fjor var vendepunktet for petroleumsaktiviteten her i nord. Nå er det allerede doblet, og en stor industriutbygging vil komme, sier styreleder Arvid Jensen.

Han ser for seg at en utbygging til havs er det mest realistiske, og tror ikke man kan tvinge oljeselskapene til ilandføring.

– Uansett hva som skjer, må det bli kraftige ringvirkninger på land, sier Jensen.

I disse dager starter oljeselskapet ENI byggingen av et signalbygg for sin driftsorganisasjon i Hammerfest, herfra skal de styre Goliat-feltet. Petro Arctic mener ENI nå setter en standard for hvordan det skal være, og mener at også andre selskaper må etablere sin driftsorganisasjon i Finnmark.

– Vi ser at hele samfunn her nord innretter se på oljealderen. Interessen for realfag øker i skolene, og stadig flere studerer oljerelaterte fag, sier Arvid Jensen.