• Euroens sentralbanksjef Mario Draghi pumper i dag ut billige penger til europeiske banker. Han har allerede fått mye av æren for at det nå ser lysere ut enn før jul i Europa.

    FOTO: THOMAS LOHNES / AP

Tidenes gavepakke 
til bankene

I dag får Europas banker gavepakke nummer to fra euroens sentralbanksjef Mario Draghi. De får flere tusen milliarder kroner i billige lån for å hindre sammenbrudd i eurosonen.

Rett før jul lånte de europeiske bankene 489 milliarder euro, nærmere 3700 milliarder til bare én prosent rente. Også denne gang får de låne så mye de vil, så lenge de kan stille sikkerhet.

Rundt klokken 11.15 i dag offentliggjør Den europeiske sentralbanken resultatet av den andre runden med ekstraordinære lån.

Les også

Standard & Poor's nedgraderer Hellas

Kredittvurderingsbyrået Standard & Poor's nedgraderer Hellas' kredittvurdering til det de kaller «selektiv uteblitt betaling».

Ifølge en rundspørring blant 60 økonomer foretatt av Reuters, er det i gjennomsnitt ventet at bankene vil låne 492 milliarder euro denne gangen.

Bankene kan bruke pengene til hva de vil. For eksempel kan de kjøpe statsobligasjoner, som gir vesentlig høyere avkastning enn lånekostnaden på 1 prosent, og putte fortjenesten i egen lomme. For at eurolandene skal få økonomisk vekst, er det likevel viktig at særlig små og mellomstore bedrifter får bedre lånetilgang enn i dag.

Aftenposten.no dekker dette gjennom dagen.

Rentene faller

Det største utslaget av gavepakken hittil, har vært fallende statsrenter. I går lånte Italia 3,75 milliarder euro i ti år til 5,5 prosent rente. For en snau måned siden var renten på et tilsvarende lån 6,08 prosent. For lån med kortere løpetid, er rentefallet enda større. Lavere renter gjør det mer sannsynlig at Italia og de andre eurolandene takler gjeldskrisen og unngår akutte problemer.

Problemene ikke løst

De billige lånene til bankene løser likevel ikke årsaken til at Europa er havnet i en statsgjeldskrise, som ulikheter mellom eurolandene, problemer med høy arbeidsledighet og ineffektive samfunn. Håpet er likevel at redningspakken fra ECB vil gi eurolandene tid til å gjennomføre reformer, gjenvinne tillit og få vekst i økonomien, slik at de kan håndtere statsgjelden sin over tid.

Samtidig er risikoen for at banker i utsatte euroland går overende betydelig mindre. Ifølge tall fra Bloomberg og Morgan Stanley var det særlig banker i Spania, Italia, Portugal og Irland som forsynte seg av lånetildelingen 20. desember. Tyske banker lånte derimot svært lite.

ECB og de nasjonale sentralbankene

Les også

Hellas og EU fikk ingen hjelp fra verdenssamfunnet

Tyskland stemmer om nye milliarder til Hellas i dag. G20 krever handling og penger fra EU før de vil bidra med mer.

i landene som er hardest rammet av gjeldskrisen strekker seg nå enda lenger for å sørge for at bankene i disse landene får så mye penger som mulig. Tidligere i år lempet syv land, deriblant Italia, Spania, Portugal og Frankrike, på reglene.

- Det urovekkende her er jo at de nasjonale sentralbankene begynner å operere med egne krav til pant. Det er en risiko for at de svakere stilte landene vil være tilbøyelig til å være mest liberale her for å sikre sine «egne» banker finansiering. Midlene kan reinvesteres i statsobligasjoner. Risikoen vi tar, er at skjebnefellesskapet mellom det enkelte lands statsobligasjoner og banksektor forsterkes, sier Pål Ringholm i Swedbank First Securities.

«Statsstøtte»

Så lenge eurokrisen ikke forverres, kan bankene altså tjene godt med sin billige finansiering. Det har fått Italias tidligere finansminister Giulio Tremonti til å kritisere sentralbankens redningsaksjon. Han mener bankene nå får ulovlig statsstøtte.

- ECB låner ut til én prosent uten betingelser til bankene. Når du går i banken, gir den deg ikke lån til 1 prosent, om du er en stat må du betale 5–6 prosent. Bankene kan gjøre som de vil. De er ikke forpliktet til å hjelpe små og mellomstore bedrifter, de er ikke nødt til å fjerne bonuser. Hvis det er én sektor som ikke har behov for hjelp nå, så er det bankene, sa han til italiensk radio i går.

DNB er med

Også DNB har tilgang til ECB-lånene. I forrige runde lånte de 15,7 milliarder kroner. Det er ikke nok til at vanlige norske kunder får glede av pengehjelpen. Det billige lånet utgjorde bare 11 prosent av DNBs samlede innlån i fjor.

- Det er mulig vi deltar i denne runden også, men da sannsynligvis med et lavere beløp enn sist. Vi kommer ikke til å bekrefte noe før resultatene av auksjonen er klare, sa informasjonsdirektør Thomas Midteide til Aftenposten tirsdag.

Les også:

Les også

Siste fra Økonomi

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Bankenes gavepakke

  • LTRO står for Long Term Refinancing Operation, og innebærer at sentralbanken for en periode låner ut penger til banker som kan stille sikkerhet.
  • Før jul begynte sentralbanken å tilby lån med tre års varighet. Fra 2009 har ECB tilbudt lån i opptil ett år. Den lange varigheten skal forsikre bankene om at de har finansiering i overskuelig fremtid, slik at de tør å låne ut videre til sine kunder uten å havne i pengenød.
  • Bankene kan låne så mye de vil, så lenge de har sikkerhet. Det kan for eksempel være låneporteføljer eller statsobligasjoner.
  • I første tildeling av 3-årslån i desember lånte bankene 489 milliarder euro. 296 milliarder av dette erstattet andre ECB-lån med kortere varighet. Netto økning var dermed 193 milliarder.