• Det er laget en rekke svært detaljerte kriterier for hvordan norske nettsider skal se ut når reglene for universell utforming av IKT trer i kraft 1. juli i år. Hensikten er å gjøre hverdagen på nett enklere for folk med funksjonsnedsettelser.

    FOTO: Difi

Tvinger alle virksomheter til å skaffe seg nye nettsider

Alt fra landets største banker til den minste idrettsklubb må i løpet av få år skaffe seg nye, dyrere webløsninger. Lar man være, kan man straffes.

Nesten 11 millioner kroner i året skal det koste å passe på at norske nettsider er tilgjengelige for alle. Et eget tilsyn er opprettet i Leikanger.

Hensikten er å sikre alle innbyggere tilgang til nødvendig informasjon på nett, uavhengig av funksjonsnedsettelser.

Fra 1. juli i år må alle nye nettsider som lages følge nye krav til universell utforming. Nettbutikker, aviser, borettslag og korps – svært få slipper unna.

Unntakene er blogger, Facebook og Twitter når disse er brukt i privat sammenheng, samt skoler, utdanningsinstitusjoner og TV-medier.

Kravene som stilles, handler blant annet om fonter, fargebruk, og bruk av tabeller.

Innen 2021 må også allerede eksisterende nettsider legges om. Fra og med sommeren 2014 skal staten passe på at reglene følges.

- Vi starter med å undersøke aktører som er viktige for samfunnsdeltagelsen og som har mange brukere. Vi regner med å finne frem til disse ved å gjøre egne undersøkelser i bransjer vi vet er dårlige til å følge kravene, og ved at folk gjør oss oppmerksomme på dårlige løsninger, sier seksjonssjef Frank Fardal i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Koster 460 millioner

Tilsynet for universell utforming av IKT er lagt til Leikanger i Sogn og Fjordane, der de teller åtte ansatte som snart blir ti. De årlige overføringene til tilsynet er på 10,9 millioner kroner.

- Vi kan pålegge virksomheter å rette opp i feil på nettsidene. Hvis ikke det blir fulgt opp, har vi muligheten til å bruke tvangsmulkt. I tillegg skal tilsynet drive med veiledning, sier Fardal.

Beregninger som Standard Norge har gjort for Difi, viser at landets virksomheter må ut med tilsammen 460 millioner kroner for å endre nettsidene sine.

Hva samfunnet får igjen, er ifølge Standard Norge for usikkert til å kunne tallfestes. De konkluderer likevel med at samfunnsgevinsten er stor.

- Folk kommer til å bruke kortere tid på å finne informasjon og å fylle ut skjemaer. I tillegg kan flere benytte seg av tjenestene, sier Fardal.

Nettsider blir dyrere

Standard Norge mener de nye kravene gir landets virksomheter en viss merkostnad når nye nettsider skal anskaffelse.

Christopher Condrup i Digifix anslår at man kan legge på omtrent 30–50 prosent dersom man skal ha sidene universelt utformet. Arild Nybø i Mediebruket sier prisen for nye nettsider blir 25–30 prosent dyrere.

- Tanken til Difi er god, men jeg er spent på hvordan dette vil fungere i praksis. Designet og tilgjengeligheten på en nettside blir ikke nødvendigvis bra selv om man følger de nye kravene, sier han.

Videreføres av blå regjering

Forskriftene som skal sørge for universell utforming av nettsider ble vedtatt av forrige regjering. Også tilsynet ble opprettet av de rødgrønne.

Statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier dagens regjering kommer til å videreføre ordningen.

På tross av Standard Norge i sin utredning peker på at både virksomhetene, brukerne og samfunnet som helhet tjener på at alle har universelt utformede nettsider, mener Chaffey det er behov for et tilsyn.

- Noen ganger må offentlig sektor dytte markedet fremover. Når det gjelder tilsynsrollen, tror jeg det aller viktigste er å drive veiledning og oppfølging. Viser det seg at dette går av seg selv, får vi revurdere om vi trenger et tilsyn, sier han.

- Hvor mye penger mener dere det er rimelig å bruke på å føre kontroll med landets nettsider?

- Jeg er mest opptatt av gevinsten og hvor mye vi får ut av det forholdsvis lave beløpet vi investerer. Man skal være kritiske til hva vi bruker skattebetalernes penger til, men her tror jeg formål er bra, sier Chaffey.

Les også

Siste fra Økonomi

Dette må gjøres

Alle nye IKT-løsninger som utvikles må være universelt utformet fra 1. juli 2014. Eksisterende løsninger skal følge kravene om universell utforming innen 1. januar 2021.

Det er laget 35 kriterier for universell utforming av IKT som må oppfylles.

Kriteriene omhandler blant annet forstørring av tekst, teksting av lydfiler, rekkefølgen på nettsidens innhold, og bruk av farger.

Kravene gjelder for private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner som bruker nettsteder eller automater som hovedløsning for å henvende seg til befolkningen.

Ifølge Difi kommer tilsynsvirksomheten i praksis til å omfatte omtrent 80.000 av landets nesten 600.000 virksomheter.